"Tenk større om kunstmuseene"

Debattinnlegg fra tidl. fylkesmann i Oslo Kåre Willoch, i Dagbladet 11.01.2000

Kulturminister Åslaug Haga har lagt frem en plan for å skape bedre forhold for fire større kunstmuseer i Oslo, nemlig Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst, Kunstindustrimuseet og Norsk Arkitekturmuseum. Det fortjener hun meget ros for. De behov hun vil dekke, er påtrengende.

En samling av alle disse museene i nærheten av Nasjonalgalleriet, kombinert med en skikkelig løsning av dettes plassbehov, kan bli fremragende for de berørte institusjoner, for kunsten idet hele, og for en sørgelig forsømt del av hovedstadens sentrum. 

Om det er klokt også å organisere alle disse institusjonene i ett felles nasjonalt kunstmuseum, er et annet spørsmål. Det finnes vel argumenter for å beholde det konkurranseelement som ligger i at de er separate enheter også organisatorisk. Men uansett hvilken løsning man velger for det organisatoriske, vil en mer samlet plassering i alle fall innebære betydelige fordeler, både for de berørte institusjoner og for publikum. Beliggenheten vil gi lett adkomst for reisende fra hele landet.

Risiko

Men hvorfor må dette kombineres med at man bygger på Tullinløkken i stedet for å la den bli et parkmessig sentrum i det nye kulturområdet? De foreliggende planer innebærer høy risiko for at man ender med et bygg på Tullinløkken som ødelegger noen av de estetiske verdiene som man bør ta vare på.

Tullinløkken peker seg ut til en oase for mennesker, og er faktisk opprinnelig utpekt til det. Men efter 160 år i statens eie ligger den fremdeles som en ren øyenlidelse. Når staten nå vil bebygge dette området, er det åpenbart fordi den ikke kan finne noen like billig løsning på plassbehovet for de museene som bør samles i området. Men det er en misforståelse å oppfatte en åpen plass som en gratis byggetomt: Ingen ville finne på å bygge i en av byens få parker, fordi man oppfatter arealet som mer verdifullt som park enn som tomt. Men slik er det jo også med noe som har vært bestemt til rekreasjonsområde, men ikke er blitt det på grunn av sommel.

Park

Meget taler for at hele Tullinløkken bør bli park- og rekreasjonsområde, arkitektonisk sammenføyet med Universitetshaven. Dersom man likevel vil bygge noe der, burde det være et estetisk minimumskrav, i en by fattig på monumental arkitektur, at man i hvert fall ikke skjuler Historisk museums og Nasjonalgalleriets vakre fasader mot plassen. Likevel krevet staten, i programmet for en nylig gjennomført arkitektkonkurranse, et så stort volum for et nybygg på Tullinløkken at akkurat denne estetiske ulykke vil skje. Det foreliggende utkast til nytt museumsbygg på Tullinløkken kan karakteriseres som det minst mulig dårlige svar på en byggeoppgave som aldri burde vært gitt, fordi den ikke kan løses tilfredsstillende.

Det burde være en selvfølge at både Historisk museum og Nasjonalgalleriet snarest får den plassen de trenger for å fylle sine viktige nasjonale oppgaver. Men det må kunne gjøres uten estetisk skadeverk. Det er en fin idé å skaffe plass ved å flytte Historisk museum, og å skaffe plass også i andre bevaringsverdige statlige bygg i nærheten. Når det ikke blir nok, må man også kunne skaffe mer plass for kontorer, verksteder og lager under Tullinløkken og i et nabokvartal, med tørrskodd forbindelse til vedkommende museum.

Stor sak

Dette er en så stor sak for utviklingen av byens sentrum, at man også bør legge mer storstilte planer enn man er vant til at staten gjør i sin hovedstad. Da bør man kunne trekke større arealer enn de som staten selv allerede eier. På nordsiden av Kristian Augusts gate, med front mot Tullinløkken, ligger i dag en rekke bygg uten noen som helst bevaringsverdi. En stat med interesse for å skape fler verdige bybilder i hovedstaden burde kjøpe disse byggene, og erstatte dem med et monumentalt nybygg med en praktfull fasade mot Tullinløkken. Det vil både kunne løse alle plassbehov for alle de museer som bør samles i området, og fullføre en verdig innramning av en ny Tullinpark. Den kan bli en attraksjon, som også kan stimulere interessen for all den enormt verdifulle kunst som blir å finne i bygningene rundt.