Munchsenter

Her følger i helhet forslaget fra SELSKABET FOR OSLO BYES VEL ved rådgiver Morten Krogstad fra 21. februar 2000 for et Edvard MUNCH SENTER i Pilestredet.

PROSJEKTIDE for eiendommene Pilestredet 30 & 30 B & 28, (revet):

   Eiendommene Pilestredet 30 & 30B

Konklusjon først

Disse by- og kulturhistorisk viktige eiendommer bør reddes for ettertiden. Gårdene er viktige kulturminner i seg selv, og dessuten har Pilestredet 30 spesiell interesse idet Edvard Munch bodde her som barn, og fordi - som det heter på det kulturhistoriske skiltet på eiendommen: 
  
"ERINDRINGSBILDER HERFRA ER BRUKT SOM MOTIVER I HANS KUNST.

For de tre eiendommene bør det utvikles et prosjekt med sikte på å

1) redde de gamle bygårdene fra forfall og riving.

2) utvikle et Edvard Munch-senter; dvs. med virksomheter og tilbud knyttet til kunstnerens livsverk, til malerkunst, kunstnerisk "etter-vekst" og som valfartsmål for interesserte.

3) utbygge eiendommen Pilestredet 28 med et nybygg som kan gi komplekset funksjoner i form av galleri, foredragssal, møterom, auditorium, atelier, kontor......  

   Situasjon på tomten Pilestredet 28 høsten 2000

   Bygården  Pilestredet 28 som ble revet

Bakgrunn

Den nederste del av dette sentrumskvartalet ser i dag, forferdelig ut. På tross av at eiendommene her er registrert som verneverdige og er i kommunal eie, har de fått forfalle. Ved en forhastet rivesak ble en helt utmerket hjørnegård, Pilestredet 28, revet midt på 1980-tallet bl.a. som ledd i en veiplan som aldri vil bli gjennomført. Dette har forsterket inntrykket av planløshet og, forfall.

Edvard Munchs sjenerøse gave til Oslo kommune ble, typisk nok, entusiastisk mottatt, men halvhjertet behandlet. Særlig ille var det at kommunen i 1962 lot rive hans sveitserstilsvilla på Ekely.

Organisasjon/forvaltning

Når det gjelder organisasjonsform, er det kanskje naturlig at Munch-Senteret administrativt ble underlagt Kommunens Kunstsamlinger Munch-museet på Tøyen.

Funksjoner

Et galleri her kan ta av for presset fra museet på Tøyen, ved at en del av de tidlige, sentrale verker kan plasseres i Pilestredet. Dessuten kan en del arbeider fra det enorme magasinet rotere her.

En foredragssal vil kunne bli selve det livgivende hjerte i senteret - både til lokal og regional virksomhet, men også til inntektsgivende utleie. Viktig blir da salens størrelse og form; kanskje bør "auditorium"- eller "arena" form vurderes. Anlegget bør kunne til byen eller annen form for servering; kafé/restaurant/catering.

Det kunne inneholde inntektsgivende boliger, samt evt. en del rimelige og honorære hybler med arbeidsrom/atelier. Kanskje kunne det være én spesielt attraktiv leilighet med atelier som kunne tilbys våre egne og/eller utenlandske kunstnere for ett år av gangen - enten honorært eller på leievilkår.

Skisseforslag fra Siv.ark.Arne Sødal, klikk på skissene for større gjengivelse på skjermen

           
Enda større for pressebruk                     Enda større for pressebruk

  
Siv.ark.Arne Sødal viser forskjellige fasadeuttrykk på "Munch-hjørnet". 
Klikk på skissen for større gjengivelse på skjermen        Enda større for pressebruk

Kulturhistorie

Edvard Munchs tilknytning til disse gårdene vil kanskje betraktes som romantiserende. Men overalt ellers i verden lar man seg fascinere av bygninger og anlegg som har hatt direkte tilknytning til kjente personligheter. Det at man slik kunne få et sentralt Munch-senter i tillegg til det som omsider er etablert for Ibsen, gir jo god mening. Det tredje og siste store navn er Grieg, men han hører jo til i Bergen ... altså: malerkunst - drama &litteratur - og musikk.

Det offentliges behandling av nasjonens egne store

Hvis vi ser bort fra Gustav Vigeland, som fikk en aldeles eventyrlig behandling av "det offentlige", har Oslo kommune opp gjennom årene forholdt seg til sine kulturelle "høvdinger" med stor forlegenhet og beslutningsvegring. Vi skal ikke ramse det opp her, men heller si det slik: Kan man forestille seg at et Edvard Munch-Senter i Pilestredet, i Oslo sentrum, ikke skulle kunne utvikles og drives på en måte som var interessant forpublikum fra inn- og utland?

Edvard Munch i Kristiania og Oslo

I 1946 ervervet Oslo kommune Edvard Munchs eiendom Ekely, med blant annet et stort våningshus i sveitserstil fra 1870-årene og et atelier i mur, som han lot oppføre i 1929. Munch bodde på Ekely fra 1916 til sin død i 1944. I de fleste noenlunde kultiverte land ville antagelig slike kulturminner blitt pleiet med pietet og omsorg. Munch hadde maktet å etablere seg som kanskje den mest banebrytende og selvstendige skikkelse innen ekspresjonistisk malerkunst. Dessuten hadde han i 1940 testamentert til Oslo hele sin private samling av malerier, trykk, akvareller og tegninger - i vår tid anslått til en verdi av omkring ti milliarder kroner. Hovedstaden hadde de beste grunner til å hegne om kulturminner med tilknytning til sin store sønn - i dette tilfelle hans siste bolig, som kommunen lot rive i 1960, og det mest eklatante minnesmerke man kan forestille seg malerens eget atelier. Siden krigen har kommunen lenge unnlatt å vedlikeholde atelieret, og for noen år siden var forfallet kommet så langt at bygningen ble foreslått revet.

At den i dag er i noenlunde stand, er først og fremst Ekelykunstnernes fortjeneste. Etter hvert kom Oslo kommune, bl.a. ved Byantikvaren, mer på banen. Men vi vil minne om at atelieret er gjenreist med støtte fra tyske RUHRGAS, og ombyggingen og utvidelsen av Munchmuseet på Tøyen ble gjennomført med betydelige donasjoner fra IDEMITSU KOSAN Company/Ltd.

Dette er selvsagt ganske hyggelig for Oslo kommune og byens borgere, men samtidig kanskje også litt pinlig.
 
Munchs testamentariske gave til Oslo kommune bestod av:

1.112 malerier
17.689 grafiske trykk
4.443 akvareller og tegninger
6 skulpturer

Sluttkommentar

Verken Munchmuseet eller noe annet museum her til lands kan stille ut alle bildene som befinner seg i magasinene. Det meste må stå i årevis og vente på utstillingsplass.
Et senter i Pilestredet vil kunne presentere en fast samling av f.eks. "erindringsmotiver" fra Munchs tidlige barndom, samt vise bilder hentet fra den store samlingen - i tillegg til at det vil kunne fungere som et kulturhistorisk attraktivt senter.