|
Innspill fra Siv.Ark. Bjerve og Sødal MNAL NPA og
Stiftelsen Byens Fornyelse
Brev fra Byens Fornyelse
Og - her kommer en sjekkliste for et bærekraftig og humant bymiljø
Nettverket Allgrønn har
presentere synspunkter på den fremtidige utviklingen
i Bjørvika. Dette gjøres i form av en ”Sjekkliste for et bærekraftig
og humant bymiljø”.
Her er strukturert de mange problemstillinger Oslos folkevalgte står
overfor i Bjørvika og andre byutviklingssaker i fire aspekter ved bærekraftbegrepet:
format, bruk, klima og sammenheng.
Innen hvert av disse fire
feltene definerer vi en
del generelle målsettinger, foreslår konkrete krav og virkemidler
samt gir en del eksempler på god og dårlig tilpasning av kravene i
dagens Oslo.
Når byens folkevalgte skal
ta avgjørelser innen byutvikling må det som oftest foretas en
interesseavveining mellom ulike parters ønsker og målsettinger:
-
Byens felles behov for å løse samfunnsoppgaver, innen
sektoren byutvikling er det særlig behovet for flere boliger og bedre
trafikkløsninger. Men andre offentlige hensyn kan være i konflikt
med dette, for eksempel helse, oppvekstmiljø og kulturminnevern.
Sektorinndelingen i beslutningsansvar er til hinder for helhetlige
vurderinger av fellesskapets interesser.
-
Utbyggernes behov for god økonomi og fremdrift i prosjektene.
-
Arkitekters og byplanleggeres behov for å markere sin faglige
dyktighet.
-
De fremtidige brukernes behov for nye byområder som er
velfungerende
-
Behov hos naboer og hele byens befolkning
for at nye områder skal være til berikelse for det samlede
bymiljø.
I dag ser man ofte
sammenfallende interesser mellom de tre første gruppene i
byutviklingsaker, f.eks i høyhusdebatten. Et helhetlig samfunnshensyn
og medvirkning fra brukere og andre befolkningsgrupper kommer i beste
fall inn i hørings- og klagerunder når premissene for prosjektene i
hovedsak allerede er bestemt.
Oppgave for de folkevalgte
er å finne redskaper for å foreta en helhetlig interesseavveiing.
Det beste hjelpemiddel er de generelle målsettinger om bærekraft.
Det er de siste årene gjort
et betydelig arbeid for å definere kriterier for en bærekraftig
steds- og byutvikling, bl. a. gjennom det statlige byggeskikkarbeidet
som Husbanken nå driver, og i det store Miljøbyprosjektet som ble
avsluttet i fjor.
Vi har valgt å inndele bærekraftbegrepet
i fire aspekter som vil være nyttige i forbindelse med Bjørvika og
andre byutviklingsprosjekter.
Et viktig overordnet
virkemiddel for å oppnå bærekraftig samfunnsutvikling er
medvirkning og deltakelse fra de grupper og enkeltpersoner som berøres
av tiltakene. Denne målsettingen er bl.a. definert i ”Lokal Agenda
21” fra miljøkonferansen i Rio. Innen byutvikling vil kravet til
medvirkning innebære at naboer, brukere, lokalmiljø og byens
befolkning i sin alminnelighet får viktige roller i
beslutningsprosessen.
I forbindelse med Bjørvikaplanleggingen
har det vært lagt opp til en bred offentlig deltakelse gjennom
debattmøter, utstilling av parallelloppdragene og høring. Imidlertid
fremstår det som et problem at den videre prosess kun skal være
knyttet til ett utarbeidet planforslag som vil være Plan- og
bygningsetatens forslag til løsning. Dermed står man overfor en
velkjent situasjon i byutviklingssaker; at de folkevalgte kun kan
velge å akseptere eller avvise ett foreliggende forslag. Det er en
klar tendens til at de folkevalgte nødig vil fremstå som
bremseklosser i byutviklingen ved å sende ferdig utarbeide prosjekter
tilbake til tegnebordet, med utsikt til betydelige forsinkelse.
Det bør derfor generelt
vurderes om både utbyggere og Plan- og bygningsetaten i større grad
bør pålegges å utarbeide flere alternative forslag som fanger opp
relevante alternativer.
F. eks. foreslo In-By i sin
”høyhusrapport” fra 80-tallet at alle utbyggere som foreslår høyhusløsninger
også viser hvordan et tilsvarende volum kan realiseres på planområdet
med lavere bebyggelse.
I Bjørvikasaken bør de
folkevalgte organer (Byrådet og Byutviklingskomiteen) vurdere å be
om at alternative løsninger som fremkommer
i både de fire parallelle planforslagene og i høringsuttalelsene
utredes nærmere av Plan- og bygningsetaten før de endelige veivalg
foretas.
|
