STENSBAK-GÅRDEN  

Byggeteknikk  
Av rådgivende ingeniør Einar Lund Prestrud, Dr.techn. Kristoffer Apeland AS

Etter den andre brannen sto bare ytterveggene, hovedtrappehuset, enkelte tverrvegger og deler av kappehvelv-dekket over kjelleren igjen. Enkelte partier av de gamle veggene mot naboeiendommene var så skadet og ute av lodd at de ble besluttet revet. Det var behov for omfattende vurderinger av de gjenstående bygningsdelenes stabilitet, og provisoriske avstivninger ble montert i betydelig omfang. Heldigvis var hovedtrappehuset tilnærmet inntakt, og dette representerte et viktig stabiliserende element som andre bygningsdeler kunne stages mot provisorisk.

De gjenstående bygningsdelene av tegl hadde fått omfattende skader av varme og slukkevann. De innerste 10-15 mm av veggene satt mer eller mindre som løse skall og den gamle mørtelen mellom steinene hadde mistet mye av sin fasthet. Mursentret ble engasjert for å vurdere teglens og fugenes tilstand, og de konkluderte med at steinen var brukbar, men at fugemørtelen var så dårlig at veggene ikke lenger hadde noen bøyestrekkfasthet. Mørtelen var imidlertid fortsatt i stand til å oppta rene vertikalbelastninger i et visst omfang. Etter Mursentrets anvisninger ble de løse teglskallene hugget av, og det ble montert opp standard armeringsnett langs innsiden av alle yttervegger og langs øvrige gjenstående veggflater. Nettene ble festet til veggene med små klebeankere. Deretter ble alle veggflater slemmet og pusset slik at man endte opp med en armert forsterkningspuss som er bolteforankret til veggene.

Ifølge gamle tegninger skulle bygget være fundamentert på store steinheller. Det vi fant, var imidlertid en hel støpt 400-800 mm tykk uarmert bunnplate av mager betong med en del sparestein. Grunnen under huset er for det meste en middels fast leire, mens den bakerste delen av huset står på alun. Vurderinger konkluderte med at den gamle fundamenteringen fortsatt kunne fungere forutsatt at byggets totale laster ikke økte. Enkelte partier i de bakre delene av bygget fikk imidlertid nye bunnplater av armert betong. Dette gjelder områder hvor kjellergulvet måtte senkes for å skaffe nødvendig volum til nytt teknisk rom samt områder hvor konstruktive endringer av bygget gjorde ny bunnplate naturlig.

Det var ikke aktuelt å bygge huset opp igjen med nye bjelkelag av tre. Som nevnt foran, var det avgjørtende å unngå å øke byggets totale fundamenteringsbelastninger, og dette gjorde betong og elementer av betong eller lettbetong uaktuelle som materialer i de typiske etasjeskillerne. Man valgte å bygge huset opp igjen med hovedbæresystem av søyler og takrammer i brannbeskyttet stål. Bæresystemet er satt fritt innenfor ytterveggene slik at veggene ikke påføres innspenningsmomenter fra etasjeskillerne. Selve dekkene er utført som bjelkelag med lettbjelker av stål tynnplateprofiler og mineralullisolasjon mellom. Bjelkelaget er lagt på ståldragernes undergurter slik at dragerne ikke bygger ned under himlingene og forstyrrer gårdens interiører. På bjelkelaget ligger det undergulv av sementsponplater, et nytt 25 mm lag mineralull og flytende gulv av gips- og sponplater. Himlingene er av doble gipsplater. Dette gir lette dekkekonstruksjoner med gode lyd- og brannegenskaper. Det var imidlertid ikke mulig å tilfredsstille forskriftenes formelle brannkrav fullt ut med disse konstruksjonene og bygget er derfor fullsprinklet. Taket har i prinsipp samme oppbygging som dekkene. Nye deler av dekke over kjeller er utført som vanlige armerte betongdekker.

De gamle fasadene er forankret inn til nye stålsøyler dels med gjennomgående bolter og dels med klebeankere. Vindkrefter overføres gjennom stålkonstruksjonene til dekkene og videre som skivekrefter gjennom tverrgående vegger av tegl til grunnen. Takrammene er de eneste konstruksjonene som bæres direkte av de gamle ytterveggene. Disse lastene kunne plasseres midt på veggene og gir et ønsket sentrisk vertikaltrykk som bidrar til å stabilisere veggene.

Mot gårdsrommet og i byggets bakre deler er alle ytterveggene nye. Disse veggene er utført som 1-1¹/₂ steins tykke vegger i bærende murverk med innvendig isolasjon. Veggene mot gårdsrommet er utført som isolerte skallmurvegger med massive teglsøyler mellom vinduene. Det massive søyletverrsnittet er nødvendig for å gi veggene nødvendig lastkapasitet.

Tilbake til hovedsiden om Stensbakgården
  

Foto: Gården brant helt ut

Stiftelsen Byens Fornyelse
Editor: Audun Engh, St.Olavs gate 9 N-0165 Oslo,  Norway  Tlf: +47 22363710  Fax: +47 22363720
E-post: audun.engh@byen.org   webmaster: www.okkenhaug.com

Til første side  | Bakgrunn |  Nettverket  |  Arkitektur  |  Byplan  |  Utstillinger  |   Prosjekter  |  Nytt  |   International