| Reagerer
sterkt på arkitektkonkurranse - Vi reagerer meget sterke på en
slik arkitektkonkurranse, som helt tydelig tar sikte på å plassere modernistiske
elementer i et tradisjonelt miljø. Som en idekonkurranse kunne dette vært interessant,
men vi oppfatter at hensikten er å realisere vinnerutkastet. Dermed får man et
modernistisk bygg som klart vil bryte med helheten, og dette vil være et inngrep som ikke
så lett lar seg gjøre etterpå.
Det er arkitektene Arne Sødal og Olav Bjerve som har denne kommentaren til Trondheim
kommunes arkitektkonkurranse for Bakklandet.
Både Sødal og Bjerve har god kjennskap til tradisjonell trondheimsarkitektur, blant
annet gjennom undersøkelser og forskningsprosjekter knyttet til flere områder. Bjerve
var også engasjert i spørsmålene om Bakklandet da striden om bydelen var som hardest
på 70-tallet som student i Trondheim. I 1974 var han med i en gruppe som dokumenterte
husfasadene grundig i form av tegninger. Til utstillingen «Byens fornyelse» har han tatt
for seg disse tegningene, registrert hvilke endringer som er skjedd siden dengang, og
laget nye og oppdaterte tegninger som viser hvordan det er blitt i dag. På utstillingen
vil begge settene presentert.
Fornøyd
De to arkitektene, som også har vært engasjert i lignende problemstillinger i
forbindelse med fornyelse av bydelen Vålerenga i Oslo, mener man skal være forsiktig med
å gjøre inngrep i den tradisjonelle byggestilen man finner f. eks. på Bakklandet.
- Og jeg tror at folk flest er fornøyd med det som er skjedd på Bakklandet, og at det er
litt bra. Derfor vil helt sikkert mange reagere sammen med oss om man får inn nye,
modernistiske elementer. Vi har en høyst levende trehustradisjon i Norge i dg, med
håndverkere og materialer som er både bra og økonomiske. Bakklandet er et
bygningshistorisk klenodium, og det er ingen grunn til ikke å la denne trehustradisjonen
leve videre her. Arkitekter får heller finne andre, mer egnede områder til å realisere
sine ambisjoner om nyskapende arkitektur.
Uakseptabelt
Det er flere grunner til at de to reagere både på arkitektkonkurransen, og
måten den gjennomføres. Og den viktigste ligger i at meningen er å gjennomføre
vinnerprosjektet:
- Det synes vi er helt uakseptabelt. I innbydelsen er det blant annet gjort klart at man
ikke vil la reguleringsplanen være til hinder for "gode" løsninger. Det betyr
at man åpner for et eksperiment uten å ha noen politisk styring, og at det blir juryen
for konkurransen som bestemmer, uten at alternativer med tradisjonell arkitektur er blitt
belyst.
De to understreker at de ikke kommer til å delta i konkurransen selv: - For det første
faller vi utenfor det geografiske området innbydelsen omfatter. Men uansett ville vi sagt
nei, vi føler at det å delta ville vi også godtatt premissene
Eget forslag
I stedet har Sødal og Bjerve valgt ut utarbeide sitt eget forslag (sees her) til den ene av de to aktuelle
tomtene - ved foten av Brobakken:
- Vårt forslag er basert på et trehusprosjekt, og slik vi har utformet det er det
blitt et resultat som både faller inn i byggestilen i området samtidig som vi har klart
å ta hensyn til fortetning, moderne krav til bokomfort, parkering osv. Vi viser dermed at
det går utmerket godt an å lage tradisjonell trehusbebyggelse som fungerer ut fra dagens
krav, og når dette lar seg gjøre på én tomt er det også mulig å overføre det til
andre prosjekter.
De to arkitektene sier også at det er høyst uvanlig at det stilmessige styres så sterkt
som det legges opp til i denne arkitektkonkurransen.
- Riktignok kan man ofte se hvordan man bør lage et forslag ut fra sammensetningen av
juryen og kunnskap om hva disse foretrekker. Men her står det svart på hvitt at man
ønsker modernistiske forslag, og at det ikke er noen hindring at forslagene bryter med
reguleringsplanen. Det er ganske unikt, og vi oppfatter det også som et signal at det
ikke har noen hensikt å komme med andre forslag enn modernistiske.
Må videre
Så å si for ordens skyld understreker både Arne Sødal og Olav Bjerve at selv om de har
engasjert seg sterkt i prosjekter knyttet til tradisjonell arkitektur, betyr det på ingen
måte at de er imot eksperimenter og forsøk på å bringe arkitektfaget og arkitekturen
videre.
- Men det er viktig å ha respekt for kulturminner og tradisjoner. Og der er man kommet
adskillig lengre enn oss i mange andre land, for eksempel har vi mye å lære av England,
sier de to.
|
