Sagt på folkemøte om byutvikling og arkitektur i Bakke Bydelshus 2. Februar 1999 Arrangør:
Bakklandet og Lillegårdsbakken Velforening.
Stikkord: Skikk og stil på Bakklandet
Denne tirsdagskvelden fikk vi oppleve et smekkfullt bydelshus med beboere og andre
engasjerte som ville vise sin omsorg for nærmiljøet. Bakgrunnen for møtet var en
arkitektkonkurranse med tilhørende vinnerutkast for nybygg i kontrasterende stilarter på
sentrale tomter i bydelen.
I panelet satt representanter fra kommune, politikk, beboere og arkitektfaglig miljø.
I sin innledning viste kommunaldirektør Magnus Heide Westerberg til all oppmerksomhet
som arkitektkonkurransen hadde fått og poengterte overraskende at motivet for
arkitektkonkurransen først og fremst var å få i gang en debatt! " (Se fra
Adresseavisen: Bakklandet er for mye Kardemomme by )- Man har ikke villet vise noe ferdig
utkast og man har ikke fulgt noe normal prosess fra kommunens side i dette
utbyggingsforslaget". Utkastet skulle være et bidrag i den debatten som måtte
komme. Man har ikke villet vise fasader, og man hadde tenkt å be 1.pris-vinnerne la seg
inspirere av de som kom på 2. og 3. plass. Det var i følge kommunaldirektør Westerberg
kommunen som har holdt liv i denne debatten.
Arkitekt Trond Eide viste i sin innledning til hva som er stil og skikk på Bakklandet,
at stil endrer seg hurtig og at skikk endrer seg langsomt. Vi fikk forstå at bebyggelsen
på Bakklandet i utgangspunktet har vært typehus inspirert av gammel byggeskikk,
3-romsstua. "- Man må være bevisst hvorfor man skal bryte skikken. - Mange
arkitekter har lyst til å sette preg på samtiden, men Trond Eide var sjokkert over
hvordan noen gjør dette. " Bakklandet er ikke stedet å drive bolig-eksprementering,
det kan man gjøre i nybyggområdene der de bygger tradisjonshus i sveitserstil".
Arkitekt Lars Fasting spurte om det har gått galt på Bakklandet? " - Man
må se på bebyggelsen fra Bakke bro til Vollafallet i en helhet. Man vant kampen for 15
år siden mot Norsk Veiplan 2 og Trondheim kommunes byfornyelse. Senere ble man kjørt i
grøfta av politikere og markedskrefter, så kom spekulantene i høyde og bredde og
sprengte rammen. Det skulle vært forhåndsdrøftinger før arkitektkonkurransen."
Fasting var i tvil om den i det hele tatt burde vært avholdt uten en sterkere presisering
av forutsetningene. Juryens kriterier var "et fritt og selvstendig brudd i kontrast
og ikke stilkopi og pastisj". Fasting mente at det premierte prosjektet ikke har noe
på Bakklandet å gjøre i det man forsøker å skape en ny helhet med utgangspunkt i
arkitekturtidsskriftene. - "Stykk ut tomtene, la kommune stå for utbyggingen, få
bilene under bakken, bygg enhetlig! Kommunen prøver å få penger i kommunekassa ved å
selge tomter dyrt som de har kjøpt billig."
Trondheims turistsjef Jens Fredrik von der Lippe var ikke nådig mot vinnerutkastet.
Han tok utgangspunkt i hvordan turistene oppfatter byen. " De besøkende åpner
øynene våre noe for eksempel tusenårsjubileet lærte oss. Byens kulturarv er byens
bygningsarv. Vi blir husblinde i vår enestående trehusby. Kulturbeltet av
trehusbebyggelse er på nivå med Nidarosdomen. Byens magiske tiltrekningskraft blir
poengtert med Bakklandet. Et moderne stilbrudd her vil være ødeleggende. Vi må tørre
å ta vare på Bakklandet selv om noen vil selge oss keiserens nye klær! Jeg krever
ydmykhet fra arkitektene."
Audun Engh fra Byens Fornyelse godtar ikke den ideologien der nybygg som snylter og er
selvhevdende skal forsterke helheten. " Trondheims politikere kommer i en vanskelig
situasjon ved at kommunen blir ansvarlig dersom vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen
må følges slavisk. Å bygge moderne på Bakklandet er som å kle seg i olabukser i et
bryllup for å fremheve brudeparet.."
Kommunaldirektør Westerberg svarte her at han ville ha seg frabedt "tilreisende
nostalgikere" i debatten og antydet at Bakklandbeboerne måtte ha lav selvtillit som
involverer andre, og la til at "det er nå først debatten starter."
Jan Boyer Vindheim i miljøpartiet "De Grønne" var opptatt av Bakklandets
ånd og konkurransetomten som den symboltomt den er.
Steinar Nygård fra "Bylista" mintes en politiker som i 1983 sa:
"Riv skiten". Og ba om at Bakklandet skulle bli behandlet som en helhet. Dersom
bydelen kunne rotere rundt et midtpunkt er det nettopp konkurransetomta som er det
senteret. "Arkitektkonkurransen var "hårete" i forhold til vedtatt
reguleringsplan.
Kåre Myran fra RV fremholdt at man måtte bygge noe som kunne brukes av beboerne.
Tore Paulsen Værnes fra AP kunne fortelle at partiet ønsker å bruke kulturminneloven
på Bakklandet.
Ordfører Anne Cathrine Slungaard gav honnør til Westerberg som har skapt en debatt.
Hun etterlyste beboernes innsats på møtet. Se hva som
skjedde.
Svein Mjaaland fra velforeningen forklarte at det meste har gått galt i prosessen.
Beboernes ønsker har ikke vært analysert. "Det er lite fellesareal igjen på
Bakklandet, og velforeningen har ikke vært med å legge premisser for
arkitektkonkurransen."
Siv.ark.Eileen Garmann Johnsen mente at arkitektfaget var kommet i en bakevje.
Hun lanserte også Bakklandet som 1000-års-sted for Trondheim?"
Trodheims-entusiast: "Æ vart forskrækka da æ så at det va lainna ein UFO
neri her! Æ vill sjå planan fra bakkeplan." Han uttrykte at kulturvern er
forebyggende helsevern! I debatten om "gammel" eller "ny"
Bakklandsbebyggelse ønsket han seg rett og slett "Bakklandsbebyggelse. Beboeren
tilbød også å kjøpe tilbake tomta til den pris kommunen en gang betalte for den.
Idar Lind brakte inn i debatten en annen kritisk utbygging i nabobydelen Møllenberg,
Bispehaugen Terrasse, der nybygg skal bryte med eksisterende trehusbebyggelse.
Byantikvar Gunnar Houen etterlyste arkitektene som forsvarer vinnerutkastet i debatten.
Steen Johansen viste til Røros og hvor utenkelig vinnerutkastet og tenkemåten ville
være her. "Hva er galt med å ta vare på 1900-tallets arkitektur. Jeg skjønner at
arkitekter ønsker å bli berømte
"
Arkitekt Tønseth etterlyste krav til vilje.
Barbro Rønning fra Bakklandsdramaten mente at man har kulturell selvtillit. "Det
som truer Bakklandet er skjenke-lysløyper og spekulanter som hindrer etableringen av
nettverk. Vi etterlyser "emosjonell intelligens" fra de styrende.
En beboer sier: "Det skal ikke være noen utvikling på Bakklandet".
Leder i Trondheim arkitektforening avsluttet og sa om arkitektkonkurransen: "Vi
var uheldige med tidspunktet, premissene har gitt et dårlig resultat og vi har
undervurdert byens enorme interesse for det hjørnet.
Ordstyrer var Adresseavisens redaktør Gunnar Flikke.
Nå har Westerberg brukt mange av skattebetalernes penger til å arrangere en
arkitektkonkurranse, der målet har vært å skape en debatt rundt bruk av
modernistisk eller stedstilpasset arkitektur på Bakklandet. Den debatten har han fått.
Konklusjonen etter debatten er helt klar fra beboernes side: De vil ikke ha et
modernistisk bygg. Spørsmålet til Westerberg er nå: Vil han fortsette å presse et
modernistisk bygg inn på Bakklandet mot beboernes vilje, eller vil han ta til
etterretning de klare signaler som kom frem på møtet 2 februar?
Hvis Westerberg fortsetter å fremme det modernistiske vinnerprosjektet fra konkurransen i
strid med folkets vilje, må man stille spørsmålet: Hvordan skal den vanlige
Trondhjemmer i det hele tatt ha tillit til våre demokratiske prosesser som skal ivaretas
nettopp av Trondheim kommune og
kommunaldirektør Westerberg?
Arkitektene som vant konkurransen og folk fra juryen som var tilstede tok ikke ordet
for å forsvare sine disposisjoner for forsamlingen.