|
Vi har engasjert sivilarkitektene Henning Krohg Stabell og
Arne Sødal til å utarbeide
et alternativt utbyggingsforslag basert på 93 boenheter.
Skissen vedlegges. Antall boenheter er fortsatt høyt. Da
trafikkavviklingen er langt bedre i vårt forslag, vil imidlertid
belastningen på Bjørnveien og dermed området forøvrig bli jevnere
fordelt. Det avgjørende er at forslaget er i tråd med plan- og
bygningsloven og Bystyrets retningslinjer for småhusbebyggelse i Oslos
ytre by.
En av svakhetene i det fremlagte reguleringsforslag er, slik
som vi har redegjort for
ovenfor, at mesteparten av trafikken inn til området vil
belaste hele veistrekningen fra Stasjonsveien til Henrik Backers vei. I vårt forslag
fordeles trafikken på flere inn- og utkjøringer til/fra området. I vårt forslag består
boligene av blokker i opp til 3 etasjer langs Bjørnveiens vestside. Ved at inn- og utkjøring
fordeles på tre steder brytes kjeden av blokker opp, og man unngår den massive mur som
utbyggingsforslaget medfører.
Dette og lavere etasjehøyde vil medføre mindre ulemper når
det gjelder lys- og
solmessige forhold for beboerne på Bjørnveiens østside.
Den øvrige bebyggelse består etter vårt forslag av for det meste småhus/rekkehus. De vil
passe inn med områdets øvrige bebyggelse, selv om bebyggelsen vil bli tett. For
Henrik Backers vei og for Hagan vil de lys- og solmessige forhold bli betydelig
forbedret. Det nåværende klubbhus på utbyggingstomten foreslås beholdt og gjort om
til et grendehus/aktivitetssenter for områdets beboere.
Forslaget tar rikelig hensyn til Hagan som den
kulturhistoriske perle husmannsplassen
er med alle bygninger. Hagan trekkes inn
som et integrert ledd i bomiljøet. På sikt er det langt fra umulig at husmannsplassen kan bli et
kulturhistorisk senter. Å ta vare på den eneste gjenværende husmannsplass med alle bygninger på
en forsvarlig måte er ikke mindre enn en forpliktelse i vår miljøbevisste tid. Vårt
forslag har derfor en estetisk og kulturhistorisk fordel ved at Hagan blir «åpnet»
for allmenheten. Dette øker Hagans bevaringsverdige verdi i motsetning til
reguleringsforslaget som nesten ødelegger kulturminnet.
Tennisbaneanlegget er i vårt forslag plassert på tomtens
nordvestlige del. Tomten har
her en bratt stigning fra kote + 137 til + 141. Noe av
anlegget er plassert i en hall inne i skråningen. Oppe på anlegget kan også anlegges
tennisbaner, eventuelt kan det bli lekeplass for ballspill etc. Løsningen er ideell i forhold
til støyen fra Holmenkollveien som bare vil øke i takt med den økende trafikk som følge
av utbyggingen på Voksenåsen. Den utgravede masse vil bli ubetydelig og
medfører ingen bortkjøring, da massen kan deponeres som skogkledd støyvoll mot
Holmenkollveien. Miljøbelastningen vil dermed bli mindre ved at man unngår
bortkjøring av 4.500 billass, slik som reguleringsforslaget forutsetter. Parkering for spillerne kan
finne sted i forbindelse med det underjordiske parkeringsanlegget med
direkte innkjøring fra Bjørnveien.
Antall parkeringer i Bjørnveien vil dermed ikke øke i
forhold til dagens nivå.
Vi har ikke tatt med kulvert i Bjørnveien og den store
underjordiske hall som reguleringsforslaget omfatter. Deponering av masse
vil stort sett bli unødvendig. Den forhøyning av tomtegrunnen på inntil 2,5 meter som er
forutsatt i reguleringsforslaget vil ikke bli aktuell. Heving av Bjørnveien blir heller ikke
nødvendig. Dette er en betydelig fordel for naboene, særlig på Bjørnveiens østside.
Alt dette vil redusere kostnadene ved utbygging. Vårt utbyggingsforslag tar sikte på
et variert tilbud med bl.a. rekkehus og leiligheter i forskjellig størrelse.
Blokken i områdets sydligste del skal inneholde studentboliger.
En slik utbygging vil møte større forståelse hos naboene.
Det vil føre til raskere
saksbehandling og man vil få gjennomført en raskere
utbygging. Vi foreslår at det etableres et direkte samarbeid mellom utbygger og naboer.
|