VINNERUTKASTET
FRA ARKITEKTKONKURRANSEN
Førstepremie: Nordenfjeldske Arkitekturdesign
v/Siv.Ark.Ronn A.Emil Bakke og Stud.Arch.NTNU Frode Smørdal
( Denne presentasjonen er laget av Byens Fornyelse basert på kopisett
mottatt fra Trondheim Kommune. )



FRA ARKITEKTENES EGEN BESKRIVELSE AV VINNERUTKASTET
"AGORA PLURALIS" SOM INNGIKK I DERES INNSENDTE MATERIALE.
Problemstilling
Går det an å bygge utifra nåtidens premisser uten å kontrastene gammel bebyggelse
til himmels? Går det an å innpasse ny bebyggelse til gammel uten at det nye ser ut som
falske kopier?
Intensjon
Å etablere en bebyggelse på Bakklandet som tar opp i seg eksisterende kvaliteter på
stedet og som videreutvikler disse i forhold til nåtidens krav til boform.
Å gi bygningene et stedstilpasset uttrykk som er en videreutvikling og en foredling av
den gamle bebyggelsen i tråd med dagens muligheter og preferanser.
Å tilrettelegge for en mest mulig variert bosetning med mange alternative
leilighetstyper. Dette for å bygge opp om det pluralistiske miljøet som eksisterer i
dag, og som er basert på at alt fra småbarnsfamilien via pensjonistparet og til den
enslige student integreres i ett miljø.
Løsning
-Situasjon
Bygningene legges ut lineært langs gata for å underbygge gatas lukkethet og
intimitet. Grunnform fra eksisterende bebyggelse videreføres som generell regel. Unntak
legges inn i tre punkter som er spesielle for den overordnede situasjon, og bearbeides i
forhold til dette.
På hjørnet av brubakktomta etableres et punktuelt fokuspunkt for å "feire"
Bakklandets viktigste knutepunkt/hjørne og for å skape en ren overgangavslutning av de
to markante retningene. Det meste av hjørnets bygningsmasse på grunnplan gjøres
offentlig tilgjengelig og legges ut til kommersielle formål, med kafe og to
nisjeforretninger med felles inngang og sirkulasjon på grunnplanet. Et "minisenter'.
I krysset ved Lillegårdsbakken settes inn et "ledd" for å markere
overgangen mellom det gamle og det nye, for å åpne mot parkeringsplassen, og for å ta
opp retningsforandringen i gata. Leddet gjøres offentlig tilgjengelig og legges ut til
handels- og kontorvirksomhet.
Bebyggelsen i Lillegårdsbakken avsluttes med et tverrstilt rektangulært volum, som
foreslås til fellesareal for leilighetene.
Prinsipp: Variasjon over samme repetetive grunnkonsept. Små avvik fra den generelle
regel, mangfold innen en "fast" typologi. Hovedhenvendelse mot gata og inngang
via portrom. Autonomitet: Marginale forskjeller skaper mangfold og egenidentitet.
Kombinasjon av bolig og forretningsvirksomhet, tradisjonsbaserte nisjevirksomheter.
Kombinert med mange alternative planforslag sikrer dette fleksibilitet og variasjon i
bosetningen.
- Boligene
Løsningsforslaget innehar 6 alternative boligtyper, fra 29m2 til 101m2, totalt 20
boenheter. Disse kan prinsippielt stokkes og fordeles vilkårlig i den totale
bygningsmasse etter behov og plass. Den viste fordelingen er bare en illustrasjon på en
av mange kombinasjonsmuligheter.
"Skiven" danner hovedfokus i fasaden. Treskiven er innført for å dra ned
dimensjonene i forholdet til gata og dennes brukere. Skivern er gjort så tett som mulig,
for ytterligere å knytte boligene sammen med de tette fasadene i Bakklandsbebyggelsen.
Lyset slippes inn på sidene, over. og gjennom åpninger.
Detaljeringen er nøktern, med begrenset bruk av materialer. Nøkkelord er
tidsbestandighet og enkelthet. Beskjedne dimensjoner sikrer innpass i konteksten.
Sportsboder/ekstra boder kan lett innpasses i bakgård, ellers gir de to meter brede
portrommene god plass for sykler, barnevogner og lignende bruksgjenstander til daglig
bruk.
Materialbruk
I materialvalget tar løsningsforslaget for seg eksisterende materialer i området og
bearbeider disse i forhold til dagens teknologi og muligheter, og i forhold til ønsket om
å dyrke frem et arkitektonisk uttrykk som står til den aktuelle situasjon og funksjon,
og til nåtid og kontekst.
Hovedmaterialene som blir brukt er tre, stein og glass.
Skiven er kledd med stående panel lagt kant i kant.
Boksen på hjørnet av Brubakktomta kles med trespiler. Trappehusene kles med trepanel
på vegger og tak og fremstår som en boks, et møbel i bakgården.
På taket brukes kvadratisk kuttet skiferplate.
Felleshuset får singel på taket, mens hjørneboksen ved Brubakken får tredekke til
å gå på.
I portrommene brukes betongplater. Platene flettes et stykke inn i fortauet utenfor for
å markere inngangene. I bakgården legges et tredekke som blir avgrenset av hhv.
boligene, terrenget og nivåforskjellene. Portromsdørene utføres i svartmalt stående
rundstål.
Konstruktivt er korte spenn holdt som utgangspunkt for å sikre en rasjonell
trehusbygging med bærende tverrveger (brannvegger) Det er benyttet åstak som
hovedbæring, noe som muliggjør utnytting av loftsetasjene og skrå himlinger som bidrar
ytterligere til å skape rom og luft.
|