Utredning vedrørende estetikkbestemmelsen
 
i plan- og bygningsloven


av Carl Wilhelm Tyrén, Tyrén AS

____________________________________________________________________
 
-         Stortinget ønsker at ny bebyggelse utformes i harmoni med eksisterende

-         Formålet med utredningen er å vurdere om rundskriv H-7/97 av 22. mars 1997 om endringer i estetikkbestemmelser i plan- og bygningsloven utgitt av Kommunaldepartementet og Miljøverndepartementet er i tråd med de forutsetninger Stortinget har lagt til grunn.  
_____________________________________________________________________

   
Forarbeider til endringer i Plan- og bygningsloven 
(pbl)  §§ 2, 20-1 og 74 nr. 2

I Innst. O. nr. 37 (94-95) utalte komiteen følgende:

           Komiteen vil understreke at begrepet «kvalitet» ikke bare berører de materiell- og utføringstekniske sider av byggeprosessen, men bør i høy grad omfatte den estetiske utformingen av bygningsmiljøene.

Komiteen fremmet på denne bakgrunn ett tillegg om estetiske hensyn i pbl § 2 (formålsparagrafen).

Videre uttalte komiteen:

            Komiteen er av den oppfatning at § 74 annet ledd ikke i tilstrekkelig grad har vært anvendt til å forplikte verken kommunale myndigheter eller private tiltakshavere når det gjelder å vektlegge/etterspørre estetiske kvaliteter. Komiteen vil understreke at denne bestemmelse er et uttrykk for for at også estetiske kvaliteter i byggevirksomheten er et viktig offentlig anliggende, og at kommunene må være seg sitt ansvar bevisst når det gjelder den estetiske utformingen av byggverk. Komiteen finner derfor å ville gi en eksplisitt hjemmel for kommunene til å utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven.

            Komiteen viser til det som er sagt ovenfor om behovet for å bruke lovgivningen i arbeidet for å ivareta estetiske hensyn. Komiteen mener at det ikke vil være ønskelig å lovfeste en definisjon av et estetisk kvalitetsbegrep. Men komiteen vil peke på at det likevel er visse faktorer som i seg selv er så viktige for en god estetisk utformning av et byggverk at de bør fremheves i lovsammenheng. Komiteen vil her trekke frem viktigheten av samsvar mellom den estetiske utformingen av bygninger/tiltak og den funksjon som det aktuelle tiltak er tiltenkt. Videre mener komiteen at et byggverks utforming må harmonere med omgivelsene. Dette gjelder både naturgitte omgivelser, som f.eks. eksisterende terreng, vegetasjon og tomtestruktur, og bygde omgivelser der faktorer som volum, form, materiale og ikke minst farger hører med i vurderingen.

            Komiteen ønsker ikke med dette å legge opp til en «autorisasjon» av en eller flere stilretninger, men viser til at de elementer som her er fremhevet må sies å kunne danne et viktig grunnlag for bedre estetisk kvalitetssikring.

Komiteen fremmet på denne bakgrunn forslag til tillegg i pbl § 74 nr. 2:

            Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av denne loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret.

Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven.

Komiteen uttalte videre:

«Komiteen mener at estetikk også må tas med i den samordnende og løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosial, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder.»

Komiteen fremmet på denne bakgrunn forslag til tillegg i pbl § 20-1 om kommuneplanlegging.

I rundskriv H-7/97 henvises det til stortingsmelding nr. 31 (92-93) «Den regionale planleggingen og arealpolitikken» hvor det påpekes behovet for å utvikle vakre og funksjonelle byer/tettsteder hvor styrking av eksisterende verdier gjennom fortetting og estetisk god utforming av enkeltanlegg og helhet er viktig.

Vurdering av anbefalinger i rundskriv H-7/97

Formålet med utredningen er å vurdere om enkelte anbefalinger i rundskrivet er i samsvar med forarbeidene til lovendringene slik de fremgår av komiteens bemerkninger i Innst. O. nr. 37.

Avsnitt 3.2 Problemsstillinger ved fastsettelse av mål for estetisk utvikling

I rundskrivet avsnitt 3.2 heter det: «Dersom vi ikke tillater nåtidig arkitektur som gjenspeiler vår tids formspråk og byggeteknikk fryser vi historien. Da oppnår vi ofte dårlige kopier av eldre bebyggelse og hindrer en fruktbar kontrast mellom eksisterende omgivelser og moderne arkitektur.»

I avsnittet ser det ut som om man mener at krav om at nybygg skal utføres i et formspråk fra tidligere stilarter vil medføre dårlige kopier. Utsagnet er bare sant dersom det ikke finnes arkitektonisk kompetanse i formspråk fra tidligere stilarter. Sant nok er det ikke mange arkitekter i vårt land som behersker formgivning i tidligere stilarter, men de finnes og de finnes også i utlandet.

Det ser videre ut som om man ønsker en fruktbar kontrast mellom eksisterende omgivelser og moderne arkitektur. Ønsket om å legge til rette for en fruktbar kontrast har man etter mitt skjønn ikke dekning for i forarbeidene. I komiteens bemerkninger understrekes tvert imot at et byggverks utforming må harmonisere med omgivelsene. Komiteen ønsker ikke som man sier å «autorisere» enkelte stilarter. Komiteen ønsker således uttrykkelig ikke å foretrekke enkelte stilarter fremfor andre. Komiteens bemerkninger er tvert imot gjennomsyret av ønsket om at nybygg skal utføres harmonisk i forhold til eksisterende bygde og naturgitte omgivelser.

Så kan man diskutere hva som ligger i begrepet «fruktbar kontrast». På bakgrunn av at komiteen ønsker en harmonisering mellom nytt og eksisterende, er hele begrepet en selvmotsigelse. Kontrast er ikke ønskelig. En fruktbar kontrast må i tilfelle bety at eksisterende omgivelser er av så ringe kvalitet at det nye formspråket fremstår som det ønskelige og at det fruktbare innebærer en drivkraft mot sanering av eksisterende bebyggelse eller naturgitte omgivelser slik at harmoni gjenopprettes.

I de tilfeller hvor man tillater et enkelt byggverk oppført i kontrast til eksisterende omgivelser, vil et slik kontrastforhold kunne vare meget lenge. Det er bred erkjennelse at sanering av eldre bebyggelse tar meget lang tid, og mange steder er sanering stoppet opp og også reversert. Ny bebyggelse som utføres som kontrast til eksisterende vil derfor kunne bli stående som et permanent bidrag til et uharmonisk miljø. Hvis komiteens ønske om harmoni skal følges, må hovedregelen således være nybygg i samme stilretning eller i hvert fall en tilpasning som går langt.

I avsnittet diskuteres også hvilke tiltak som må prioriteres for å oppnå ønsket utvikling og sanere negative elementer. Her peker man på at det vil ta tid å løse alle utfordringer. Det er derfor naturlig at man ikke etablerer kontraster til positive elementer. Oppgaven med å sanere negative elementer er likevel meget stor og vil ta generasjoner.

Avsnitt 6.2.5 Nærmere om «respekt for naturgitte og bygde omgivelser»

I avsnittet peker man på at «respekt for de bygde omgivelser er likevel ikke ment som en bindning til å fortsette utbygging i samme stil der den eksisterende bebyggelse ikke oppfyller kravene i § 74 nr .». Vurderingskriteriet for eksisterende bebyggelse er således «rimelige skjønnhetshensyn» og «god estetisk utforming» slik det fremgår av ordlyden i § 74.

Hva med ny bebyggelse i omgivelser som må anses å oppfylle kriteriene i § 74 om «rimelig skjønnhetshensyn» og «god estetisk utforming». På bakgrunn av komiteens ønske om  harmoni, vil det her være logisk om ny bebyggelse kreves utformet i et formspråk som er tilpasset eksisterende bebyggelse eller som er kopiert fra eksisterende bebyggelse. Et kontrasterende formspråk vil ikke være i samsvar med lovens intensjon. Et nybygg som utformes i fruktbar kontrast vil, som tidligere nevnt, bare være hensiktsmessig hvor eksisterende bebyggelse skal saneres innen rimelig tid.

I avsnittet står det videre: «At det skal vises respekt for eksisterende bebyggelse betyr ikke at man er bundet til å kopiere den eksisterende bebyggelse. Alle bygninger behøver ikke være like eller ha samme arkitektoniske uttrykk. En avvikende utformning av enkelte bygg kan i seg selv gi variasjon og en god helhetsvirkning.»

Hvis vi skal legge komiteens ønske om en harmonisk bygd miljø til grunn, kan det i flere tilfeller godt tenkes at den estetisk mest tilfredsstillende løsningen er å kopiere eksisterende bebyggelse. Dette er ikke nevnt i avsnittet. Et eksempel er en rekkehusbebyggelse hvor ett av husene brenner og må bygges opp igjen. En kopi av den tidligere bygningens fasader vil i de aller fleste tilfeller være det eneste estetisk akseptable løsning hvis krav om harmoni skal oppfylles. Et annet eksempel er en brann i en bygård fra århundreskiftet som ligger i et gateløp med lignende bygårder. Også her vil en utforming av fasaden mot gaten i samme stilretning som øvrige bygårder være den estetisk mest akseptable løsningen. Rundskrivet bør derfor kompletteres med at det i enkelte tilfeller kan tenkes krav om at ny bebyggelse helt eller delvis utformes stilmessig i tråd med eksisterende bebyggelse.

Avsnitt 6.3.1 Hva er retningslinjer?

I avsnittet definerer departementet hva det legger i begrepet retningslinjer i pbl § 74 nr. 2 siste ledd:

Med retningslinjer må det her menes generelle normer for utforming av fysiske tiltak i hele eller deler av kommunen. Disse kan omhandle forholdet til eksisterende naturgitte omgivelser og bebyggelsens volum, høyde, farger m.v.

Videre heter det:

Retningslinjene til § 74 nr. 2 kan forøvrig dekke følgende forhold:

......

3) Anleggenes/bygningenes generelle utforming (f.eks. volum, form, materialbruk og farger på tak og fasader, horisontal eller vertikal karakter o.l.

I avsnittet er ordet generell brukt både i forbindelse med definisjonen og hva retningslinjer kan inneholde. Går vi tilbake til hva komiteen selv har uttalt som begrunnelse for bestemmelsen, så finner vi neppe grunnlag for at retningslinjene skal begrenses til å omfatte generelle normer og fastlegge generell utformning. Komiteen har uttalt viktigheten av at byggverks utformning må harmonere med omgivelsene. I den sammenheng kommer man etter mitt skjønn ikke unna begrepet stilretning. Komiteen har selv vært inne på dette i sin begrunnelse. I en lovbestemmelse som skal gjelde for hele landet og for vidt forskjellige bygningsmiljøer vil en autorisasjon av en eller flere stilretninger være meningsløs. Denne erkjennelse ligger til grunn for komiteens uttalelse om at man ikke ville legge opp til en autorisasjon av en eller flere stilretninger. Men det faktum at komiteen har drøftet stilretning som et mulig kriterium for selve lovparagrafen, selv om man har forkastet det, hindrer etter mitt skjønn ikke at man kan bruke stilbegrepet i kommunale retningslinjer som retter seg mot et bestemt bygningsmiljø.

I mange tilfeller vil det kunne være svært ønskelig å foreskrive også stilmessig hvordan nybygg skal utformes i harmoni med eksisterende bygninger. Retningslinjene må etter mitt skjønn i slike tilfeller også kunne bruke stil som generell norm. Andre generelle normer som volum, materialbruk etc vil i en del tilfeller ikke være tilstrekkelige. Man skal heller ikke glemme at stil betyr en bestemt «estetisk språkdrakt». Innenfor stilretningen kan bygningen utformes slik at den i andre henseende tilfredsstiller krav og ønsker fra brukere.

For et nybygg, som skal innpasses i et eksisterende stilmessig harmonisk bygningsmiljø, vil retningslinjer, som beskriver at bygget skal utføres i samme stilretning i tillegg til krav om tilpasning i volum, materialbruk etc, være en relativt sikker måte å oppnå et harmonisk resultat i forhold til omgivelsene.

Etter mitt skjønn finnes det ingen dekning for å utelukke at også stil kan være et av de forhold som legges til grunn i kommunale retningslinjer for estetisk utformning av tiltak etter loven.

Oppsummering og konklusjon

I forbindelse med endringer av estetikkbestemmelsene i plan- og bygningsloven §§ 2, 20-1 og 74 nr. 2 har kommunalkomiteen i sin innstilling lagt følgende til grunn:

-     Komiteen ønsket ikke å lovfeste en definisjon av et estetisk kvalitetsbegrep.

-     Komiteen trakk frem viktigheten av samsvar mellom den estetiske utformningen av bygninger og den funksjon bygningen er tiltenkt.

-     Komiteen mener at utformningen av ny bebyggelse må harmonere med naturgitte omgivelser, som f.eks. eksisterende terreng, vegetasjon og tomtestruktur og bygde omgivelser hvor faktorer som volum, form, materiale og farger hører med i vurderingen.

-     Komiteen ønsket ikke å «autorisere» en eller flere stilretninger men fremhevet ovennevnte elementer som et viktig grunnlag for vurderingen.

Departementet har i avsnitt 3.2 i veiledning H-7/97 fremhevet følgende: «Dersom vi ikke tillater nåtidig arkitektur som gjenspeiler vår tids formspråk og byggeteknikk fryser vi historien. Da oppnår vi ofte dårlige kopier av eldre bebyggelse og hindrer en fruktbar kontrast mellom eksisterende omgivelser og moderne arkitektur.»

Kommentar:

-     På bakgrunn av at komiteen ønsker en harmonisering mellom nytt og eksisterende er hele begrepet «fruktbar kontrast» en selvmotsigelse. En fruktbar kontrast må i tilfelle bety at eksisterende omgivelser er av så ringe kvalitet at det nye formspråket fremstår som det ønskelige og at det fruktbare innebærer en drivkraft mot sanering av eksisterende bebyggelse eller naturgitte omgivelser slik at harmoni gjenopprettes.

-     Sanering av eldre bebyggelse tar meget lang tid og mange steder er sanering stoppet opp og også reversert. Ny bebyggelse som utføres som kontrast til eksisterende vil derfor kunne bli stående som et permanent bidrag til et uharmonisk miljø. Hvis komiteens ønske om harmoni skal følges må hovedregelen således være nybygg i samme stilretning eller i hvert fall en tilpasning som går langt. Et nybygg som utformes i fruktbar kontrast vil bare være hensiktsmessig hvor eksisterende bebyggelse skal saneres innen rimelig tid eller hvor eksisterende bebyggelse ikke oppfyller i § 74 nr. 2 om «rimelige skjønnhetshensyn» og «god estetisk utforming».

Videre peker departementet på at «respekt for de bygde omgivelser er likevel ikke ment som en bindning til å fortsette utbygging i samme stil der den eksisterende bebyggelse ikke oppfyller kravene i § 74 nr. 2.».

Kommentar:

Departementet skriver om eksisterende bebyggelse som ikke oppfyller kravene i § 74 nr. 2.  Vel så interessant er de tilfeller hvor eksisterende bebyggelse oppfyller kravene i § 74 nr. 2 om «rimelige skjønnhetshensyn» og «god estetisk utforming». På bakgrunn av komiteens ønske om  harmoni vil det her være logisk at ny bebyggelse kreves utformet i et formspråk som er tilpasset eksisterende bebyggelse eller som er hentet fra eksisterende bebyggelse. Et kontrasterende formspråk vil ikke være i samsvar med lovens intensjon.  

Videre definerer departementet hva det legger i begrepet retningslinjer i pbl § 74 nr. 2 siste ledd:

Med retningslinjer må det her menes generelle normer for utforming av fysiske tiltak i hele eller deler av kommunen. Disse kan omhandle forholdet til eksisterende naturgitte omgivelser og bebyggelsens volum, høyde, farger m.v.

.....

3) Anleggenes/bygningenes generelle utforming (f.eks. volum, form, materialbruk og farger på tak og fasader, horisontal eller vertikal karakter o.l.

Kommentar:

-     Det faktum at komiteen har drøftet stilretning som et mulig kriterium for selve lovparagrafen, selv om man har forkastet det i den sammenhengen, hindrer etter mitt skjønn ikke at man kan bruke stilbegrepet i kommunale retningslinjer som retter seg mot et bestemt bygningsmiljø.

-     For et nybygg, som skal innpasses i et eksisterende stilmessig harmonisk bygningsmiljø, vil retningslinjer, som beskriver at bygget skal utføres i samme stilretning i tillegg til krav om tilpasning i volum, materialbruk etc, være en relativt sikker måte å oppnå et harmonisk resultat i forhold til omgivelser på.

-     Etter mitt skjønn finnes det ingen dekning for å utelukke at også stil kan være et av de forhold som legges til grunn i kommunale retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven.

På bakgrunn av ovenstående bemerkninger vil jeg anbefale at rundskrivet bearbeides slik at kommunalkomiteens uttrykte ønske om at utformingen av ny bebyggelse må harmonere med bygde omgivelser kommer tydelig til uttrykk. Rundskrivet, slik det nå er formulert, svekker etter mitt skjønn de forutsetninger som komiteen har lagt til grunn for lovendringene.