|
Illustrasjoner
Siv Ark Bjerve og Sødal MNAL NPA,
Tilbake
St. Olavsgt.7 0165 Oslo
Plan
og Bygningsetaten
Trondheimsvn 5
0561 Oslo
Oslo
20.3.2001
Ang
høring Bjørvikaplan
Det
vises til kommentar til de fire planutkastene innsendt av Byens
Fornyelse ved Audun Engh 25.11.00. (Kopi vedlagt)
Vi
kan definere 2 hovedmålsettinger for Bjørvikaplanen:
1
- Gjenopprette kontakten mellom de Østlige bydeler og fjorden
2 - Gjøre Middelalder-Oslo synlig for Oslos befolkning og turister.
Sekundære målsettinger som å skape en attraktiv ramme for operaen,
skaffe byggegrunn for næringsbygg og boliger samt å bedre
trafikkflyten kan evnt. løses på andre måter eller andre steder i
byen, og bør ikke komme i veien for hovedmålsettingene.
Forslag
5
Forslaget
fra PBE som er lagt ut til høring har bare i liten grad oppnådd
hovedmålsettingen å gjenopprette kontakten med fjorden. Det gjør
også svært lite for å synliggjøre Oslos historie utover
vannspeilet som allerede er etablert.
Særlig
Middelalderparken blir ytterligere isolert med massiv gjenbygging mot
fjorden. Videre vil høy bebyggelse syd for NSB's sporområder være
en visuell og klimatisk barriere forbakenforliggende bydeler. Det
faktum at en senking av jernbanens spor på sikt ikke er vurdert medfører
at adkomsten til sjøen aldri vil kunne forbedres reelt, samtidig som
Akerselven vil forbli i tunnel som i dag.
Den
foreslåtte plasseringen av alle fergene på Rivierhavnen vil skape en
ytterligere barriere mot sjøen for det østlige sentrum og en forhåpentlig
økende befolkning i kvadraturen.
Det
er i beskrivelsen av forslag 5 lagt vekt på at planen vil og skal
forandre seg over tid etter som forutsetninger og markedskrefter påvirker
gjennomføringen. Men beslutninger om infrastruktur har grunnleggende
langsiktige virkninger på hvordan planens målsettinger kan oppnåes,
og bør derfor testes ut på nåværende stadium. Dersom det i dag
ikke er ressurser til å gjennomføre de infrastrukturelle tiltakene
som skal til for å skape reell kontakt mellom byen og fjorden, er det
antagelig bedre å utsette Bjørvikautbyggingen og kanalisere
ressursene til andre steder i byen som egner seg bedre for utbygging
(for eks Filipstad, Økern, Ensjø, Lodalen eller Groruddalen. ) Det
er en åpenbar svakhet i planprosessen at NSB har sittet som
premissgiver for parralelloppdraget og samtidig har hatt betydelig
innflytelse på vurderingen og utviklingen av forslag 5. En ent.
senking av sporområdene vil ha betydelige økonomiske konsekvenser
for NSB som derfor må ansees som inhabil i planprosessen.
Søkergruppens forslag
En
av søkergruppene til parallelloppdraget var Duany Plater-Zyberk og
Leon Krier i samarbeid med bl.a. Siv Ark Bjerve og Sødal.
Bjerve
og Sødal har i samarbeid med Stiftelsen Byens Fornyelse utarbeidet et
sett med forslag til endringer og videreutvikling av Forslag 5. Disse
forslagene har til formål å sikre en bærekraftig byutvikling med et
menneskelig bymiljø og oppfylle målsettingene om kontakt mellom by
og fjord samt historisk lesbarhet for Gamle Oslo.
Forslagene
er illustrert med vedlagte skisser og kan beskrives med følgende
punkter
Fjerne
jernbanen som barriere
NSB's
sporarealer senkes slik at gatenettet på begge sider av jernbanen kan
knyttes sammen uten å heve nivået. NSB's behov for å parkere tog i
sentrum kan dekkes med et nytt parkeringsanlegg i Ekebergfjellet - evt.
i kombinasjon med lagring av containere og gods for østhavnen.
Tre
sammenhengende almenninger etableres henholdsvis fra Grønland,
Vaterland og Stiklestadkvartalet. Disse vil få både funksjonell og
visuell forbindelse med fjorden samt gi god utlufting av forurenset
luft. Det er anlagt fire hovedgater som kan fordele trafikken både
syd/nordog øst/vest med ytterligere nettverk av gater som sprer
trafikken maksimalt. De enkelte gatene vil få mindre
trafikkbelastning og det kan legges til rette for flerbruk for sosialt
liv og rekreasjon. Østre tangent og Nylandsveien kan da utformes som
en bygate og ikke som motorvei slik forslag 5 legger opp til.
Åpne
Akerselven
En
senking av sporene medfører at Akerselven kan heves ca. 2m til sitt
nivå fra middelalderen og føres i dagen helt ut i fjorden. Elven kan
føres via vannspeil og kanaler med sirkulerende vann samt fossefall
og stryk i overgangen til sjøen. Adkomst for båter til elven kan
oppnås med sluse mellom operaen og et akvarium på Bjørvikautstikkeren.
Det
må være et minstekrav at man ikke vedtar en byplan og bebyggelse som
vanskeliggjør en fremtidig senking av sporene. En finansiering av
kostnadene (4-5 mrd.) bør til en stor grad dekkes av NSB som nå kan
utnytte eller selge for et tilsvarende beløp arealer de har fått
gratis i bydelen.
Ingen
gjenbygging av fjorden
Sørenga
må ikke bebygges dersom man vil opprettholde utsikten fra
Middelalderparken. Fergeterminalen kan, dersom den skal ligge i Oslo
sentrum lokaliseres hit med gangbro over operaen til Sentralbanen. Det
vil være kort vei til hovedvegnett og mulig tilknytning til
containerlager i Østhavna (evnt. innsprengt i fjellet). Ved å
utforme Sørenga som en øy, vil den ikke sperre for tilgjengeligheten
til fjorden. Fergene som ligger til kai vil være synlige i
siktlinjene mot sjøen fra Sentralstasjonen , Vaterland , Grønland og
Middelalderparken. En stor småbåthavn med opplagsplass foreslås
lagt til Østsiden av Øya.
Ettersom
Sørengakrysset integreres i fjellet kan senketunnelen føres dypere.
Begrunnelsen i AHU s forslag for å bygge oppå tunnelen faller dermed
bort og sjøen kan derfor føres helt inn til vannspeilet.
Operatomt
flyttes
Inntil
senketunnelen kan finansieres må operaen bygges uavhengig av den og
tilpasses eksisterende trafikkmønster. Ved å flytte både operaen og
akvariet lenger ut på utstikkeren kan skjermende bebyggelse etableres
mellom disse og dagens trafikk samtidig som den går klar av ny trasé
for senketunnel. Seks nye kvartaler vil frigjøres til byutvikling
umiddelbart og det vestvendte parkbeltet inn mot Chr. Fredriks Plass
forlenges.
På
den østlige Bjørvikautstikkeren foreslås akvariet plassert som en
bakvegg for operaen med en sluse for båter som skal inn i Akerselven
mellom. Kanalen nord for operaen utformes som et stryk under broen til
hovedinngangen.
Både
operaen og akvariet vil ligge i forlengelsen av Rådhusgaten og bli
mer eksponert fra sjøsiden. Dersom operaen ferdigstilles før
senketunnelen , vil den fra starten ha et ferdig byområde rundt samt
få fotgjengeradkomst østover og vestover.
Park
rundt Akershus Festning
Med
Revierhavnen frigjort fra fergene vil denne kunne legges ut til en
park som vil understreke Akershus som byens viktigste landemerke.
Parken vil knytte sentrum og fjorden sammen samtidig som den
representerer et friareale for sentrale bydeler. All eksisterende
bebyggelse i Revierhavnen bør på sikt fjernes. På den måten vil
byen gjenoppstå med to grønne odder forbundet med parker, plasser og
bassenger.
Lav
byggebøyde
Byggehøyden
i hele området bør begrenses til 8 etasjer. Oslo er en by med lav
utnyttelse, og bør ikke gå i høyden før den er fullt utnyttet og
"gjort ferdig” på lavt nivå. Det er store brakkarealer i
byens "mellomland" som bør gjenbygges først. Med den lave
solvinkelen er Oslo spesielt dårlig egnet for høy bebyggelse. Lange
skygger bak høyhus skaper dårlig lokalklima og reduserer
byggepotensialet rundt.
Menneskelig
skala
Bydelen
øst for Akerselven bør fremstå som en selvstendig boligbydel men
med øket boligandel i forhold til Forslag 5. Vi foreslår en
boligandel på ca 75%. Ettersom trafikken fordeles på flere bygater
kan kvartalstrukturen nedbrytes i dimensjon og skala med
funksjonsblanding mer lik tradisjonelle bydeler. Videre kan kvartalene
deles opp i mindre tomter slik at et større spekter av utbyggere kan
slippe til. Dersom utbyggingen får visse samlende retningslinjer vil
variasjon og mangfold kunne oppnåes samtidig som helhet og harmoni
vil prege bydelen.
Et
hierarki av plasser, parker og gateløp danner flere gangstrøk med
retning både nor/syd og øst/vest og vil gjøre bydelen
opplevelsesrik samtidig som et mest mulig skjermet klima vil oppnås
mellom bygningene.
Viktige
bygninger for borgerne i byen bør fremheves i forhold til den øvrige
bebyggelsen. På en slik måte blir byen lett å orientere seg i og
bydelens funksjoner blir lesbare for brukerene.
Lesbar
Middelalderby
Gamlebyen bør utbygges med en bystruktur som korresponderer med
middelalderens streter og gater, en struktur som ligner på bryggene i
Bergen. Tilknyttet gatestrukturen kan en tidsmessig og funksjonell
bydel vokse frem med et unikt særpreg som vil fremheve byens
opprinnelse.
To
almenninger inkl. Bispealmenningen med Barokkhaven gir parkmessig
forbindelse mellom ruinparken og havnefronten mot vannspeilet.
Integrert Historisk Museum
Forslag
5 viser et dominerende museumsbygg som fokuserer på bygningen selv og
ikke på byen den skal dokumentere. Vi har i planområdet for
middelalderparken tatt med et tidligere forslag fra Byens Fornyelse
med et integrert Historisk museum i eksisterende bygg (Borgen) og
nedgravet i nedlagt sporskjæring koblet til Middelaldermuseet slik at
kun en rekonstruert bydel fra 1300 blir synlig av ny bebyggelse.
På
sikt vil en større middelalderbydel kunne utvikles som en
illustrasjon på hvordan byen så ut den gangen. Slik kunne et levende
"folkemuseum” for Oslo bygges opp og være en spennende
bakgrunn for et flyttet vikingskipmuseum ved vannspeilet.
Utvidet
vannspeil
Vannspeilet
foreslås ført over de senkede sporområdene og knyttet via en kanal
langs Schweigaardsgt. til Akerselven. Bjørvikabydelen vil da fremstå
som den utfylte øya den er. Ettersom vannspeilet har tilførsel både
fra Akerselven og Alnaelven på samme nivå, er det tilstrekkelig
sirkulasjon til etablering av små bassenger og kanaler i et
sammenhengende nettverklangs parker og gater i bydelen.
Med
Hilsen
For Siv. Ark. Bjerve og Sødal
og Stiftelsen Byens Fornyelse
Arne Sødal
Tilbake
|
