BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

MURBYEN OSLO Tilbake til førstesiden

Dette er internettversjonen av utstillingen
som ble arrangert i Senter for Frie Kunster i St.Olavs gate 9 (Klikk på bildene for større gjengivelse)

Tekster: Audun Engh og Geir Tandberg Steigan
Fotografier: Morten Krogstad og Dagfinn Tranberg
Utstillingsansvarlig: Stiftelsen Byens Fornyelse

BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

Myndighetene har prioritert arbeid for å sikre en bærekraftig byutvikling i våre større byer. Samtidig pågår der en debatt om hva en egentlig skal legge i begrepet bærekraftig by. En av flere tilnærminger til denne utfordringen er å hente inspirasjon fra fortiden ved å fremheve kvalitetene i den kompakte by.

Den gjenreiste Stensbak-gården på Youngstorget

Den kompakte by bør kunne være energisparende med henvisning til drift og transportkostnader. Nyere og moderne kommunikasjoner gjør muligheter for å kombinere bolig og arbeid i samme bolig eller bydel både realistisk og etter hvert ønskelig. Greier en i tillegg å etablere gjenbruk av tradisjonelle organiske materialer, bør det ikke være til om at den tette murbyen har potensial til å fremstå som en langt mer bærekraftig enn den arealkrevende teppeby som i dag sprer seg rundt Oslo.

Murbyens kvaliteter i helt nye områder Enhver by har sitt språk, sin egen grunnleggende grammatikk. Disse språkene blir ikke funnet opp på nytt og på nytt, men bygger på ulike språkfellesskap, fornyet med skiftende moter og kreative innspill. De grunnleggende kvalitetene er imidlertid så enkle at de er lett å overses i kreativitetens beruselse. Når Oslo nå skal få en ny bydel i Bjørvika blir en viktig del av diskusjonen hvilke element, hvilken arv, hvilken grammatikk er det en tar med seg fra det Oslo som allerede eksisterer og hvilke element er det som bør og skal være nyskapende, slik at Bjørvika fremstår som en ny og spennende bydel, men samtidig som en integrert del av byen Oslo.

Murbyen bygger på den europeiske bygrammatikks enkleste elementer, med et klart skille mellom bebygde kvartaler og det sammenhengende offentlige byrom. Kvartalene er gitt noen få og enkle formale rammer, slik at murbyen fremstår som en by og ikke som mange byer. Dette er i samsvar med en lang europeisk bytradisjon. Kanskje murbyens grammatikk kan være til inspirasjon og nytte i den videre utforming av Bjørvika?

Hans-Jacob Roald, sivilarkitekt,

Rådgiver Nordic World Heritage Office/
UNESCO og forfatter av boken "Sustainable Historic Cities" (AKRIBE Forlag 2001)

EN VARIERT BYGATE

Vogts gate

Det beste partiet av denne gaten består av leiegårder bygget fra 1870-tallet til like etter år 1900. Gatens kvaliteter som bygate kommer blant annet av at tomter av begrenset størrelse ble solgt ut til forskjellige utbyggere, som måtte forholde seg til enkelte retningslinjer, som byggemateriale og bygningshøyde. Gårdene ble utformet av forskjellige arkitekter og byggmestere, og fremviser en stor variasjon innen helheten.

EN KLASSISK-INSPIRERT BOLIGBY

Torshov

Kristiania kommunes Torshov er et praktfullt eksempel på byarkitektur, utformet av arkitekt Harald Hals i tiden omkring 1920. Ettersom området er begrenset til å være boligområde mangler det noen av byens kvaliteter. Som boligområde er det imidlertid svært godt - en monumental boligby, preget av nyklassisisme.

BYENS BANKENDE HJERTE

Karl Johans gate/Egertorvet

Karl Johans gate er Europas mest populære gågate, og har sin helt egen rytme, tallet være terrenget og den varierte bebyggelsen. Gaten åpner seg mot spennende plasser og gater, med Stortorvet, Egertorvet, Stortingsplass, Eidsvolds plass, Studenterlunden og Universitetsplassen. Gaten kan stå som et forbilde for fremtidige hovedgater, med sin rytme og bygningsmasse. Gaten avsluttes mot øst av den gamle Østbanestasjonen, mot vest av Slottet, og man passerer også flere monumentalbygninger underveis.

FORLEGGERNES PUSTEROM

Sehesteds plass

Denne plassen er et lite smykke i byen. Den danner ikke en myldreplass, men har en helt spesiell plass i bybidet med sin velformethet. Sehesteds plass er en plass man legger veien om fordi det er en nytelse å krysse den, som et lite pusterom i byen. Her er den tiltalende helheten større en den enkelte delene den består av.

FRA PARKERINGSPLASS TIL LEVENDE TORV

Stortorvet

Stortorvet er byens gamle handelsplass, der det fremdeles er stor sammenstimling av mennesker, og torvhandlerne har god omsetning. Plassens bygninger bidrar til å skape et godt, historisk miljø, med unntak av den parasittiske Kreditkassebygningen. Plassen ble gjenopplivet ved at man gikk bort fra å benytte den som parkeringplass.

LYS OG LUFT - OG BY

Ullevål haveby

Ullevål haveby ble anlagt etter arkitekt Oscar Hoffs planer av 1913. Denne havebyen representerer en løsrivelse fra de tradisjonelle kvartalsstrukturer, og har et sjarmerende landsbypreg. Områdets samlende punkt er Damplassen. Bygningene er utformet av arkitekt Harald Hals.

OMSTRIDT OG ØDELEGGENDE

Nye blokker i Arctanderbyen

Arctanderbyen er en haveby preget av gode bolig- og miljøkvaliteter. Blokkene som nå oppføres - med Byantikvarens bifall - avslører det nesten bunnløse forfallet i det 20. århundres byplanlegging. Stedets særpreg ødelegges av ensidige bomaskiner. Istedet kunne man bygget boliger som var tilpasset helheten og forsterket særpreget. Les mer her

GAMMELDAGSE LAMELLER

Tøyengaten 47

Arkitekt Kristen Rivertz' idéer om sosial boligbygging resulterte i de såkalte Rivertz'ke boligkomplekser. Rivertz utførte fra 1912 dette boligkomplekset på Tøyen, assistert av arkitekt Arne Enger. Rivertz har her brutt med kvartalsstrukturen, og bragt tankene om "lys og luft" inn i leiegårdsbyggingen, men arkitekturen gjør at bebyggelsen fremdeles er knyttet til en bytradisjon.

MODERNE LAMELLER

Nåkkves vei 1-5 på Tveita

Disse tre 14-etasjes skiveblokkene ligger høyt og fritt i Groruddalen. De er synlige fra store deler av byen, som et monument over 1960-årenes høyblokkmani. Blokkene ble oppført i 1967-69 for OBOS ved arkitekt Hans Backer Fürst d. y. Her er det umulig å forestille seg at det kan utvikles et mangfoldig byliv.

NY SJANSE FOR ØDELAGT BYROM?

St. Olavs plass

Denne gamle stjerneformede plassen har mistet det meste av sin fordums eleganse. Den nyere bebyggelsen har undergravd plassens helhet. Mest hensynsløst er Helserådets kileformede bygning, oppført i 1969 etter arkitekt Viksjøs tegninger. For å prioritere trafikken fikk man fjernet den gamle fontenen, og plassen er omgjort til et gatekryss. St. Olavs gate velforening går inn for å gjenoppføre fontenen som tidligere var plassens midtpunkt. Vel'et foreslår også å legge til rette for opphold og tilbud på gateplan, slik at dette kan bli et levende pusterom i enden av aksen fra Rådhuset.

BYUTVIDELSE UTEN BYKVALITETER

Sandaker senter

Sandaker senter er en kunstig anlagt ødemark nord for Torshov, uten spor av bevissthet om byforming. Her har byen definitivt tatt slutt, og drabantbyen overtar. Butikkene vender ryggen til byen, og boligene har ingen kontakt med gaten. Området snylter på de urbane kvalitetene som preger Torshovs eldre bebyggelse

DEN SISTE KLASSISKE BYPLANEN

Rådhusplassen

Etter en svært langvarig prosess, der siste etappe ble innledet med en konkurranse vunnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson, ble Oslo Rådhus og de tilliggende områder planlagt og bygget. Gateplanen fra tiden rundt første verdenskrig - en tradisjonell byform med plasser, gårdsrom og gatestruktur - fulgte med og ble grunnlaget for rådhusområdet slik det fremstår i dag. Men den arkitektoniske smak endret seg betydelig fra 1916 til Rådhuset sto ferdig, og de stadige justeringene av Rådhusets utseende ga det etter hvert en helt særegen funksjonalistisk, med innslag av art deco og klassisisme. Rådhusreguleringen er et av de siste store byplangrep i Europa før funksjonalisme og sonedeling overtok, med oppløsning av bystrukturen som resultat. Den runde Fridtjof Nansens plass kan med enkle justeringer som utvidet fortau bli et sted preget av mangfoldig gateliv.

TRADISJONELLE BYKVALITETER KAN PLANLEGGES

Birkelunden

Denne parken har både karakter av park og plass, og rammes inn av både monumentale og ordinære gamle bygninger som sammen skaper et svært vellykket byrom, sammen med den intime og velformede Paulus plass. For noen tiår siden var hele området truet av saneringsivrige krefter – nå har Riksantikvaren fredet Birkelunden og dens omgivelser. Områdets helhet er viktigere enn enkeltbygningene, men avhengig av disse.

Grünerløkka

- Et helhetlig regulert område, der de sentrale institusjoner og plasser er bevisst plassert. Utbyggingen ble overlatt til individuelle utbyggere og arkitekter, som bygget i samsvar med murtvang og gesimshøydekrav. Grünerløkka er et eksempel på at nye byområder kan planlegges fra grunnen av og likevel få det mangfold av opplevelser og attraksjoner som preger gamle historiske bykjerner. Forutsetningen er at man anvender velprøvede og tidløse prinsipper for en fungerende by. For mange av dagens byplanleggere er ikke dét tilstrekkelig spennende og nyskapende.

FLANØRENS PARADIS

Oscars gate

Denne gaten har sitt utspring i Homansbyen, og her finnes fremdeles flere av arkitekt Georg Bulls eldste villaer. Der gaten går over Uranienborgveien blir den en av Oslos beste flanørgater, med et moderat tempo og vakre omgivelser som danner en rolig sone i byen. De mange forskjellige bygningene og fasadenes høye grad av artikulering bidrar til å gjøre spaserturen interessant, mens forhavene og trærne gir gaten et preg av en grønn lunge. Oscars gate ble anlagt på stort sett jomfruelig mark. Det er ingen naturlov som tvinger oss til å godta at nye byområder skal ha dårligere kvaliteter. Bildet viser krysset Oscars gate/Riddervolds gate.

LIVET UTEN KJØPESENTERET

Bogstadveien/Hegdehaugsveien

Disse sammenvokste gatene har en helt særegen variasjon i rytme og retning. Gaten bukter seg med terrenget, og har en stor variasjon i bebyggelse. Selve Bogstadveien har mer ordnet karakter enn helheten, og domineres av leiegårder fra 1890-tallet med et stort innslag av forretninger. Bogstadveien er med sitt blomstrende handelsliv et levende bevis på at det finnes urbane alternativer til kjøpesentrenes syntetiske verden.

BYROM I GAMLEBYEN

Harald Hardrådes plass

En av østkantens perler finner man her, hvor Schweigaards gate skifter retning i en plass omkranset av herskapelige leiegårder i 1880-talls nyrenessansestil. Etter områdets forfall er bygningene rehabilitert, og gjennomgangstrafikken redusert. Plassen er igjen attraktiv - et flott sted i byen. Ikke langt unna finner vi enklere boliger. Området viser hvordan den tradisjonelle byen kan gi rom for fattig og rik i samme bydel – i motsetning til den sosiale ghettodannelsen som preger forstedenes villaområder og drabantbyer.

DEN HELSEBRINGENDE MURBYEN

Gale slutninger?

Norsk Form utga i 1998 resultatet av en rekke forskningsrapporter omkring bebyggelse og trivsel. Uavhengig av hverandre konkluderte mange forskere med det samme: Tradisjonell arkitektur og kvartalsbebyggelse gir best trivsel, og best mental og fysisk helse. Likevel våger ikke bokens redaktører å trekke den naturlige konsekvens av dette: At vi bør innse det 20. århundres feilgrep og vende tilbake til velprøvde løsninger som vi vet fungerer. "Planleggere og arkitekter skulle være klar over folks preferanser, og forstå hva som kan gjøre dem istand til å oversette og transformere dette til ny arkitektur. Det er en feiltolkning av forskningsresultater å tro at arkitekter skal kopiere eller overføre arkitektonisk foretrukne karakteristika til ny arkitektur. Deres oppgave er heller å skape en "kvalitetsatmosfære" som skal fremkalle den samme positive respons som den tradisjonelle arkitekturen folk foretrekker." Sitatet viser at det er viktigere for noen å redde den modernistiske troen på evig nyskapning enn å bygge slik folk ønsker. Ideologi går foran resultat. Kruttet skal oppfinnes på nytt i form av en hittil ukjent magisk forening av tradisjonelle kvaliteter og et modernistisk arkitektonisk skall.

GÅRDEIEREN SOM NEKTET Å GI OPP

Stensbakgården

Denne forretningsgården brant ned to ganger på 1990-tallet. Etter den andre brannen uttalte Byantikvaren at gården var tapt for godt. I 1999 sto arkitekt Eivind Eriksens gjenreiste utgave av arkitekt Kristen Rivertz' forretningsgård fra 1898 ferdig. Et av byens hjørner har bevart sin prakt til tross for den ødeleggende brannen. I gjenreisningsarbeidet brukte man blant annet sten fra nedlagte brudd for å gjenskape og videreutvikle originalens håndverksmessige kvaliteter.
Mer om Stensbakgården her.

UHØRT OG GJENREIST PÅ YOUNGSTORVET

Youngstorvet 4 og 5

Arkitekt Eivind Eriksen, som utførte gjenreisingen av Stensbakgården (nr. 5), utformet også et utkast til hvordan gården over gaten, Youngstorvet 4, kunne påbygges med to etasjer i oppsluttende stil. Forslaget ble ikke godkjent av Byantikvaren, som ønsket et påbygg i kontrast til det gamle. Stensbakgården ble etter den andre av de to ødeleggende brannene på 1990-tallet erklært for tapt. I 1999 sto imidlertid en gjenreist utgave av bygningen ferdig, etter utrettelig innsats fra gårdeieren.

RESPEKTFULL PÅBYGGING

Skillebekk 1

Denne leiegården ble bygget i 1894 etter tegninger av arkitekt Carl Aaman for byggmester Nordby. En toppetasje i tilpasset stil, med fasadeelementer som gården er i besittelse av, er byggemeldt ved arkitekt Olav Bjerve. Påbygget er tenkt utført med tradisjonelt håndverk, med rulleskift i buer over vinduene. Det er ønskelig å bevare gatefasadens helhetlige særpreg gjennom en ny etasje med tradisjonell ornamentering, heller enn å tilføre stilmessige fremmedelementer. Det påtenkte påbygget har fattet Byantikvarens interesse. Det er ikke usannsynlig at Byantikvaren vil forsøke å stanse dette eksempelet på at fortetting kan skje på en harmonisk måte, med respekt for murbyens særpreg og det gode håndverk. Rådende ideologi blant antikvarer tilsier enten at historien fryser, eller at forandringene gjøres i tydelig kontrast til originalen, og med innslag av "vår tid" - det vil si modernisme.

EN FAGLIG UTFORDRING FOR ANTIKVARENE

Skillebekk 1

Utdrag av byggemelding:

Fasader, estetisk vurdering

Ved prosjektering av leilighetene har vi nøye vurdert forskjellige alternativer og kommet til at bygging av en ekstra etasje med bruk av fasadelementer som gården allerede er i besittelse av, vil være den beste estetiske løsning:
Når det gjelder bevaring av Oslos verdifulle murbebyggelse har vi den generelle kommentar at vanlige bygårder ikke bør fryses som museumsgjenstander. Nye elementer utført i kontrast til opprinnelig stil vil ofte fremstå som skjemmende, men påbygg og tilbygg må kunne godkjennes når det skjer på en måte som harmonerer med gårdens opprinnelige stiluttrykk. Slike påbygg skjedde i mange tilfeller i tiårene etter oppføring, som eksempler på tidlige former for bymessig fortetting. Også fra 80-tallet ser en mange eksempler på tilbygg og innfillprosjekter preget av respektfull tilpasning til opprinnelig stil. Påbygg kan i mange tilfeller være et bærekraftig alternativ til riving av bygårder.

Påbygget omfattet av dette prosjekt kan ikke anses som "kopi", men som bærekraftig bruk av levende håndsverkstradisjoner. Vi har i dag verdifulle og aktive håndverksmiljøer som praktiserer murte gesimser, murte trekninger og ornamenter i både gips- og murt utførelse.

Lærlingeordninger og mesterprøver er basert på slik kunnskap og teknikk. Mot denne bakgrunn mener vi det byggemeldte tiltak vil gi håndverksbedrifter anledning til å praktisere sine tradisjonelle fag i dagens kommersielle byggevirksomhet.

Når det gjelder antikvariske ønsker om historisk lesbarhet i byggverk, vil vi påpeke at eldre påbygg til murgårder i Oslo svært ofte knapt er lesbare i fasadene. Krav om lesbarhet gjennom kontrast for å vise "vår tid" er etter vår mening basert på en ideologisk snever og uholdbar definisjon av hva som er "samtid" og "vår tid" innen arkitekturen. Respektfull tilpasning til eldre arkitektur er også et uttrykk for vår tids holdninger til byggeskikk. For å oppnå lesbarhet av bygningens utvikling i det aktuelle prosjekt, vil det på fasaden i 1. etasje bli plassert et lett synlig skilt med tekst som f.eks: "Skillebekk 1: Oppført 1894 i fire etasjer. Arkitekt Carl Aaman. Påbygget med en femte etasje i 2001. Siv.ark. Olav Bjerve". Utformingen av skiltet kan om ønsket skje i samråd med Byantikvaren.

EN NY BYGÅRD

Etterstadgaten 18

Dette nybygget over tre etasjer er en boliggård utformet av arkitekt Olav Bjerve etter gamle stilidealer med enkelte moderne trekk. Bygningstegningene er approbert, og byggingen blir påbegynt omkring september 2001. Gården utføres med teglforblending i fasaden, med puss og klassiske elementer inspirert av 1890-tallets nyrenessanse. Prosjektet kan stå som forbilde for andre utbyggere i indre by: Det finnes realistiske alternativer til å plassere blokker av drabantbytype i Oslos gamle byområder.

KONTORBYGG MED URBANE KVALITETER

Ibsenkvartalet

Dette bygningskomplekset er utviklet av Linstow eiendom, og danner en nordlig avslutning av Rosenkrantz' gate. Bygningskomplekset er plassert slik at det gjennomskjæres diagonalt av gatens forhøyede fortsettelse. Prosjektet har høy utnyttelse og en arkitektur preget av en avdempet modernisme. Men utbygger har bevisst lagt opp til at bygningene skal åpne seg mot byen og bli en del av den. I nabolaget finnes nok av eksempler på lukkede kontorkomplekser som snylter på bykvalitetene skapt av den eldre bebyggelsen.

BYREPARASJON

Kongens gate 5

Denne bygningen hadde opprinnelig en skjematisk funkisfasade, og ble gitt en fasadetransformasjon av arkitekt Piotr Choynowski i 1988. Den nye fasaden er utført i tegl, med et enkelt klassisistisk formspråk. Der den gamle fasaden undergravde kvadraturens kvaliteter, bidrar den nye til å bekrefte og berike områdets helhet. I 1997 ble fasaden - mot arkitektens protester - påført forstyrrende reklamebannere.

ET MODERNE URBANT HJØRNE

Ullevålsveien 7

Denne hjørnegården med forretninger og leiligheter ble bygget i 1991 etter tegninger av arkitekt Bjørn Glomsrød. Gården er et eksempel på en moderne bygård som fanger opp det beste i murbyen Oslo.

ET MODERNE URBANT HJØRNE

Frogner atrium

Frogner atrium er et bolig- og forretningskompleks oppført av Selvaagbygg ved arkitekt Bjørn Glomsrød, med hovedfasade mot Frognerveien og en mindre fasade mot Skovveien. Hovedfasaden er trukket tilbake, slik at det dannes et lite byrom i Frognerveien. Gaten er dermed tilført en ny kvalitet som manglet i bebyggelsen som ble revet. Det er ingen tvil om at dette er et nytt bygg, men det skriker ikke ut sin annerledeshet.

NYTT OG TILTALENDE

Lindemans gate og plass

Disse fire bygårdene danner sammen en liten plass. Her har Selvaagbygg skapt et tiltalende byrom. Dette er ikke et myldrende møtested, men et rolig boligområde der man likevel får opplevelsen av å være midt i en by. Det er lagt til rette for opphold, og fotgjengere prioriteres.

TRADISJONELL - MED STYGGE NABOER

Beckers i Markveien

Det gamle, brune serveringsstedet Beckers er overtatt av Vinmonopolet, som gjennom oppussing har gjort denne gamle hjørnegården svært tiltalende - men utepilsen på taket savnes nok av noen. Butikklokalet er utstyrt med sobre skilter som harmonerer med bygningen forøvrig. Nabobygningene er ikke like ydmyke i forhold til omgivelsene.

HVORDAN BERIKE OG HVORDAN UNDERGRAVE ET BYROM

Youngstorvet rundt

Torvets orden er delvis gjenopprettet med den nygamle fontenen. Flere av bygningene rundt plassen kan underlegges byreparasjon, som bygningene langs Youngs gate som kan påbygges i gammel stil for å skjerme byen for Tukthus-kvartalets voldsomme dominans, Frp-gården som er skrapet, Gazette-gården som er platekledt og Venstres hus som bør får en bymessig fasade. Folkets hus burde vært bedre tilpasset plassen, med hjørnemarkering, markert inngangsparti og mer variasjon i fasaden. Påbygg av bygård ved Youngstorvet, foreslått av arkitekt Eivind Eriksen. Ikke godkjent av Byantikvaren på grunn av manglende kontrast til den opprinnelige bygningen.

FLOTT RESULTAT AV OMBYGGING

Tostrupgården - Et gammelt eksempel på påbygg.

Gullsmedfirmaet Tostrups eier Torolf Prytz var selv arkitekt, og i perioden 1893-98 transformerte han sammen med Christian Fürst og Waldemar Hansteen en gammel, ordinær murgård til å bli en av byens flotteste og mest karakteristiske forretningsgårder. Det finnes ingen synlige spor av den gamle bygningen, som både ble på- og tilbygget, mens den nye (fra 1898) er en pryd ved Karl Johans gate.

FORSØKSVIS GRÜNERLØKKA

Nybygg i Thorvald Meyers gate

Kari Nissen Brodtkorbs nybygg i Thorvald Meyers gate er inndelt i fire moderne, nøkternt utformede enheter, som tar hensyn til - og forsøksvis tilpasser seg - de omkringliggende bygningene. Fasadene oppviser en viss variasjon i utforming og farvebruk, men mangler de eldre bygningenes dybdevirkning og rytme.

ET KVARTAL SOM LUKKER SEG MOT BYEN

Tukthuskvartalet - Det sorte hull

"Bygget er mørkt og dystert, og fasaden er avvisende med uforståelige fargetoner og streker. Nede fra gaten ser det mest uferdig og møkkete ut. Her er det ikke en eneste butikk, ikke en attraksjon, ikke noe å se på, ingen dør å gå inn igjennom. Slik bygger man kanskje ute ved motorveien, men ikke i sentrum. Dette vet man mye om i europeiske byer, og det har de for eksempel lært på Aker Brygge." Peter Butenschøn, Norsk Form, i bladet Næringseiendom

EN UFO PÅ TAKET

Bidenkaps gate 2

Denne senklassisistiske treetasjes leiegården på Meyerløkken er blitt utstyrt med en loftsetasje som overhodet ikke har noe met bygget å gjøre.

FØRSTE TRINN I EN ØDELEGGENDE PLAN

Kreditkassen på Stortorvet

Det er ikke til å tro i dag, men konkrete planer var utformet for å rive hele Karl Johans gates nordvegg fra Dronningens gate til Universitetet. Som et første - og heldigvis siste - ledd i planen ble alle bygningene langs Stortorvets vestvegg revet og erstattet av denne ene kolossen. Sydveggen er rykket inn fra Karl Johans gate og viser det planlagte nye gateløpet. Bygningen ble oppført i 1971 (ark. F. S. Platou) og er lite egnet som fondbygning mot torvet og Domkirken. Dette er en åpenbar kandidat til byreparasjon: Fasaden bør deles opp etter de gamle tomtegrensene og tilpasses byggelinjene på stedet.

TOTAL KONTRAST

President Harbitz' gate 21

Denne boligblokken er plassert mellom to klassiske kristianiagårder som et arrogant brudd med nabobebyggelsen. Eksteriøret er utført i forskalingspreget betong, og minner om et parkeringshus - noe den også er på gateplan. Blokken ble bygget i 1967 for F. Selmer A/S ved arkitektkontoret Greve og Grung. Dette er en klar kandidat for snarlig ombygging.

PÅBYGG SOM BERIKER

Kurbadet - Påbygg og tilbygg i flere etapper

Det gamle Kurbadet i Akersgaten ble oppført i 1885 ved arkitekt Henrik Thrap-Meyer. Den flotte hjørnebygningen ble enda finere da man bygget til og på i flere etapper frem til 1927, ved blant andre arkitektene Olaf Boye og Henrik Bull. Dette ville Byantikvaren ha stoppet i dag.

HVOR ER HJØRNET?

Blokk i Waldemar Thranes gate

Denne boligblokken i Waldemar Thranes gate er bygget ut fra minimal respekt for eksisterende gateløp. På en hjørnetomt, som her, må en bygning inneha helt andre kvaliteter for å kunne være vellykket. Et slikt hus må være en hjørnegård, og på den måten markere et viktig punkt i bybildet.

TVILSOMT GJENBRUKSPROSJEKT

Nye blokker på det gamle Rikshospitalet

På det gamle Rikshospitalet rives den opprinnelige teglbebyggelsen fra 1800-tallet, og det oppføres nye blokker med drabantbypreg. Som et unntak har Statsbygg besluttet å oppføre et gjenbrukshus, der mest mulig av rivningsmaterialene skulle benyttes. I praksis er dette ikke gjennomført. Det ble invitert til totalentreprise for prosjektet. Siv. ark. Sødal og Bjerve tilbød en metode der store deler av bygningen og teglstenen ville bli gjenbrukt. Hele bygningen ville bestå av gjenbrukte materialer, basert på tradisjonelt håndverk og bruk av opprinnelig fasadeornamentikk. Statsbygg foretrakk en løsning der kun mindre rester av den nedrevne bygningen ble brukt som blandemateriale i betongen. Det blir ingen synlige spor av den gamle bygningen. Kanskje det var for å slippe et "nytt" tradisjonelt bygg denne metoden ble foretrukket.

GJENINNFØR MURTVANGEN!

Nye kontorer - Gamle metoder

Bildet viser et kontorbygg på Skøyen, oppført i bærende murverk på 1990-tallet. Bygningens bærevegger et utført i massiv tegl, som bygårder fra 1800-tallet. Denne byggeteknikken er et reelt alternativ til betongkonstruksjoner, og den kan tas til bruk både i påbygg og nybygg. Det er derfor ikke noe i veien for å gjeninnføre murtvangen, og dermed en naturlig tilpasning ved fortetting i murbyområdene. Haussmannsgatekvartalene, der det trolig blir en god del riving, kan være et egnet prøveprosjekt. I dag er det den "poetiske modernismen" som gir det etterlengtede rom for fri fantasi og artige påfunn. Og trygt innenfor et formspråk som modernistisk utdannede arkitekter mestrer. Opplæring i tradisjonell byggeskikk er omtrent utradert fra arkitektskolene.

EN FAMLENDE LEK MED HISTORIEN: POSTMODERNISME

Utvidelse av Glasmagasinet

Glasmagasinets nybygg i Møllergaten er tegnet av Platou Arkitekter AS ved arkitekt Jan Digerud. Forretningsgården er et av de beste uttrykkene for postmodernismen i Oslo. Bygningen har elementer av eldre bygårdsarkitektur.

Postmodernismen tilbød omkring 1990 modernistisk utdannede arkitekter en frigjøring fra rigide regler for gyldig modernisme. Ofte ble resultatet en overfladisk lek med klassiske elementer fra arkitekter som manglet kunnskaper om riktig bruk av klassisk arkitektur. Noen få tok historien på alvor. I dag er postmodernismen totalt utrendy i dominerende fagmiljøer.

EN LEVENDE BYDEL I MENNESKELIG MÅLESTOKK

Bjørvika

Byens Fornyelse har lansert et utkast til plan for Bjørvika, der man vil unngå en by med store, lukkede strukturer, og heller skape en stimulerende, levende bydel som kommuniserer godt med fjorden og de tilliggende bydeler.
Utkastet innebærer blant annet flytting av Operaen lengre ut på utstikkeren for å gi rom for flere bykvartaler med bebyggelse, ingen bebyggelse på Sørengutstikkeren, ingen gjenbygging av fjorden, park rundt Akershus festning, lav bebyggelse med variert gatebilde og tradisjonell bystruktur, gjenåpning av Akerselven - som forlenges til et utvidet vannspeil ved Middelalderparken og et Historisk museum tilknyttet et gatenett slik det var i middelalderen.
Mer om Bjørvikautbyggingen på disse sidene

FREMTIDIG BIBLIOTEK- OG ATTRAKTIV BYDEL?

Vestbaneområdet

Utbyggingen av Vestbanetomten er en mulighet til å skape et godt bymiljø som bindeledd mellom det etablerte sentrum og Aker brygge. Den gamle Engens gate (Enga) bør gjenskapes, og området må ikke domineres av lukkede næringsmastodonter. Her kan det skapes en liten kulturbydel, med en sjarmerende nabolagsstruktur.

RUIN ELLER GJENOPPBYGGING?

Veneziacharteret for antikvarer ble formulert i 1964, som en internasjonal rettesnor for antikvarer. Et vesentlig element i dette charteret er at alle nye materialer som tilføyes et eldre bygg må skille seg tydelig ut fra de opprinnelige, bevarte materialene, slik at det er enkelt å skille det opprinnelige fra det nye. Konsekvensen er at en ruin, eventuelt med vernebygg, er å foretrekke fremfor et gjenreist historisk bygg. Gjenoppbyggingen av Gamle Aker kirke og Nidarosdomen på 1800-tallet er utfra dette å anse som feilgrep, og ville i dag bli motarbeidet: Kirkene er fortolkninger av middelalderarkitektur og dermed "ikke-autentiske" og "ulesbare".

Veneziacharteret er uttrykk for en modernistisk ideologi der all eldre arkitektur ble henvist til museene etter funksjonalismens gjennombrudd på 1920-tallet. Å bygge videre på årtusengamle tradisjoner er blitt utidsmessig kopiering. Som alle andre rigide regelverk er Veneziacharteret modent for revisjon i en tid preget av i en tid preget av at vi ikke godtar en bestemt ideologis herredømme. I et pluralistisk samfunn er det en selvfølge at også hele registeret av historisk arkitektur er tilgjengelig som inspirasjon når den best egnede løsning skal søkes ved både bevaring og nybygg.

Tilbake til Byens Fornyelse Tilbake til Allgrønn