| Tam debatt om Bakklandsarkitekturen Det er ikke ofte at
store deler av innledningene under et offentlig debattmøte brukes til å argumentere imot
en aktør som ikke er tilstede. Men nettopp dette skjedde da Trondheim Arkitektforening
15. september var samlet til medlemsmøte for å diskutere resultatene fra konkurransen om
nye boliger på Bakklandet.
"Clairvoyant" var betegnelsen som blant annet jurymedlem Tore Brantenberg
brukte om den skriftlige redegjørelsen som "Byens fornyelse" hadde lagt frem
til møtet. Og det er selvfølgelig mulig at det ligger slike evner bak innlegget fra
Audun Engh. På den annen side; Enghs formulering "skjønt man kan undres hvor frisk
debatten blir når to av de tre innlederne satt i den enstemmige juryen, og den tredje
deltok i konkurransen uten å bli premiert og dermed kanskje vil være forsiktig med
å kritisere vinneren" viste seg å være ganske dekkende av møtet i annen etasje i
"Ni muser" onsdag kveld.
Innlederne var de to jurymedlemmene kommunaldirektør Magnus Heide Westerberg og
arkitekturprofessor Tore Brantenberg fra NTNU, sammen med arkitekt Lars Fasting.
Og den debatten man fikk, kom i mindre grad til å dreie seg om man skal godta
eksperimentell arkitektur i et så tradisjonsrikt område som Bakklandet. På den annen
side, særlig Lars Fasting og enkelte av de øvrige debattantene tok opp sentrale og
viktige spørsmål, som for eksempel hvem som skal få lov til å bygge på de ledige
tomtene.
***
Bakgrunnen for møtet – og den pågående, heftige diskusjonen om
Bakklandsarkitekturen – ligger i den arkitektkonkurransen om bebyggelse av to tomter
på Bakklandet. Tomtene ligger henholdsvis i bunnen av Brobakken (vis av vis Gamle Bybro)
og i bunnen av Lillegårdsbakken.
Mange – både "Byens Fornyelse" og ikke minst mange bakklandsbeboere
– har reagert sterkt på at i konkurranseinnbydelsen legges det opp til at
reguleringsplanen kan fravikes, og at det på denne måten åpnes for modernistiske
løsninger som ikke går sammen med den arkitekturen som fra før finnes på Bakklandet.
***
Westerberg gikk i sin innledning grundig inn i bakgrunnen for at det overhode ble en
arkitektkonkurranse og understreket sterkt at man administrativt har definere en slik
ramme som ble satt for konkurransen – på samme måte som man administrativt kan
disponere de 700.000 kronene som er brukt til konkurransen uten å gå veien om politiske
vedtak.
Uten å komme nærmere inn på forholdet til reguleringsplaner osv. i den fremtidige
prosessen begrunnet Westerberg dette blant annet med at tanken er at tomtene (med
prosjekterte løsninger) i neste omgang skal selges, og at kjøperne på denne måten vil
kompensere utgiftene til konkurransen. Han la også vekt på at arbeidet med å finne
løsninger for de to tomtene ikke er avsluttet, men at arbeidet vil fortsette med
vinnerforslaget som grunnlag. Og han så også på denne konkurransen som starten på et
godt og rikt samarbeid mellom Trondheim kommune og de ressursene som finnes i
arkitektmiljøet på Gløshaugen.
***
Men om Westerberg var fornøyd med både samarbeidet med NTNU og med resultatene av
arkitektkonkurransen, var han på ingen måte fornøyd med at "Byens Fornyelse"
har tillatt seg å ha synspunkter på Bakklandet og arkitekturen der. "Science
fiction" sa han om innspillene fra "Byens Fornyelse", og kom med et
frontalangrep mot måten som så vel lokal-TV som Adresseavisen har dekket deler av
debatten. Westerberg mente det var skjedd manipuleringer i dekningen som muligens vil få
et etterspill i Pressens Faglige Utvalg.
"Utidighet, som vi må kjempe mot sammen for å unngå å bli manipulert
utenfra", var Westerbergs karakteristikk av argumentene fra "Byens
Fornyelse"
***
Professor Tore Brantenberg fulgte opp denne tonen. Han brukte mye tid – og høstet
naturligvis mye latter - på en fremstilling av "Byens Fornyelse" som
Olsen-Banden – hvis motiver tilsynelatende ikke er særlig mer høyverdige enn
Dynamitt-Harry som vil "rive hele skiten"…
- Olsen-Banden tror det lar seg gjøre å løse konflikter i arkitekturen ved hjelp av
historiske bilder. Men vi skal huske på at den klassiske arkitekturen er minst 2000 år
gammel, mens modernismen ikke er særlig mer enn 100 år. Kanskje vi skulle gi modernismen
litt mer tid, og noen flere sjanser, spurte han.
Med utgangspunkt i sine egne erfaringer fra den tiden han kjempet for bevaring av
bebyggelsen fra Bakklandet samtidig som han var med på å tegne den moderne drabantbyen
Risvollan understreket han også at det er mulig, men konfliktfylt å arbeide for bevaring
samtidig som man også lager noe nytt.
- Det er mulig og viktig å kombinere respekten for tradisjoner, samtidig som man må
ha mot til å sette våre egne fingeravtrykk, sa han.
***
- Vi må være ydmyke. Vi må gå ned i gaterommet, og spørre: Snakker husene sammen.
Dette var konklusjonen i innlegget fra arkitekt Lars Fasting, som slapp til etter at
Brantenberg var ferdig med en detaljert gjennomgang av de tre premierte forslagene i
konkurransen. Fasting er også en "Bakklands-veteran", og han var også med i
konkurransen. Men han uttrykte tvil om en arkitektkonkurranse var den riktige måten å
løse oppgaven med å bygge ut de to aktuelle tomtene.
- Juryen er suveren og har en suveren kraft til å påvirke. Da vet man at for å nå
frem må man underkaste seg juryens syn, sa han.
Fasting tok heller ikke for seg forholdet mellom modernisme og tradisjonell arkitektur
i seg selv, men han var svært opptatt av å sette utbygginger på Bakklandet inn i en
historisk ramme.
Blant annet viste han til motsetningen mellom å overlate utbyggingsprosjekter til
"profesjonelle aktører" (et uttrykk som han brukte med en god porsjon ironi) og
privatpersoner.
- Bakklandet ble bygget opp av alminnelige mennesker, som bygget alminnelige hus. Vi
ser gang på gang at når de "profesjonelle" får slippe til, blir resultatet
kjedsommelige løsninger.
I den grad Fasting kom inn på forholdet modernisme/tradisjon, var dette først og
fremst gjennom å vise til pendelsvingningene i trender og linjer.
- I dag er pendelen kanskje på det ene ytterpunktet. Men kanskje har den svingt
tilbake når vi kommer ti år frem i tiden, sa han.
***
Forholdet til "Byens Fornyelse" ble også kommentert fra Arkitektforeningens
formann, som mente det var bra for debatten av også disse synspunktene kommer frem
- Det får oss til å få en rakett på riktig sted, sa han, og forsvarte at det ikke
var gitt anledning til å presentere det tradisjonelt baserte forslaget fra arkitektene
Arne Sødal og Olav Bjerve.
***
Den smule debatt som kom etter de tre hovedinnlederne, kom i stor grad til å dreie seg
om hvem som skal stå for en eventuell utbygging – og i hvilken grad beboerne og
velforeningen på Bakklandet skal få et ord med i laget når valgene treffes.
Hvilket fikk kommunaldirektør Westerberg til å replisere at en velforening er en for
snever gruppering til å ha innflytelse i en slik prosess.
- Vi vil ha en enda bredere debatt med lokalmiljøet om dette, sa han.
Det ble også argumentert med at en riktig løsning ville være å levere tomtene som
står ledig på Bakklandet tilbake til de beboerne som i sin tid måtte gi dem fra seg til
kommunen, og la disse stå for utbyggingen.
Aller klarest i formuleringene var arkitekt Knut Nørsterud (som også hadde levert inn
et forslag til konkurransen):
- Helheten i Bakklandet er det viktigste. Det er ikke vi arkitekter som skal gjøre oss
til og lage nye ting. Det viktigste er at vi respekterer beboerne, sa han.
Resultatet av Bakklandskonkurransen
Vinnerutkastet i konkurransen om utbygging av de to tomtene på Bakklandet gir uten
tvil en kraftig kontrast til den gamle bebyggelse i bydelen. Men juryen var fornøyd, og
mente at utkastet "Agora Pluralis" kom nærmest målet om det ideelle og
fornuftige, når ny arkitektur skal på plass blant gamle hus på Bakklandet.
Det var en ung duo som sto bak det seirende utkastet, og som kunne innkassere premien
på 100.000 kroner. En enstemmig jury valgte forslaget fra sivilarkitekt Ron A. Emil Bakke
og stud.arch. Frode Smørdal fra det nystartede Nordenfjeldske Arkitektur Design.
- Gjennom sitt djerve formspråk vil det være med på å fremheve og forsterke den
tradisjonelle bakklandsbebyggelsen, slik det bl.a. heter i juryens dom der det legges vekt
på at man har fått et vinnerutkast som gjenspeiler samtid, formet av to arkitekter, som
aldri falt for fristelsen til å kopiere, men som valte et selvstendig formspråk, volumer
og en materialbruk som ikke vil virke fremmed på Bakklandet.
På andreplass i konkurransen kom forslaget "Oteren", jobbet fram av Arkiplan
AS Arkitektkontor, ved siv. ark. Dag Bertil Johansen og Jens Johannessen (modell). Tredje
pris gikk til ARC Arkitekter AS, ved arkitekt Arnfinn Rødahl og datteren, siv. ark Bente
Rødahl.
|
