|
|
|
NEW URBANISM - PRESENTASJON OG LINKER
Audun Engh
New Urbanism er en ny internasjonal retning innen byplanlegging , men med svært gamle røtter. Det dreier seg i følge arkitekturhistorikere om den største kollektive bevegelsen blant arkitekter og byplanleggere siden funksjonalismens gjennombrudd på 30-tallet. Bevegelsen startet i USA fro ca. 10 år siden, men er i ferd med å få økende oppslutning i resten av verden. I stor grad dreier New Urbanism seg om en gjenoppdaging av tradisjonell byforming slik vi kjenner den fra norske og europeiske byer gjennom 2000 år. Bruddet med denne lange tradisjonen kom midt i forrige århundre da funksjonalismen innførte idealene om den oppløste, sonedelte by. Bil og bane skulle være bindeledd mellom segregerte områder for bolig, arbeid, shopping og forlystelser.
BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING New Urbanism tilbyr en alternativ teori, og kan internasjonalt vise til en lang rekke vellykte prosjekter på alle nivåer fra nybygde landsbyer til rehabilitering av forslummede millionbyer. New Urbanism forener idealene om den inkluderende, flerfunksjonelle og fotgjengerbaserte byen med demokratiske prinsipper om aktiv deltakelse fra de fremtidige brukerne i planleggingsprosessen. Også andre faggrupper enn arkitekter og planleggere deltar i byplanlegging basert på New Urbanism; sosiologer, sosialarbeidere, helsearbeidere, trafikkeksperter, antropologer og miljøvernere. Et viktig utgangspunkt innen New Urbanism er at høy utnyttelse ikke oppleves som et problem av beboerne når tettheten forenes med gode urbane kvaliteter. Natur- og landbruksarealer kan vernes når bymessig bebyggelse oppfattes som mer attraktivt enn utflytende byggefelt og villaområder. Bilbruk reduseres og ulike samfunnsgrupper bor side om side. Bystrukturen inspirerer til bruk av det offentlige rom. New Urbanism er derfor et redskap for å realisere idealene om en bærekraftig byutvikling.
ARKITEKTUR OG HELHET - Idealet om bærekraftig byutvikling innebærer for mange også en målsetting om kulturell bærekraft. Konkret kan det bl.a. bety at nye byområder bør videreføre "stedets ånd" når det gjelder byggeskikk. Byggeskikk kan omfatte stiluttrykk, materialvalg og målsettinger om bruk av håndverk. Det defineres også ofte som et mål å velge bygningstyper som kan oppføres av mindre byggefirmaer med tilnytning til distriktet. - Ofte er det de fremtidige brukerne som velger arkitekturen, fordi bebyggelsen er brutt ned i en tett-lav struktur som åpner for individuelle valg. Fra ferdighusmarkedet vet vi at de fleste velger tradisjonelle arkitektur til egen bolig når de kan velge. Det samme ser man i etterspørselen etter leiligheter i gamle gårder i Oslo. - Tradisjonelle bygningstyper, for eksempel bygården slik vi kjenner den fra Oslos 1800-tallsbebyggelse, er utviklet med sikte på nettopp kvartalsbebyggelse og annen tradisjonsbasert byforming. - Modernistisk orienterte arkitekter har ofte problemer med å tilpasse enkeltbygg til en helhetlig urban struktur (et aktuelt eksempel er det omdiskuterte nybygget i Stortingsgaten i Oslo). Modernismen bærer ennå preg av et stilen ble utviklet med tanke på frittliggende bygninger i en åpen bystruktur som skulle erstatte den tradisjonelle byen. I endel New Urbanism-prosjekter ser man likevel eksempler på vellykket bruk av et modernistisk stiluttrykk.
HOLDNINGSENDRING BLANT FAGFOLK Det viser seg ofte at arkitekters idealer faller sammen med utbyggeres ønsker om masseproduksjon av "moderne" boligblokker. Nå dertil mange ansatte fagfolk i kommunene deler de samme idealene fra modernismens barndom er det ikke overraskende at vi opplever det ene mistilpassede blokkprosjektet etter de andre tilfeldig strødd innimellom småhusbebyggelsen. Man ødelegger de grønne bydelene uten å skape nye attaktive urbane sentre i lokalmiljøet. Det er behov for en utdanning av arkitekter og planleggere som tar utgangspunkt i stedet og mennesket, ikke i enkeltbygget og arkitektens kunstneriske ambisjoner. Inntil vi får en ny generasjon fagfolk, vil de folkevalgte og brukerne av byen ofte oppleve at ønskene om en bærekraftig stedsutvikling må realiseres med både eksperter og byggebransje som motstandere. Byens Fornyelse har det siste året gjennomført flere kurs om New Urbanism med både fagfolk, utbyggere og engasjerte legfolk som målgrupper. Dette som et lite bidrag til en nødvendig holdningsendring overfor våre bygde omgivelser. Norge ligner på USA med våre utflytende boligfelt og livløse bykjerner. Også vi har et behov for å oppdage eller gjenoppdage kunsten å skape steder. Anbefalte internettsider om New Urbanism Congress for the New Urbanism; oganisasjon av ca. 4000 fagfolk som arbeider med byutvikling basert på NU. Årlig kongress med ca. 1000 deltakere, neste gang i Washington DC 19. - 22. juni 2003.
Det anbefales å lese "Charter of the New Urbanism", organisasjonens "grunnlov".
Nettsiden til det amerikanske bladet Town Paper. Klikk på "TND Neighborhoods" øverst og du får opp en liste med linker til flere hundre NU-baserte prosjekter i USA og internasjonalt (endel av presentasjonene er laget av utbyggere og er preget av ønsker om å selge boliger på markedet, endre er mer faglig orienterte).
Nettstedet newurbanism.org har trolig den beste oversikten over bøker, organisasjoner, tidsskrifter, universiteter med mer knyttet til NU. Klikk på kategoriene til venstre, f.eks for bøker.
New Urban News: Tidsskrift med artikler om NU. Noen artikler i hvert nummer er lagt ut. Se både Current issue og Back issues.
På vår egen internettside finner man rapport fra vår sommerskole 2002 som var viet New Urbanism. Det ble bl.a. laget en NU-basert byplan for det store nedlagte verftsområdet FMV i Fredrikstad. Bilder av byplanen, og rapport på engelsk om planen, samt rapport på norsk om hele sommerskolen.
Her er programmet for et kurs Byens Fornyelse hadde om New Urbanism i oktober 2002. Vi håper å kunne arrangere flere slike kurs.
Et europeisk nettsted som behandler NU er Katarxis, med redaksjon i Portugal. Nr 2 av deres nettidsskrift om arkitektur og byplanlegging fokuserer på New Urbanism.
En interessant artikkel der forfatteren definerer tre hovedretninger innen dagens byplanteori og praksis. En av dem er New Urbanism
Nettsted viet Smart growth, en bevegelse i USA som på lokal- og delstatsnivå forener New Urbanism med naturvern og bærekraftig økonomisk utviklling. Med andre ord Brundtlandkommisjonens anbefalinger omsatt i praktisk lokal- og regionalpolitikk:
Når det gjelder undervisning innen NU i USA er det ledende lærestedet University of Miami School of Architecture. Rektor er Elizabeth Plater-Zyberk, som sammen med sin ektemann Andres Duany også driver det ledende firmaet innen NU-basert planlegging, DPZ. Firmaet har også oppdrag i Europa, bl.a. en ny bydel i Berlin Mitte ("Tacheles") basert på tradisjonell byforming.
Du finner også stoff om NU på nettstedet til INTBAU, International Network for Traditional Building, Architecture and Urbanism. Organisasjonen har tilholdssted i London, og Byens Fornyelse er medlem av nettverket
Se dessuten vår generelle linksamling her!
|
|
|
Til første side | Bakgrunn | Nettverket | Arkitektur | Byplan | Utstillinger | Prosjekter | Nytt | International |
