Bydelen
Bakklandet har en spesiell posisjon i Trondheim.
Teglverket nevnes i skriftlige kilder allerede på 1200-tallet. Fra 1600-tallet
vokste boligbebyggelsen frem som "selvgrodde" rekker av hus langs naturgitte
gateløp, og fremsto i sterk kontrast til general Cicignons strengt regulerte by på den
andre siden av Bybroen og Nidelva. Etterhvert utviklet bydelen seg til delvis
å inneholde industri og brygger langs elva, og bak bryggene bodde arbeidsfolk og
håndverkere. Flere ganger ble området herjet av store branner, men ble hver gang
gjenreist og fornyet.
I etterkrigstida kom bydelen mer og mer i forfall. Bygninger ble revet, og tomter ble
stående ubebygd. Samtidig var tiden preget av utflytting fra de tette byområdene til nye
bydeler.
Parallelt med dette var Bakklandet sterkt trafikkbelastet, og truet av omfattende
veiutbygginger. tidlig på 70-tallet fantes det planer for en ny Bakklandsforbindelse, som
ville medført omfattende riving og miljøødeleggelser. Og dette førte i neste omgang
til liten vilje til vedlikehold, og forfallet fortsatte.
Men interessen for de gamle bydelene var ikke tapt, og for Bakklandets del resulterte
dette i en aktiv og energisk bevaringskamp fra beboernes og andre miljøbevisste gruppers
side. Som ellers i landet vokste det frem en ny miljøbevissthet, og for Bakklandets del
resulterte kampen - som til tider var hard og hektisk - i vedtak om bevaring og fornyelse.
Dette er fulgt opp, og i dag fremstår Bakklandet som en perle i Trondheims bymiljø.
Etter å ha vært saneringstruet, er bydelen i dag et attraktivt og levende boområde med
stor sosial og kulturell aktivitet.
|
