|
Schultz' gate 1 Høyhus eller tilpasset bebyggelse?
Schultz gate 1 er en ubebygd tomt rett ved Bogstadveien i Oslo. Her lå tidligere en murvilla, som ble revet for noen år siden. Kvartalet er preget av arkitektur av ulik type: Hjørnegården mot Bogstadveien og Schultzgate er i funkisstil, og mot Henrik Wergelands allé står et frittliggende bolighus på 10 etasjer som bryter med kvartalsstrukturen. Ellers består bebyggelsen av tre lave murgårder fra slutten av 1800-tallet. Grunneieren har nå foreslått å bebygge den ledige tomten. Arkitektfirmaet GASA AS har foreslått et syv etasjers bygg som fyller hullet i fasaderekken mot Schultz gate, og dessuten et nytt høyhus på 11 etasjer på gårdstunet midt i kvartalet. De to boligbyggene er foreslått på en felles "sokkel", beskrevet som et forretningslokale. Under hele tomten foreslås tre kjelleretasjer for parkering. Reguleringsforslaget er nå til behandling i Plan- og bygningsetaten. Når alle synspunkter er vurdert og evt. innarbeidet i saken vil reguleringssaken gå til rådhuset for politisk behandling. Beboerne i kvartalet er naturlig nok opprørt over muligheten for å få et høyhus på kvartalets midtre tun. Blokken vil medføre at lys, luft og vegetasjon forsvinner. Avstanden til eksisterende bygninger vil underskride minstekrav efter brannforskriftene. Dispensasjon fra forskriftene kan gis, men da må vinduene ikke tillates å være til å åpne. De har også kritiske synspunkter på parkeringskjelleren, som vil kunne rasere alle de store trærne langs tomtegrensene. Saken illusterer flere av de problemer som Oslos kvartalsbebyggelse i dag står overfor: Utbyggere ser seg økomomisk tjent med å foreslå så høy utnyttelse som mulig. Det finnes alltid de arkitekter, som tegner villig i vei uten å ta behørlig hensyn til helheten i området. Kommunens saksbehandlere kan luke ut de verste utslagene av utbyggernes økonomiske motiver. Politikerne må finne en balanse mellom forskjellige målsetninger. Går de mot utbyggernes prosjekt blir de anklaget for å sabotere boligbyggingen. Det kan ta seg dårlig ut med tanke på neste valg. Samtidig er de ansvarlige for å utvikle gode bomiljøer for befolkningen. Nedenfor vil man finne linker til de viktigste dokumentene i saken, og illustrasjoner av de alternative forslagene. Både Byantikvaren og Riksantikvaren har gått kraftig ut mot høyhuset. Begge instanser har levert innsigelser. De antikvariske myndigheter ønsker også at nybygget mot Schultz gate skal utformes på en måte som er bedre tilpasset den eldre bebyggelsen i kvartalet og strøket forøvrig. Plan- og Bygningsetaten stiller seg bak kritikken av høyhusforslaget. Etaten har laget et alternativt forslag uten høyhuset og med seks etasjer i stedet for syv mot Schultz gate. Etaten ønsker også en annen parkeringsløsning, med garasje i én kjeller-etasje i stedet for tre. Både Byantikvaren, Riksantikvaren og beboerne i kvartalet mener det alternative forslaget ("alternativ 2") er betydelig bedre enn utbyggers ("alternativ 1"). Dette særlig fordi høyhuset er borte og det andre nybygget er redusert med én etasje. De antikvariske myndigheter ønsker at også det alternative forslaget skal forbedres og i større grad tilpasses den eksisterende bebyggelsen. Byens Fornyelse har som et forslag utarbeidet en skisse over en mulig fasadeløsning for den foreslåtte bebyggelse mot Schultzgate. Forslaget tar utgangspunkt i Plan- og Bygningsetatens alternativ 2. 1) Nybygget mot Schultz gate fremstår som en svært lang fasade. Det foreslås at prosjektet deles i to slik at det blir som to bygninger av en størrelse som samsvarer med bygninger i strøket ellers. 2) Møtet mellom nybygget og murgården i Ole Vigs gate 20 fremstår i begge alternativer som ganske brutalt. Det foreslås at gesimshøyden tilpasses og at den nordøstre delen av nybygget får saltak. Fasaden på nordøstre del gis elementer typisk for strøkets bygårdsbebyggelse, som vertikale vinduer. Den sydvestre ende av bygningen blir liggende inntil funkisbygget Bogstadveien 39, og her gir alternativ 2 en god tilpasning. 3) Det er et uttalt ønske fra beboerne at garasjeanlegget begrenser seg til tomten for gården mot Schultzgate. I et sterkt urbansiert område er det viktig med et skjermet, grønt gårdstun. Et betongdekke over et garasjeanlegg som strekker seg under hele tunet vil true eksisterende trær og gjøre det vanskelig og kostbart å anlegge plen og ny beplantning i fremtiden. Subsidiært foreslås at garasjen iallfall trekkes noe tilbake fra tomtegrensene, slik at trærne her kan bevares og vokse videre. 4) Tomten som hører til Schultzgate 1 utgjør en veldig stor del av et ganske lite kvartal. Planleggingen for tomten bør foretas efter en helhetlig analyse av kvartalet, for å vurdere om man kan få gode løsninger for boliger, næring og utearealer. En slik prosess ønsker beboerne å delta aktivt i. Styrene for Bogstadveien 35 og 39 har sammen fremmet forslag overfor utbygger for å diskutere muligheten av å kjøpe ut en del av tomten som utgjør midten av kvartalet. Det frikjøpte areal var tenkt som et sameie av kvartalets tomteiere, som kunne sikre et grønt gårdstun til glede for alle i kvartalet, og ikke minst gi barna bedre vilkår nær hjemmene. Dette blir umulig å få til hvis det gis byggetillatelse for midtre del av kvartalet. Denne byggesaken viser sammen med mange andre kontroversielle prosjekter at det er nødvendig å finne en balanse mellom behovet for nye boliger og de naturgitte lokale forhold for å skape gode boliger. Dette er et politisk ansvar, og forutsetter at det finnes en visjon om kvalitet på boligene. Flere boliger kan gis høy prioritet, men ikke slik at både nye og eksisterende boliger forringes vesentlig.
For flere detaljer viser vi til disse dokumentene i saken: Brev til Plan- og Bygningsetaten 15. oktober 2003 Vedr. reguleringsforslag til offentlig ettersyn - Schultz gate 1
Dokumenter hos Plan- og Bygningsetaten:
Kontaktpersoner:
Kontaktperson ved beboernes prosjektgruppe mot høyhuset: Stiftelsen Byens Fornyelse: Audun Engh, |
