|
 |
Arkitekt, billedhugger, maler
og
grafiker
Andreas Friedrich
Wilhelm von Hanno (1826-1882) fikk sin innledende utdannelse i Hamburg hos
arkitektene Gensler og Heilmann 1840-1843, mens han helt frem til 1848 var i lære
hos arkitekt Alexis de Chateauneuf (1799-1853). Hans opplæring ble gjennomført
meget grundig og omfattet tegneundervisning i monumental-arkitektur, murerlære,
treskjæring, modell- og billedhuggerarbeid, samt flere studiereiser i
Tyskland, kombinert med praksis hos murmester I. P. Geyser i Hamburg og som
byggekontrollør hos byggmester K. Pallenberg i Köln 1849-1850, foruten mindre
arbeider for byggmester Schmidt i Mülheim og Kölnerdomens byggmester E. F.
Zwirner.
|
|
Med W. von Hannos aktive deltagelse i gjenoppbyggingen av
St. Petri kirke etter den store bybrannen i Hamburg, er det ikke uten grunn at
Chateauneuf anså sin unge elev som særlig skikket til å bistå ham med oppførelsen
av Trefoldighetskirken i 1850. Etter et mangeårig hardt arbeidspress fikk
imidlertid Chateauneuf hjerneblødning og nedbrutt forlot han Christiania på
sensommeren. Dette førte til at den 24 årige von Hanno ble assistent hos den
12 år eldre og erfarne arkitekt Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887). Samme år
som grunnstenen for Trefoldighetskirken ble nedlagt, etablerte de i 1853 et
kompaniskap som varte frem til 1862 da konkurransen om Grønland kirke ble
utlyst.
Naturlig nok ble arbeidet med
Trefoldighetskirken en stor og krevende oppgave for den unge von Hanno. Med den
store trygghet som Schirmer ga ham i ryggen, endte videreføringen av
Chateau-neufs storslåtte og originale ideer med et endelig kompromiss, fastlagt
av byens eget bevilgningsgrunnlag. Dette innebar en økning fra 80.000 til
150.000 Spd, og som til sammenligning var 10 ganger mer enn kostnadene til St.
Olavs kirke (1853-1855). I pakt med samtidens sterke impulser fra Tyskland
utarbeidet Schirmer og von Hanno typetegninger for fengsler i Norge. På
Akershus festning oppførte de 1860-årene en rekke byggverk av nyskapende
monumental nytte-arkitektur. Magasinbygningene, Verkstedet og Artilleristallene
er her fremstående eksempler.
Takket være kontakten med impulser fra
hjemlandet, ble oppførelsen av Grønnland kirke, skole og brannstasjon
(1864-1869) von Hannos første store og selvstendige oppgave. Hans viktigste
byggverk i senere oppdrag ble utført i puss, som Gjertsens skole (1868), Oslo
Militære Samfund (1876) og Norges Geografiske Oppmåling (1876-1879). Disse
bygg adskiller seg fra Schirmers særpregede og nøkterne teglstensarkitektur
gjennom en utstrakt bruk av pussede flater, profiler og ornamenter med islett av
huggen sandsten. Med omfattende kunnskap i utøvelsen av sitt fag står von
Hanno frem som en verdig utøver av i sin samtids arkitektur med historismen som
grunnlag. Han var en mangfoldig og begavet utøver i kombinasjonen av arkitekt
og billedhugger. Ved siden av at han hugget mange gravmonumenter og drev en
ettersøkt tegneskole, ble han jevnlig benyttet som grafisk illustratør i
samtidens nyhetsblader. Særlig kjent ble han for posthornets design på våre
frimerker (1872), - og det er en verdensrekord at samme motiv fremdeles blir
benyttet.
Wilhelm von Hanno ble gift 1859 med Maria Therese
Pallenberg (1827-1898), og sammen skapte de en stor og gjestfri selskaplighet i
sitt hjem, først i St. Olavs gate 3 og senere i St. Olavs gate 7-9, hvor hans
atelier også ble tilflyttet, dog uten tegneskolens tilbygg. Som sin lærer og
mester, døde von Hanno sannsynligvis av hjertebesvær 55 år gammel.
|