Grace Brynn

Politikere som Grete Horntvedt (H) og Erling Lae (H) har stilt seg positive til en charette om Majorstulokket. De støtter opp om en miljøtilpasset utbygging på Majorstulokket. Men hva med Plan- og bygning?

La Majorstuen leve! foreslo fagfolk som kan tegne ut charette-forslagene. For eksempel siv.arkitekt Arne Sødal, som er tilhenger av å ikke bryte med det beste av eksisterende miljø. Disse hadde ikke etaten umiddelbart lyst til å godta. Folkebevegelsen ville også følge utformingen av tegningene til charetten. Men etaten ville "skjerme" arkitektene som skulle tegne. Og ønsket ikke svare på spørsmål om dette før charetten var avsluttet. Lyser det i realiteten blått for et positivt samarbeid? Det er et spørsmål som virker naturlig å stille seg. Selv om avslutningen av charetten i seg selv var riktig hyggelig.

Nesten alle var der:

Ellen de Vibe (Plan- og bygning), Grete Horntvedt (H) (byråd for næring og byutvikling. De tre musketerer Svein Danielsen, Harald Nordseth og J. Andreas Melander fra La Majorstuen Leve! Trikke-Syversen. Byantivkvarens Truls Aslaksby. Diverse arkitekter og deltakerne fra charetten. Leder for bydelsutvalg Frogner, Bjarne Ødegaard. (H). Erling Okkenhaug fra Allgrønn. Majorstuen Avis... Bare kongen og RIMI-Hagen manglet. Så de gikk glipp av kjempebløtkakene som var pyntet med bilde av T-baneområdet og blåtrikken i marsipan.
Bjarne Ødegaard med lekker bløtkake på asjetten, mente at det var usedvanlig vellykket,
Og vi antar at det var charetten han siktet til. Bydelsutvalget er svært takknemlig for at charetten har latt seg gjøre, sa han. Det er udelt meget positivt! Vi hadde våre episoder i starten. Men at bydelen kan få til et engasjement hos dem som berøres av denne saken er meget velkomment! Folkebevegelsen La Majorstuen Leve! Har dratt i gang diskusjonen ­ en innsats det står respekt av! Det bidrar til en demokratisering av byarkitekturen. Men én ting er å lage et idegrunnlag, noe annet å gjennomføre prosjektet.
- Charette er bra, kommenterte Erling Okkenhaug. Endelig litt demokrati. Det Sporveien opprinnelig ville bygge, er sånt som de river i Øst-Berlin nå! De skulle ha hatt en charette for Bislett. Da hadde saken fått et helt annet utfall.

Veggene var prydet med utkastene man var kommet fram til. Folk kikket, beundret og kommenterte. Hva gikk forslagene ut på? Hva var forskjellen mellom dem? Det siste ble klargjort etterpå. Dir. Ellen de Vibe var ordstyrer, og forklarte at gruppene i charetten opprinnelig hadde jobbet seg fram til fem forslag, og at man var kommet fram til to endelige: Bykarré og Majorstuhaven. Og i tillegg et tredje forslag fra arkitekt Magne Wiggen. Ellen de Vibe mente at mye må tilpasses ­ men at resultatet av det hele er positivt! -Vi håper å falle ned på et av forslagene ­ eller kanskje de kan kombineres, sa hun.
Svein Danielsen entret talerstolen og understreket at de tilstedeværende hadde lært mye på godt og vondt. -Noen har måttet gi seg. Men JEG har ikke gitt meg! Så langt har vi lyktes... Vi har greid på en uke det Sporveien ikke har greid på 20 år!

Prestisjetunge Magne Magler Wiggen
Det er på det rene at arkitekt Magne M. Wiggen hadde fått invitasjon og spesialoppdrag om å tegne et forslag. Dette forslaget, et prosjekt C - lå utrolig nær opptil Sporveiens eget prosjekt. Det innebærer mulighet for lokk, stasjon på omtrent samme sted som nå, samt frittstående blokker inne i på området. En underjordisk etasje kan bli ­ ja, nettopp kjøpesenter! Bare designet på husene er annerledes enn Sporveiens forslag.
Takket være at Wiggen har plassert stasjonen omtrent som nå, kan man hevde at charetten ikke ga et utvetydig signal om at T-banestasjonen bør flyttes ­ selv om det er dette alle ønsker

Folk la merke til at han snakket med arkitekten fra Arcasa arkitekter AS (Sporveiens utkast) under charetten, og mange oppfattet dette som et samarbeid. Dette er det blitt spekulert i, ettersom de Vibe før charetten krevde at et av forslagene skulle være en bearbeidelse av Sporveiens eget prosjekt.
Plan- og bygning kan på sin side og i ettertid si at Wiggens forslag ble laget under charetten, og at det derfor har lokal tilsluting.

Jeg vet en deilig Have
Representanter for arbeidsgruppene forklarte hva forslagene deres gikk ut på. Alternativ A,
"Majorstuhaven" hadde kreert en grønn korridor fra Blindern til Frognerparken, og en tverrbekk som kunne gi vann til fontener. Og en ny T-banestasjon under bakken. Samt frie bygningsstrukturer innimellom (småhus med snål fasong), så man kan få stadig nye overraskelser når man rusler rundt i området. Og ingen støyende trafikk! Samt en grønn tverrakse for myke trafikanter.
En annen ting er at de frittstående bygningsstrukturene som her ble foreslått, kan virke som varianter av høyhusene i Sporveiens prosjekt...

Lokalbefolkningens Bykarré
Siv.arkitekt Arne Sødal beskrev alternativ B, Bykarré, som vil gjøre stasjonsområdet til et sammenknyttende element i bydelen. Dette forslaget er mindre monumentalt enn det første, og legger større vekt på kvartaler og bygårder, og nye gater og plasser med både boliger og småbutikker, som de fleste jo ønsker. Det legger vekt på kvartals- og strøkstilpasning og har lavest utnyttelse (170 %). Stasjonen ble foreslått flyttet til Valkyrie Plass og lagt under bakken, slik at det blir plass til parkeringshus under bebyggelsen. Det var tegnet inn leiligheter med forskjellige størrelser prisnivåer, samt gårdsrom med en vakker hage, sammenbundet av gangveier og bekk.
- Utnyttelsesgraden er avgjørende for graden av grønt innslag, forklarte Sødal.
Dette forslaget vil gi 360 mill. i avkastning, og oppfyller alt i alt Sporveiens behov for 600 millioner. Hvorfor har de da foreslått en så høy tetthet, spurte Sødal, som var opptatt av at dette også er et nokså tett prosjekt! Både forslag A og B la opp til at flere arkitekter burde tegne husene, for å oppnå større variasjon. Noe Erling Okkenhaug syntes var positivt. Han uttrykte aversjon mot ensartet Øst-Berlin-arkitektur.
- Det bygges for mange Romsås-er rundt omkring, sa han.
- Butikkene skal ha kunder, påpekte Harald Nordseth. Hvor skal de parkere? Det hender at folk må parkere ved Vestre Aker og så gå helt tilbake til butikken! Vi kunne lage parkering i forbindelse med lager eller ungdomslokaler. Musikken deres egner seg best under bakken...

Baneteknikerne
Baneteknikerne utviklet premisser og løsninger for flytting av stasjon og spor. Et klart og entydig forslag de alle var enige om. Men det ble ikke tatt med som premiss i alle utbyggingsforslagene. Derfor kan det bli redusert til bare å være en mulighet.
Eiendomssjef Per Erik Syversen fra Sporveien fikk også gi sitt besyv med.
- Vi kan ikke love noe, men vil vurdere forslagene, sa han. Vi vil se på en ny T-baneløsning, siden folk er opptatt av det.
Jeg er imponert over innsatsen. Det som fremkommer, skal tas på alvor. Men mye skal bearbeides, og vi må samarbeide med Plan og bygning.
Dette blir dessuten dyrere. Det krever finansiering. Vi må snakke med noen om det, så det ikke bare blir papirplaner. Vi skal se hvor langt vi vil strekke oss.

En bedre avslutning kunne vi ikke ha håpet på, sa de Vibe ­ men la til Plan- og bygning ville ha det avgjørende ordet i saken. Men kan det stemme overens med et demokratisk arrangement? "Demokrati" betyr oss bekjent "folkestyre".
Vi spurte Erling Okkenhaug hva han mente om spørsmålet.
- Det er jo en særdeles komplisert situasjon å planlegge utbygging på Majorstulokket. En ting er hva man kommer fram til i løpet av en ukes ønsketenkning. Vi får følge med på det som skjer. Charetten ga i hvert fall en veldig fin erfaring.
Et hovedproblem når man bygger volum i byen er dette med variert arkitektur. Vi kan godt tåle en høyere utnyttelsesgrad hvis man bare varierer mer, sa han.

Spørreskjemaer utfylt av 13 personer
Kjersti Granum (også fra Plan- og bygning) la fram svarene på noen spørreskjemaer som bare var besvart av 13 deltakere. Alle hadde skrevet "fint" og "ja" til det meste. Dermed kan det hevdes at "alle" var like tilfredse med alle tre forslagene. Og Sporveien kan justere sitt opprinnelige forslag med Wiggens og kanskje Byhavens tegninger.
Man står igjen med to-tre forslag. La Majorstuen Leve! ønsket at man skulle ende opp med bare ett. Det kunne ha vært bindende for deltakerne. Når man har flere forslag å velge mellom, får gjerne byråkratene siste stikk, og at prosessen kun er en overflatisk prosess som ikke fungerer i sin helhet. Det store spørsmålet er om "folkemeininga" vil bli tillagt vekt? Er det slik at borgerne er fornøyd med å komme halvveis til mål? Når det gjelder Majorstulokket, er spenningen på langt nær slutt.

Harmoni og kontraster
Plan- og bygningsetaten har i denne saken vist sterkt ønske om å overstyre charettens demokratiske prinsipp.
- Hva kan være årsaken til dette?
- Horntvedt og Lae har et genuint ønske om demokratisering av byplanleggingsprosessen, sier siv. arkitekt Arne Sødal. Men samtidig foregår det en ideologisk drakamp mellom arkitekter.
Et eksempel er høyhusdebatten vi hadde nylig. Mange ­ som de Vibe, ønsker høyhus, mens Byrådet ønsker å holde Oslo lavt. Det dreier seg om harmoni og kontraster.
Mange vil eksperimentere med spennende byformer. Men folk flest liker gammeldagse bygninger. Det nye er spennende og leder mot framtiden. Men de er ikke så overbevist om det. Demokratisering og charetter er en brems på denne prosessen.
Dette foregår ikke bare i Norge. Også i utlandet foregår en intens debatt blant arkitekter. Og det er dette som forklarer Plan- og bygnings trang til styring. Skulle man legge fram bare ett forslag, ville trolig det godt likte, tradisjonelle forslaget vinne fram. Mens Wiggen er et typisk eksempel på utradisjonelle former og løsninger, forklarer Sødal.

Bekymret Audun Engh
Den eneste måten å unngå at Plan- og bygning overtar styringen på, er at folkebevegelsen og andre samler seg om ett forslag fra charetten. Dette må komme i ettertid, ved at La Majorstuen Leve! og flest mulig andre klart sier hvilket prosjekt de vil ha. Da ser det ut til at forslaget Bykarré har flertallets tilslutning ­ fordi det innebærer flytting av T-banestasjonen, samt en reell strøkstilpasset bebyggelse. Dette bør skje snarest mulig. Til høsten kan kabalen være lagt på bakrommet, hvis etaten får arbeide i fred for folkebevegelsen og de næringsdrivende. -Om nødvendig anbefaler jeg å komme til en klar konklusjon ved avstemning, sier Audun Engh, som blant annet er byutviklingsrådgiver og prosjektleder i "Byens fornyelse". Han har jobbet mye med charetter i utlandet, og har stor faglig tyngde.
Alt før prosjektet henvendte folkebevegelsen seg skriftlig til Plan- og bygning, som ønsket at man skulle komme fram til flere forslag. De understreket at dette var å legge opp til en mislykket charette. Alle internasjonale eksperter er enige om at hovedpoenget med en charette er å komme fram til et forpliktende resultat. Så kan man gå i gang uten at det oppstår nye konflikter.
- Dette opplegget blir som en lukket arkitektkonkurranse, sier Engh. Et ideverksted som ikke forplikter.

Hva sier Ellen de Vibe?
- Det at det foreligger mer enn ett forslag etter denne charetten, er ikke helt etter oppskriften.
- Slik det ser ut nå, kan resultatet styres, når det gjelder hvilke alternativer som kan behandles politisk?
- Dette med ett forslag er noe som følger det amerikanske systemet, sier Ellen de Vibe. Men vi har et annet politisk system. Så vi kan fremme flere forslag for å ha alternativer for den videre politiske prosessen.
- Men da er man jo ikke forpliktet til ett resultat, som meningen var?
- Vi er forpliktet til å legge fram alle forslagene.
- Det sies at Byhavens og Wiggens forslag lå tett opp til Sporveiens eget, og at de trolig vil velge dette?
- Det dreier seg bare om forskjellige utnyttelsesgrader. Hva Sporveien vil gjøre, vet jeg ikke.
- Det heter seg at Wiggens forslag er det samme som Sporveiens, bare med en litt annen touch på designen av husene. Og at hans forslag var bestilt, med dette for øyet?
- Bare tøys! Jeg har aldri bestilt Wiggens forslag. Byrådet har et selvstendig ansvar for å behandle ulike løsninger. Dette følger av Plan- og bygningsloven. Hva konklusjonen blir, hva vi anbefaler, vet jeg ikke nå. Vi får se hva Sporveien sier. Alle forslagene blir funnet som likeverdige. Så får vi se hva Byrådet velger til slutt.

Til første side  | Bakgrunn |  Nettverket  |  Arkitektur  |  Byplan  |  Utstillinger  |   Prosjekter  |  Nytt  |   International