|
Bydelsutvalgets
høringsuttalelse: Bydelsutvalget
for Bydel Vinderen avviser det fremlagte forslag til reguleringsplan, og
ber Plan- og bygningsetaten be utbygger om å legge fram et alternativt
forslag: *
Bydelsutvalget i Bydel Vinderen mener at den fortettingen som det
framlagte forslaget legger opp til bærer preg av bymessig fortetting. Vi
vil minne om at det ikke
foreligger vedtak om bymessig fortetting av dette området. *
Bymessig fortetting på Gressbanen er ikke i tråd med den vedtatte
fortettingspolitikken, nedfelt i Småhusplanen av 25 juni 1997 og
byutviklingskomiteens innstilling til denne planen av 25 mai 1997. Selv om
gjeldende planområde er holdt utenfor reguleringsplan for fortetting av
småhusområder av 25.06.97, er det rimelig å tillempe småhusplanens
prinsipper for dette området. *
Plan og bygningsetaten påberoper seg et utbyggingsmønster og
tetthetsgrad ut fra "overordnede retningslinjer" som vil gi som
resultat "en transformasjon av småhusbebyggelsen til boligbebyggelse
med større volum og bygningsmasse" (Reguleringsforslaget, s.6).
Transformasjon av småhusområder til blokkområder med bebyggelse over 3
etasjer er ikke i tråd med vedtatte retningslinjer for fortetting i ytre
by. *
Vi kan heller ikke se at den reviderte Plan- og bygningslovens vekt på
estetikk er ivaretatt, § 2 og § 74,del 2 (estetikkparagrafen), (
iverksatt juli 1997), med sitt krav om at tiltak skal ha en god estetisk
utforming og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser (vår
utheving). Vi kan ikke være enige i at
bebyggelse med stort volum og høgde tilfredsstiller kravene til
områdetilpasning og estetisk utforming. *
Bydelsutvalget i Bydel
Vinderen mener videre at det framlagte forslaget ikke er akseptabelt mht
utnyttingsgrad. Den bebyggelsestype som følger av høg tetthet, endrer
strøkskarakteren, belaster infrastruktur, tar dårlig vare på
kulturminner og gir reduserte lys og solforhold for et bredt nabolag. *
Bydelsutvalget i Bydel
Vinderen ber Plan- og bygningsetaten be Utbygger å utarbeide en
alternativ løsning, i tråd med Småhusplanen og Plan og bygningslovens
bestemmelser om estetikk, som ikke endrer områdets strøkskarakter, men
som allikevel kan gi et godt tilskudd til nybygging av boliger. *
Bydelsutvalget i Bydel Vinderen er redd for at utfallet av denne konkrete
saken, regulering og
bebyggelseplan for Bjørnvn.74 og 109 kan skape presedens for videre
fortettingen av småhusområder i ytre by og bør derfor behandles som en
prinsippsak. Bydelsutvalgets
vurderinger 1.
Bymessig fortetting på Gressbanen Bydelsutvalget
har merket seg at Plan- og bygningsetaten fremmer forslag som har i seg
elementer av bymessig fortetting, til tross for bystyret ikke har vedtatt
å gjennomføre bymessig fortetting av området Gressbanen. Bydelsutvalget
minner om at de områder i Bydel Vinderen som ble valgt til slik bymessig
fortetting er Vinderen og Slemdal. Dersom
etaten ønsker å fremme bymessig fortetting av andre områder i bydelen,
bør dette ikke taes opp stykkevis og delt knyttet til private
reguleringsforslag av enkelttomter. Dette skaper mangel på forutsigbarhet
og evt. mangel på likebehandling av ulike utbyggere og nabolag. En
bymessig fortettingspolitikk og utbygging av de dimensjoner som her
framlegges, må også sees i
relasjon til områders infrastruktur og konsekvensvurderes mht transport
og skole for bydelen samlet. I dette tilfellet må en også trekke inn
transport og parkering knyttet til de nærliggende idrettsanlegg. I
tilknytning til det framlagte forslaget er infrastukturspørsmål lite
seriøst behandlet. Vi viser her omtalen av skolekapasiteten i området
(se s. 14). Bydel Vinderen har slitt med for liten skolekapasitet både på
barne- og ungdomstrinnet i mange år. Svendstuen barneskole ble tatt i
bruk for to år siden og har nå allerede en klasse mer enn den er
dimensjonert for. Ungdomsskolene har underkapasitet allerede i dag og
Midtstuen skole (som området sokner til) har 30 elever i nesten alle
klasser. Ved
utbygging av 120 til 150 boenheter vil dette føre til økt skolebehov.
Det betyr lite om de nye boligene bygges for barnefamilier eller
pensjonister fordi "pensjonist" boliger vil frigjøre andre større
boliger for barnefamilier, til dels i samme bydel. 2.
Strøkskarakteren og tilpasning til nabolaget Området
er i dag preget av idrettsanlegg (åpne flater), småhus, lavblokker fra
50-tallet og i bakkant terrassert rekkehusbebyggelse. I deler av
omgivelsen er det lagt vekt på å beholde store grantrær. Den
eksisterende blokkbebyggelse er lagt i områdets lavliggende partier og er
lagt med brede grøntdrag mellom blokkene. Områdets karakter der derfor
lav, åpen og grønn. Selv
om deler av gjeldende planområde er holdt utenfor reguleringsplan for
fortetting av småhusområder av 25.06.97, er det rimelig å tillempe de
samme prinsippene for dette området og legge vekt på at den nye
bebyggelsen skal harmonere med det omliggende område og bebyggelsen. Det
heter i planen at i områder med enhetlig bebyggelsesmønster skal det
legges vekt på at ny bebyggelse viderefører områdets typiske
kvaliteter. Vi
mener at det er rimelig å følge
småhusplanens bestemmelser og
at området bygges ut innenfor den utnyttelse som planen gir anledning til
og med et bebyggelsesmønster tilpasset området forøvrig. Denne planen
tillater blokkbebyggelse inntil 3 etasjer. Vi
vil her også peke på at en arbeidsgruppe nedsatt av Byutviklingskomiteen
avga en innstilling til Småhusplanen av 25 mai 1997. Her peker komiteen på
at en skal være forsiktig med blokkbebyggelse og bare tillate
dette der det harmonerer med de nære omgivelsene. Det er derfor viktig
hvordan bebyggelsesplanen utformes. Den
nye bebyggelsen/tomteområdet ligger noe høyere enn deler av det
omliggende området på Gressbanen. Det framgår av planforslaget at
bebyggelsen vil oppføres i blokkbebyggelse inntil
6 etasjer. Det framgår videre av skissen at før en bygger 6
etasjer, er terrengnivået lagt opp med ca 2,5 meter i relasjon til dagens
marknivå. Bebyggelsen høyde tilsvarer derfor ca 7 etasjer. F.eks er det
"underjordisk" tennisanlegget bare delvis nedgravd i bakken, men
kommer under bakken ved oppfylling og heving av terrengnivået. Heving av
terrengnivå samt bebyggelse med høge blokker innebærer en bebyggelse
som blir svært høy i forhold til omgivelsene og området vil gi et
massivt inntrykk i kontrast til eksisterende bebyggelse og anlegg. Den
foreslåtte utnyttingsgrad og bebyggelsesmønsteret vil totalt områdekarakteren
for hele Gressbaneområdet. Bydelsutvalget
for Bydel Vinderen vil derfor gå sterkt mot forslagets valg av
utnyttingsgrad og bebyggelsesmønster. 3
Lysforhold og trafikk Forslaget
gir en rekke funksjonelle
konsekvenser for området. Asplan-Viak har på vegne av naboene gjort en
analyse av lys og solforhold i området. Denne utredingen viser at det
ikke bare er de nærmeste naboene som vil miste lys og sol, men
i vår/høst vil konsekvensen være betydelige også for
lavblokkene i Gaupefaret. Det innebærer at bebyggelsen høyde vil gi
vesentlige endringer i sol og lysforhold for et stort område. Dette er
helt uakseptabelt. Bebyggelsen
ligger langt fra banebaserte offentlige kommunikasjonsmidler og en må
derfor forutsette økt biltrafikk. Bjørnveien vil få en vesentlig økning
i trafikken og Stasjonsveien og Holmenkollveien vil få en merkbar trafikkøkning.
Bjørnveien kan ikke sies å være dimensjonert for denne
økningen. Det er til tider kaotiske forhold ved krysset ved
Gressbanen og nedkjøringen til idrettsanlegget. Det er mange gående og
syklende i området, bl.a mange barn som skal til de ulike
idrettsanleggene (både sommer og vinter). Idrettsanlegget Gressbanen har
en dårlig trafikkløsning og i perioder problemer med
parkeringskapasiteten. Både trafikksikkerhetsmessige forhold og miljøforhold
tilsier at en bør være forsiktig med å legge opp til en vesentlig
trafikkvekst i området. Vi
kan ikke se at Plan- og bygningsetaten har fulgt opp uttalelsen fra Etat
for Miljørettet helsevern og næringsmiddeltilsynet vedr. vegtrafikkstøy
og ber Plan- og bygningsetaten gjøre dette. 4.
Mangel på kulturhistorisk perspektiver I
bakkant av byggeområdet ligger husmannsplassen Haga. Det heter i
forlagets sammendrag at boligblokkenes volum og høyde vil redusere den
bevaringsverdige situasjonen for husmannsplassen. Bydelsutvalget har
registrert at både Vinderen historielag og byantikvaren har gitt
uttalelse i forbindelse med husmannsplassen Hagan, vurderinger og
kommentarer som Plan- og bygningsetaten ikke kan ha tatt hensyn til.
Bydelutvalget for Bydel Vinderen mener at dette er viktige hensyn ved
utbygging av området. 5.
Høringsinstituttet og demokratiet i relasjon til utbyggerinteresser. Vinderen
bydelsutvalg er i denne saken høringsinstans og representerer borgerne og
allmeninteressen i saken. Bydelsutvalget har imidlertid registrert Plan-
og bygningsetatens uttalelser
i Aftenposten 9. jan. 2001 om problemer med høringsuttalelser som er til
hinder for utbyggere. Vi forutsetter at dette gjelder planer som er i tråd
med gjeldende og relevante reguleringsbestemmelser og at Plan- og
bygningsetaten er innforstått med og aksepterer prinsippene for
demokratisk medvirkning i planspørsmål gjennom lokaldemokratiet. Et
overordnet perspektiv for kommunal
planlegging, er å bidra til økt boligbygging. Innenfor noen områder av
byen kan det være problemer med utnytting av tomteområder pga mangel på
etterspørsel etter nybygde boliger med denne beliggenheten, men her er
det ikke problemer med å finne utformingsmessige løsninger som både er
akseptable i fortettingssammenheng, for markedet og for omgivelsene. Det
er derfor liten grunn til å akseptere en tett, høy bebyggelse på
Gressbanen. Bydelsutvalget
for Bydel Vinderen ser derfor ingen grunn til at dette forslag til
planutkastet skal godtas ut fra boligforsyningsargumenter. Bydel
Vinderen Besøksadresse: Telefon:
22 92 30 00 Postgiro:
0809.26.13578 |
|
| Tilbake | |