BAKKLANDET I TRONDHEIM
       

Juryens kritikk.- AGORA PLURALIS

Forfatteren presenterer et prosjekt med overbevisende takter hvor de to tomteområdene er behandlet forskjellig, allikevel med ens holdning til utforming av de ulike bygningsmassene.

Hovedmassen består av saltakshus med gode planløsninger (både for butikker og boliger) og en moderne, og djerv fasadeutforming med et spill mellom veggflater, hull og felt, - alt innenfor en kjent typologi med portrom og atkomst til boligene fra bakgården.

Som kontrast til saltakshusene innfører forfatteren kraftige punktmarkeringer i form av mer kubisk bygningsmasse (disse inneholder nærings- og fellesarealer) ved "møteplassen" fra Bybroen, og to andre i hver ende av Lillegårdsbakken.

Forfatteren redegjør for sine intensjoner i en klar og logisk analyse. Juryen er positiv til forfatterens ønske om de spesielle punktmarkeringene; spesielt interessant er de oppstilte fokuspunkt for å "feire" det viktige møtet mellom Bakklandet og Bybroen og møtet med byen øverst i Lillegårdsbakken.

Særlig det skråttstilte bygningsvolumet ved Brubakken har opptatt juryen. Ved første blikk fremmed, men fascinerende. Om dette punktet har fått sin endelige utforming, kan drøftes i det videre. Ett er sikkert; denne kontrastering av bygningers masseoppbygging og karakter innenfor ett og samme prosjekt, er en meget moderne og frisk tolkning av en sammensatt bakklandskarakter. Kanskje den eneste som kan aksepteres når arkitekturen lages/formes ved teoretisk tenkning og ikke - som tidligere - gjennom folkets behov.

Forfatteren viser at det er mulig - ved valg av et tradisjonelt saltak å ta opp og utnytte kvaliteter i eksisterende bebyggelse uten å falle i pastisj-fella. Saltaksløsningen virker riktig og uanstrengt.

Juryen mener at utnyttelsen av tomten ved Brubakken bør økes ved å overbygge parkeringsanlegget. Bygningen på Øvre Bakklandet 39 bør vurderes bevart, i det ett element i overgangen mellom hjørnet og eksisterende bebyggelse ivaretar prosjektets intensjoner.

Juryen har stor sans for bebyggelsen ved Lillegårdsbakken. Det adderingsprinsipp grunnkonseptet baseres på, er klart utviklingsbart, og ville tjent på en større dristighet i regien. Juryen hadde gjerne sett en nærmere analyse av målestokken i nybebyggelsen og tror at samme prinsipp fordelt på en eller to enheter til i en fast typologi ville forsterket muligheten for mangfold og egenidentitet samtidig som det ville oppnås flere leiligheter.

Sprangene i fasadelivet som utkastet viser er riktig tenkt og fanger opp et typisk bakklandsmotiv. Disse er etter juryens syn for mekanisk utformet. En modifisering av sprang og linjeføring, ev. åpning i bygningsrekken langs Lillegårdsbakken bør drøftes. Likeså en forlengelse av husrekken, eventuelt med flere boenheter.

Forfatteren viser sin faglig styrke i vel gjennomarbeidede, gode planløsninger og klar indre logikk. De indre "adkomsttårn" bør kunne videreutvikles i en mer individuell retning for å fange opp allerede eksisterende bebyggelse, lekeareal og parkering.

Ved noen flere elementer i den reptitive organisering og en videreutvikling av den fleksibilitet som forfatteren peker på, ville både det sosiale aspektet ved den pluralistiske beboersammensetning og den arkitektoniske helhet i et nytt "bakklandsk miljø" kunne oppnås.

Utkastet viser en arkitektur som - ved første inntrykk står i markant kontrast til den gamle bebyggelsen. Juryen mener dette vil bidra til å fremheve og forsterke den tradisjonelle bakklandsbebyggelsen med sin detaljering og ornamentikk samtidig som et utviklet prosjekt vil tilføre Bakklandet et djervt formspråk som gjenspeiler sin samtid og, som vil berike området med skala, volumer, formelementer og materialbruk som kan gjenkjennes i de gamle husene. Slik ser juryen at dette utkastet best oppfyller konkurransens programfestede intensjoner.

Gjennom sin enkle, men klare analyse, den logiske oppbygging av prosjektet og den stramme presentasjonen har forfatteren overbevist juryen om en faglig kompetanse som ved en eventuell utførelse ville kunne føre prosjektet videre i nyskapende retning.

Prosjektet har et rikt utbud av leilighetsstørrelser og -varianter. Plansystemet muliggjør stor fleksibilitet m.h.t. sammensetning av leilighetstyper/størrelser. Livsløpsstandard er ivaretatt for enkelte varianter. Prosjektet kan husbankfinansieres.

Modellen er ufullstendig, og ikke i samsvar med tegningene, og yter dermed ikke prosjektet full rettferdighet.

    

Stiftelsen Byens Fornyelse
Editor: Audun Engh, St.Olavs gate 9 N-0165 Oslo,  Norway  Tlf: +47 22363710  Fax: +47 22363720
E-post: audun.engh@byen.org   webmaster: www.okkenhaug.com

line2.jpg (781 bytes)

Til første side  Bakgrunn  Nettverket  |  Arkitektur   Byplan   Utstillinger  |   Prosjekter   Nytt  |   International