Arkitektens beskrivelse av det alternative utbyggingsforslaget på Tullinløkka.
( In English )
Den store arkitekturdebatten våren 1997
dreiet seg om hva slags ny bebyggelse man ønsker på Tullinløkka i Oslo. Et team av
arkitekter og planleggere ledet av skipsreder Petter Olsen lanserte i forbindelse med
arkitekturutstillingen "BYENS ROM", i Rådhusgalleriet i Oslo, et alternativ til
vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen som har vært avholdt for en utbygging på
Tullinløkka. Dette nye og tradisjonsbaserte forslaget vakte en storm i arkitektkretser og
ble i publikasjonen "Byens Fornyelse" begrunnet slik fra arkitekten, Piotr
Choynowski:
"Dette prosjektet representerer en alternativ tilnærming til det svært
omdiskuterte resultatet av en nylig avholdt konkurranse, som er den andre i rekken, for et
av Oslos viktigste sentrale områder. Oslos bysenter er organisert langs en hovedakse som
strekker seg fra Slottet til Sentralbanestasjonen. De viktigste bygninger og institusjoner
som er av grunnleggende betydning for et sivilisert samfunns er plassert langs denne
aksen: Slottet, Universitetet, Nasjonalteatret, Stortinget og Domkirken. Litt til siden
for denne aksen, bak Universitetets hovedbygning, ble to viktige museumsbygninger oppført
rundt slutten av det forrige århundret. Det åpne området mellom dem, som alltid er ment
benyttet til museumsutvidelser, er blitt gjenstand for mye strid de siste årene. På
tross av de mange forslagene om hvordan det kan brukes og utvikles, anvendes området
fremdeles som parkeringsplass. Denne siste konkurransen, med et program som gjenspeiler
nesten total forvirring, la opp til det som i realiteten ville blitt en
administrasjonsblokk for de to museene. Resultatet ville blitt en permanent ødeleggelse
av stedets monumentale potensiale. Det er ikke overraskende at forslagene som ble
innlevert ikke tilfredsstilte noen, og at debatten fortsetter. Vi forkaster programmet for
denne siste konkurransen som irrelevant, og foreslår heller at en minnehall til ære for
Norges største kunstner, maleren Edvard Munch, skal reises på stedet. Denne bygningen
ville bli formet rundt og være legemligggjørelsen av den mest sentrale delen av Munchs
verk -,"Livsfrisen". Dette er ikke et vilkårlig forslag. Intensjonen er at
dette skal bli et fundamentalt komplement til hans tematisk sett beslektet store verk i
dekorasjonene i Universitetets Aula, som grenser direkte opp mot stedet. Selve frisen, som
består av tre grupper malerier, Kjærlighet, Angst og Død", er både en
gjenspeiling av kunstnerens fokusering på menneskets skjebne og hans eget eksistensielle
credo. Den er også kjernen i Munchs livsverk, med hans mest berømte maleri, -Skrik., som
en del av den. Vi foreslår at bygningen skal ha form som en rotunde, en form som
uttrykker den tidløse karakter og varige gyldighet av dette Munch-verket. Vi foreslår
videre at bygningens det utforming skal ta opp i seg det språk som er brukt i den
nærliggende universitetsbygningen, som i seg selv er et av Norges viktigste monumenter,
skapt gjennom felles innsats av den norske arkitekten Christian H. Grosch og den mest
berømte arkitekt i sin tid, Karl E Schinkel.
Ved å plassere "Edvard Munchs Hall" mellom to eksisterende museer, tar vi
sikte på å tilføre en komposisjon som i dag mangler fasthet og klimaks. En ny
akse, loddrett på hovedaksen, og som strekker seg fra Nasjonalteatrets kuppel via
Universitetets hovedsøylegang og auditoriet innenfor til den nye foreslåtte "Edvard
Munchs Hall", vil således bli etablert.
 Modellen
fra utstillingen
Ved å lede gaten som nå krysser plassen under jorda, kan man skape en ny plass mellom
Universitetets auditorium og Edvard Munchs Hall". For å kunne frembringe et
overgangsrom mellom Universitetets buegangshage og den urbane organismen rundt den, er
hensikten å dekke plassen med grus eller stein lagt i et mønster, og omsluttet av
søylepopler. Poplene ville da delvis avskjerme de to dominerende bakre forhøyningene på
de eksisterende museene, uten å skjule dem. Bygningen består av selve rotunden, med
samme kuppelform som det romerske Pantheon, hvor frisen vil bli utstilt på hovedplanet
under den sfæriske kuppelen.
Rommene forbundet med hovedsylinderen er tiltenkt samlinger av de grafiske arbeidene
tilknyttet frisen, og den innvendige dekorasjonen av rotunden vil være spartansk, for å
fremheve bygningens tiltenkte monumentalitet, i samsvar med ånden i det planlagte
innholdet. De to sidepaviljongene vil inneholde omtrent 2.000 kvadratmeter kontorlokaler,
og en underjordisk forbindelse med de to museene kan opprettes. Øvrige arkader for
utstillings-, møte-, lagrings- og publikumsformål med butikker, restauranter, gallerier
osv., og parkeringsmuligheter, kan etableres under jorden ved å grave ut hele området -
omtrent 13.000 kvadratmeter.
Teamet:
Prosjektidé og initiativ - Petter Olsen
Arkitektonisk idé og ledelse - Petter Olsen
Utforming og utførelse - Arkitekt MNAL Piotr Choynowski
Rådgivende assistanse - Arkitektene MNAL Jappe Nielsen og Geir Helland
|
