| INFORMASJON OM UTSTILLINGEN "EDVARD MUNCHS HALL TULLINLØKKA"
GALLERI TONNE, KRISTIAN AUGUSTS GT.
12 / 15.OKTOBER TIL 12. NOVEMBER 1997

ET NYTT LANDEMERKE I OSLO
Utstillingen "Edvard Munchs Hall, Tullinløkka" presenterer med
tildels overraskende virkemidler forslaget fra Petter Olsen og Piotr Choynowski om et
museumsbygg i klassisk stil på Tullinløkka. "Byens Fornyelse" som arrangerer
utstillingen ønsker å vise både de arkitektoniske løsningene og forslaget om bruk av
bygningens kuppelhall til Edvard Munchs viktigste verk; "Livsfrisen".
Utstillingen viser dessuten Tullinløkkaprosjektets tilknytning til en internasjonal
arkitekturbevegelse som fokuserer på tradisjonsbaserte forbilder og lokale
byggetradisjoner. Det vises norske eksempler som bekrefter at det idag finnes alternativer
til en modernisme preget av internasjonale motestrømninger.
SAMARBEIDET SOM IKKE BLE NOE AV
Det alternative forslaget til nybygg på Tullinløkka ble første gang presentert
under utstillingen "Byens Fornyelse" i Rådhuset i april. Mange etterlyste en
mulighet til å sammenligne "Edvard Munchs Hall" med vinnerutkastet fra
Statsbyggs arkitektkonkurranse. På initiativ av Rådhusgalleriet ble det avtalt mellom
Statsbygg og Byens Fornyelse å arrangere en felles utstilling av de to prosjektene. Det
viste seg umulig å finne plass i Rådhuset. Etter forslag fra Statsbygg bie det enighet
om å prøve å flytte utstillingen til Nasjonalgalleriet. Men Nasjonalgalleriet ga
overfor Byens Fornyelse klart uttrykk for at det "ikke kom på tale" å stille
ut Olsen/Choynowskis forslag. Museet ønsket istedet en utstilling som kunne bidra til å
fremskynde realiseringen av Statsbyggs prosjekt. Senere har Statsbygg begrunnet
avlysningen med at man nå vil lage en utstilling om reguleringsarbeidet . Det kan virke
som om den egentlige grunnen var Nasjonalgalleriets ønske om at Statsbygg skulle bryte
samarbeidet.
Gjennom avlysningen fratok man interesserte Osloborgere muligheten til å se begge
forslagene. Dette fremstår som uklokt i en situasjon der det er kommet sterk kritikk mot
Statsbyggs forslag fra mange kanter, bl.a. Byutvikiingskomiteen og Byantikvaren.
Statsbyggs utstilling av vinnerutkastet åpner i Nasjonalgalleriet 16. oktober. For å gi
publikum mulighet til å sammenligne prosjektene har vi valgt å arrangere en egen
utstilling viet "Edvard Munchs Hall". Galleri Tonne holder til rundt hjørnet
fra Nasjonalgalleriet. Åpningstidene er sammenfallende med Nasjonalgalleriets. Publikum
kan dermed med letthet oppsøke begge utstillingene
STORE MODELLER OG NY UTFORMING.
De mest iøynefallende innslagene i utstillingen er to nye modeller i stort format.
Den ene viser Tullinløkka med "Edvard Munchs Hall", de to eksisterende museene
og aulaens fondvegg rundt en plass innrammet av søylepopler. Modellen er ca. 4 x 4 meter.
Den andre modellen viser interiøret i den foreslåtte kuppelhallen med ca. 30
Munchmalerier tilhørende "Livsfrisen" montert som reproduksjoner . Modellen er
i størrelse 1/10 og 3,5 meter høy. Publikum kan gå inn i den og få et inntrykk av
hvordan det vil oppleves å vandre i kuppelhallen og se Munchs hovedverk samlet i tråd
med kunstnerens egne ønsker. Til utstillingen er det også laget nye varianter av fasaden
og kuppelen. Samtidig vises det muligheter for å øke gulvflaten uten at hovedinntrykket
forandres.
ENDELIG ET HJEM FOR MUNCHS HOVEDVERK?
Gjennom store deler av livet arbeidet Munch med "Livsfrisen", et
helhetlig verk om menneskelivet inndelt i sekvensene "Kjærlighet",
"Angst" og "Død". Munchs mest kjente motiver, som "Skrik"
og "Madonna" inngikk i dette verket som han håpet å få utstilt i en egen
bygning. Det lyktes aldri Munch å realisere drømmen. Det siste forsøket kom på
30-tallet, da bl.a. Dagbladet gikk sterkt inn for at "Livsfrisen" skulle få
plass i Oslo Rådhus. Rådhusarkitektene Arneberg og Paulsson støttet planen, men heller
ikke den gang ble Munchs visjon virkelighet.
Et diasprogram presenterer "Livsfrisens" sentrale plass i Munchs kunst, og
skisserer hvordan en samlet visning på Tullinløkka både kan bli en verdig markering av
Munchs betydning som kunstner og en turistmagnet for Oslo. De aller fleste av motivene i
"Livsfrisen" finnes i Munchmuseet eller Nasjonalgalleriet ( i alt mer enn 30
malerier og ulike varianter ). Prosjektet kan dermed realiseres ved et samarbeid mellom de
to museene. En samlet visning i "Edvard Munchs Hall" behøver ikke nødvendigvis
bety permanent flytting av bildene. "Livsfrisen" kunne vises i sommermånedene.
Resten av året kunne hallen brukes til andre kunstutstillinger, for eksempel store
internasjonale vandreutstillinger som i dag ofte går Oslo hus forbi.
EN FORFEILET ARKITEKTKONKURRANSE
En slik publikumsrettet bruk av Tulliniøkka står i sterk kontrast til Statsbyggs
prosjekt. I henhold til premissene for arkitektkonkurransen er det aller meste av arealet
i vinnerutkastet disponert for museenes interne behov som kontorer og verksteder. Etter
vår mening kan disse behovene dekkes i næringsbygg i området. Ska Tullinløkka
bebygges, må det være for å berike Oslo med et monumentalbygg viet offentlig visning av
kunst. Premissene for Statsbyggs arkitektkonkurranse fremstår idag som uakseptable og
uaktuelle. Det var ingen offentlig debatt om hvilke retningslinjer som skulle gjelde. Man
tok ikke hensyn til de nye perspektivene som kommer frem i Museumsmeldingen. Mye tyder på
at store deler av Oldsaksamlingen om noen år flyttes fra Tullinløkka, kanskje ved en
samlokalisering med et Middelaldermuseum i Gamlebyen. Tullinløkka kan dermed planlegges
først og fremst for å ivareta Nasjonalgalleriets behov. Det kan legges opp til et mindre
og hovedsakelig publikumsrettet nybygg.
Modellen
fra utstillingen
Debatten det siste året har også vist at det er stor skepsis i opinionen og blant de
folkevalgte til det modernistiske stilvalget som preger vinnerutkastet. To
Gallupundersøkelser i vår viste at flertallet ønsker et nybygg i en tradisjonsbasert
stil tilpasset de gamle bygningene i området. Konklusjonen må være at man avviser
Statsbyggs prosjekt og åpner for andre løsninger.

Sterke faggrupper tilknyttet museene og Universitetet presser på for å få realisert
vinnerutkastet så snart som mulig. Man kan forstå deres ønsker utfra dagens vanskelige
arbeidsforhold og plassmangel. Men vårt utgangspunkt er at Tullinløkka langtfra er noen
bakgård og tomtereserve for de eksisterende museene. Oslo har på Tullinløkka mulighet
til å etablere en vakker ny plass preget av helhetlig arkitektur. Et nytt museumstilbud
kan berike hovedstadens kulturliv og bli en turistmagnet for Norge. Tiden er inne for en
fordomsfri diskusjon om hvordan vi skal utnytte dette unike området. Vinnerutkastet fra
arkitektkonkurransen bør anses som et utgangspunkt for debatten, ikke en konklusjon.
Forslaget om "Edvard Munchs Hall" er et bidrag til denne debatten.
Galleri Tonnes adresse er Kristian Augusts gt. 12. Åpningstider: Mandag, tirsdag
onsdag og fredag kl. 10- 18. Torsdag 10-20. Lørdag og søndag 10- 16.
"BYENS FORNYELSE", er et forum for tradisjonsbasert arkitektur,
etablert av gruppen som arrangerte utstillingen ved samme navn i Oslo Rådhus i april.
Rekordmange mennesker - ca. 10.000 - besøkte utstillingen, og den utløste en
arkitekturdebatt som ennå pågår etter mer enn 115 artikler i Osloavisene. Tiden var
overmoden for et oppgjør med modernismens dominerende rolle i utformingen av våre byer
og tettsteder. "Byens Fornyelse" vil bidra til å fremme tradisjonsbaserte
alternativer.
|