|
Tilbake
.
Plan
og Bygningsetaten
v/ Etatsdirektør
Ellen de Vibe
Trondheimsvn. 5
0560 Oslo
Oslo 28.11.00
VEDR.
FIRE PLANUTKAST FOR BJØRVIKA
De
fire parallell-oppdragene ble presentert på Oslo Kommunes konferanse
i Rådhuset 10-11 oktober. Deler av den første og hele den andre
dagen var arrangert som et seminar (mini-”charrette”) der
Stiftelsen Byens Fornyelse ved Audun Engh samt ark. Bjerve og Sødal på
vegne av DPZ-gruppen deltok i arbeidsgrupper og plenum med kommentarer
og generelle anbefalinger. Deltakerene har orientert styret i Byens
Fornyelse om seminaret. Stiftelsen vil oppsummere sitt hovedinntrykk
som følger:
-
Når det gjelder byplangrep kan forslagene deles i to
hovedgrupper.
1
- Sentrumsutvidelse
Hele
Bjørvika som sentrumsutvidelse basert på en akse om Nyland Alle (Bystrup
og Plan B)
2-
Ny bydel
Begrensning av sentrumsutvidelsen til Akerselven med en egen ny bydel
lagt Øst for elven (DIVA og AHO)
For
å opprettholde sentrum som fotgjengerby, bør utstrekningen etter vår
mening begrenses på en naturlig måte ved Akerselven. Etablering av
en selvstendig bydel i Bjørvika (DIVA og AHO) samt utvidelse av
gamlebyen som en egen bydel (Plan B) fremstår derfor som riktige
grep.
-
Når det gjelder bygningsstruktur kan forslagene graderes fra
oppløst romstruktur med høyhus til fast kvartalsstruktur med
lavbygg:
1
- Bystrup
Helt
åpen bystruktur med høyhus i lamell (unntatt mot jernbanen)
Bygningsformen krever store bygningshøyder for å oppfylle krav til
tetthet.
2
- AHO
Utflytende
romstruktur med store innadvendte bygningskomplekser med medium høyde.
3
- Plan B
Stram
og tett kvartalsstruktur med en stor åpen boulevard/park langs aksen.
Lav høyde mot syd opptrappende til høyhus i ”Manhatten – stil”
over jernbaneområdene. Lavhusbebyggelse i Gamle Oslo som definerer en
egen bydel.
4
- DIVA
Tett
kvartalsstruktur som overlapper Bjørvika og Gamlebyen. Lav bebyggelse
mot syd stigende til medium høyde (12 etg.) mot nord. Bygningsformen
krever lavest bygningshøyde for å oppfylle krav til tetthet.
Forslaget
har en plassdannelse med monumentalbygg mellom de to bydelene. Etter vår
vurdering bør plassdannelsen flyttes vestover som sentrum i den nye
Bjørvikabydelen (Gamlebyen har allerede sitt sentrum).
Når det gjelder trafikksystem, fremstår AHO og Bystrup de
mest trafikksegregerte. DIVA er mest integrert med fordeling av
trafikken på flerbruksgater som kan skape grunnlag for et levende
bymiljø. Plan B representerer en mellomløsning.
KONKLUSJON:
Dersom
målsettingen skal være best mulig sosialt, klimatisk og estetisk
miljø for brukerne av området, vil vi rangere DIVA som den beste
helhetlige planen. Vi vil rangere Plan B som nr. 2, hovedsakelig p.g.a.
utformingen i Gamlebyen.
Ingen
av forslagene er etter vår mening tilfredstillende på alle områder.
De to bør derfor bearbeides videre etter følgende retningslinjer
l - Avklaring av viktige planforutsetninger som:
- Nye hovedveikryss integrert i fjell for å oppnå bedre bymessig
sammenheng.
- Potensiale for nye utfyllingen og bygging på eller ved
senketunnelen, samt reduksjon av NSBs sporområde for å øke
byutviklingspotensialet.
- Optimalisering av operaens plassering slik at tomtene rundt kan
utnyttes på en effektiv måte. Det bør avklares i hvilken grad
hensynet til operaens arkitektur begrenser potensialet for bebyggelse
på nabotomtene. I denne forbindelse bør det vurderes å flytte
operaen lenger ut på på utstikkeren. Redusert utnyttelse av
nabotomtene av hensyn til operaens arkitektur betyr i realiteten
kostnadsøkning for operaprosjektet.
2
- Bærekraftig byutvikling:
Den
videre planleggingen bør legges opp som en åpen prosess med bred
deltakelse for eks. som en charrette med målsetting om oppdeling i
del områder (Gamlebyen , Østbydel, sentrumsutvidelse og Vippetangen)
og utarbeidelse av retningslinjer for bruk og form for hvert enkelt
område.
Tilsvarende
komplekse byutviklingsprosjekter er taklet med hell på en slik måte
bl. a. i USA og Storbritannia og er omtalt i en publikasjon om
”Sustainable Urban Extensions”.
3
- Arkitektkonkurranser:
Slike
bør etter hvert utlyses for hvert av delområdene med krav om en slik
presentasjon at opinionen kan forstå og kommentere de miljømessige
og estetiske kvalitetene (For eks krav om fotorealistisk animasjon av
forslagene) i en prosess som fortsatt er åpen for en bred påvirkning.
Vi
viser til at ihvertfall en av arbeidsgruppene på konferansen i
oktober foreslo nye arkitektkonkurranser.
På
et slikt grunnlag kan PBE utarbeide en reguleringsplan for hele området
uten at helt nye momenter skal dukke opp sent i høringsprosessen
samtidig som opinionen vil ha fått reell påvirkningsmulighet.
For
Stiftelsen Byens Fornyelse
Audun
Engh
daglig leder.
|
