|
STENSBAK-GÅRDEN |
||
 |
||
|
Arkitektens beskrivelse Av arkitektene Eivind Eriksen og Ingunn Ramsfjell i Arkitekt MNAL Eivind Eriksen Eiendommen Youngstorget 5, oppført i 1898, er tegnet av arkitekt K. Rivertz, og den har fått betegnelsen «et forretningspalass med fargerik fasade i gul tegl og malt puss». Denne betegnelsen fremkommer i boken «Arkitekturguide for Oslo». Noe av det karakteristiske ved eiendommen, som fasadeveggene mot Youngstorget og Torggaten, var heldigvis såpass inntakte etter brannene at disse kunne danne grunnlaget for gjenreisingen av «Forretningspalasset» på Youngstorget 5. Hovedgrep Under utviklingen av prosjektet, ble det funnet frem fra forskjellige arkiv, bymuseet o.l. bilder og tegninger som viste bygningens opprinnelighet, også med hensyn til detaljer. Som det vil fremgå av fotografier, er den nye formen på bygningen nært opp til den gamle både i planer og fasader. I og med at ytterfasadene mot Youngstorget og Torggaten kunne beholdes, betydde det også at etasjehøydene ble bestemt. De nye gårdsfasadene er blitt pusset/slammet og malt slik som tidligere. Gårdsrommet vil være en viktig del av bruksplanen. Det ble holdt flere møter med Plan- og bygningsetaten samtidig med innsending av byggemelding, slik at de har vært orientert om den form og karakter som er lagt til grunn for gjenoppbyggingen. Fra etaten ble det klart bestemt at det ikke måtte bygges høyere enn tidligere topp møne, og at takutformingen innordnet seg de tidligere arker og oppbygg. Planløsning Den tidligere planløsningen er i hovedsak lagt til grunn i gjenoppbyggingen i og med de gjenstående gatefasadene og at samtlige tre adkomster til eiendommen beholdes. Inngang til gårdsrommet er flyttet èn akse og blir liggende inntil nabogården i Torggaten. Dette for å få bedret utnyttelsen av 1. etasje - særlig hjørnet Torggaten-Youngstorget, samt at gårdsrommet får en bedre utforming. Hovedadkomst til kontorene er via portrommet til adkomst hovedtrapp og ny heis. Hovedtrappen vil nå bli en fri, åpen trapp med vinduer ut mot gårdsrommet, og med heis på felles repos. Eiendommen får et trapperom til - som biinngang/rømningsvei. Denne er lagt med adkomst som tidligere fra Pløensbakken. Den tredje adkomsten er på hjørnet Torggaten/Youngstorget med inngang til butikkarealene. Denne er prosjektert til å betjene to etasjer, U. og 1. etasje. Det kan her legges til at bygningens grunnflate nå er økt noe i forhold til det opprinnelige ved at gårdsrommet har fått en litt annen og enklere form, og med adkomst til vareheis for forretningsetasjene. Tidligere mønehøyde er lagt til grunn for bygningens totale høyde, men takvinkelen fra møne og inn mot gårdsrommet er kun ca. 5 grader, for derved å få en etasje til med vinduer inn mot denne. Her i denne etasjen er også bygningens kantine tenkt plassert med vinduer mot syd, takterrasse og mye lys. På denne måten vil også bruksarealet av eiendommen øke i forhold til tidligere, noe som også kan forsvare avgjørelsen om gjenoppbygging av eiendommen som «restaureringsarbeide». Det kan også legges til at det tekniske deles opp i 3 mindre tekniske rom. Dette for å ha kortest mulig vei og dermed mindre dimensjoner på kanaler, samt at det er enklere å innpasse disse rommene i planløsningen når de er mindre. Det vil være ett teknisk rom i U. etasje, under gårdsplass, og 2 tekniske rom på loft - ett i hver ende av bygget. Materialbruk Fasadene mot Youngstorget og Torggaten er de to fasadene som er mest fremtredende, og har dermed fått mest mulig «riktig» behandling i forhold til sin opprinnelse. Huggen og slipt granitt og Labrador-sten er fremskaffet, blant annet fra samme stenbrudd i Tønsberg som opprinnelig, og de partier av fasadene som ble mest skadet, er blitt utskiftet. Tegl er reparert/skiftet, pussen gått over, og alle vinduer utført som trevinduer med oppdeling, utforming og malt i farger som opprinnelig. Dørene i fasadene - butikkinngang, trapperomsinngang, til balkonger og portromsdør, er likeledes ført tilbake til sin opprinnelige form og utført i treverk med profilering og farger/behandling som tidligere, før de siste «moderniseringer» lenge før brannene. Vinduer i gårdsromsfasadene er også utført som trevinduer med opprinnelig oppdeling/utforming og fargesetting som er riktig for denne form for bygning. Trapperomsvinduene sitter igjen i en buet, murt trapperomsvegg, oppdelt og utført som tidligere vinduer. Det ble under restaurerings- og rivearbeidene funnet og tatt vare på en del gulvfliser fra tidligere portrom, 1. og kjelleretasje. Disse er møysommelig renset/restaurert og benyttet til gulvkledning i de nye butikklokaler i 1. etasje. Utvendig er taket utført med samme detaljering som tidligere tak, med tårn, arker og beslag som før. Taktekkingen er utført av falsede plater i zink. Dette både på tak mot Youngstorget og Torggaten, samt mindre tak i gårdsrom. Det er et krav fra Plan- og bygningsetaten, såvel som fra Byantikvaren at det ikke skal forefinnes oppstikk over denne takflate, noe som det heller ikke gjør. Innvendig Under prosjektering ble det fra arkitektens side tegnet ut et kontor som en typisk løsning med hensyn til konstruksjon av ventilasjon/kjøling, sprinkling, samt belysning. Dette for å ha kontroll med de tekniske anlegg, som en integrering i himlingen, dog med et klassisk uttrykk. Denne uttegning i målestokk 1:20 og 1:5 for også å få inntegnet profilert listverk, dører, materialer og farger. Det ble også bygget et prøverom i full målestokk med alle materialer, farger samtidig som de tekniske anlegg ble testet og bestemt. Dette prøverommet har vært tilgjengelig for alle impliserte i hele byggeperioden. For at bygningen skulle gjenreises som en restaurering, burde dette også være gjeldende for materialvalg og utforming, innvendig såvel som utvendig. Det vil si at den bygningen man nærmer seg utenfra, kommer man også inn i. Dette går ikke utover praktiske, funksjonelle løsninger eller vanskeliggjør vedlikehold. Den tidligere etablerte etasjehøyden er også en god dimensjon for bygningen med romslige kontorarealer dimensjonert i forhold til eksisterende vindusåpninger. Hovedtrapperommet er utført i samsvar med slik trappene var utført opprinnelig, og slik som disse ofte var i by-/forretningsgårder fra denne tiden, konstruksjon i stål. Trapperekkverk er utført i samme type som opprinnelig med profilert håndlist og dreiete meglere. Trinn består av kompakte tretrinn. Dette gjelder også de øvrige trappene; bitrapp og intern trapp i butikklokale. På reposer i hovedtrapp legges fliser i mønster. Det samme også foran heis. heisstol er også utført med innvendig profilert treverk og messing. Gulvene i kontoretasjene er for kontorenes del parkett, type Iroko, en ikke for lys tresort, og med teppebelagte korridorer for å dempe lyd ved fottrinn. Alle gulv og vegger på toaletter er fliskledt med flistyper og border av samme karakter som fra bygningens tidsepoke. Himlinger i kontorene består av et fast himlingsfelt som er omkranset av en «utforing». All teknisk ventilasjon og sprinkling er innebygget i denne tekniske føringskassen, slik at dette ikke blir noe fremmedelement i rommet. Samtidig er det langs denne lagt indirekte takbelysning. Forøvrig er det også lagt inn profilert listverk, dør- og vindusgerikter - alt hvitmalt slik det opprinnelig var. Varmekilden (radiator) er innkledd i brystning under vinduer med varmespalter og åpninger i perforerte stålplater, og med el.kanaler innbygget i overkant fotlist. Lysarmaturer i tak er utformet som pendelbelysning og med plassbelysning på alle arbeidsplasser. Armaturene har karakter som harmonerer med rommet og fargene. Hovedbelysning som indirekte takbelysning. Veggen - fra gulvlist til «taklist», som er trukket noe ned på veggen - er det finmasket glassfiberstrie, malt i farger og satt sammen med et tilsvarende gardinvalg. Alle innvendige dører er av karakter med profilerte speil, og som innfrir vanlige lydkrav. For butikkarealenes del er utformingen av disse dels slik den i all hovedsak er for kontoretasjene. Dette for eksempel for det tekniske som er lagt i føringskasser langs yttervegger/søyler, radiatorkasser og belistning. Dels er det blitt et resultat av samarbeid med leietaker. En viktig detalj som
tidligere har vært nevnt, er at belysning og vindusutforming - fra
innsiden - også vies oppmerksomhet slik at bygningen utenfra fremstår
som en helhet uten at butikkarealene skiller seg ut som et fremmedelement. |
||
| Foto: Gjenoppbyggingen | Foto: Den gjenreiste gården | |
|
||
Stiftelsen
Byens Fornyelse |
||
|
||
Til første side | Bakgrunn | Nettverket | Arkitektur | Byplan | Utstillinger | Prosjekter | Nytt | International |
||
