Selv om Byantikvaren går inn for bevaring, gir PBE i mange tilfeller tillatelse til riving og oppføring av boliger som bryter totalt med øvrig bebyggelse. Dette er svært ødeleggende for byen vår. Oslo søker om å bli Europas kulturby i 2011. Samtidig ødelegges uerstattelige bygninger og bomiljøer i omfattende grad.

2) Det heter seg i småhusplanen at nybygg skal være nabo- og strøkstilpasset, men etter hvert er det nesten blitt regelen at de står i sterk kontrast til bebyggelsen rundt.
Disse nye bygningene utgjør bastante fremmedelementer med altfor store bygningsvolumer som sprenger målestokk og uttrykk i forhold til omgivelsene. I f.eks. Italia og Tyskland gjelder strenge bestemmelser for takvinkler, gavlretninger, høyder og byggestil. Det meste er fastlagt så tidlig som i kommunedelsplaner med ekstra hensyn til historie og estetikk.
Stadig flere opplever at fortettings- / småhusplanen ikke virker etter intensjonen. I småhusområdene er det grov ubalanse mellom utbyggernes interesser og folks syn.
Det oppleves som om trehusbebyggelsen er helt uten vern.
Er det riktig at hensynet til utbyggernes fortjeneste får avgjøre lokalmiljøets utforming? Fortettingsplanen (S3591) gjør at utbyggere kan sprenge seg dypt ned i enhver tomt eller tidligere frukthage for å anlegge parkeringskjeller under 11 meter høye blokker. Disse får som regel fine navn som "townhouse", "byvilla", "rekkehus med leiligheter i 3. og 4. plan" eller lavblokker. Uansett kallenavn: De er i de aller fleste tilfeller fremmedelementer innen et etablert boligområde.

3) Instruksen til Plan- og bygningsetaten må gå ut på at eksisterende bebyggelse og bomiljø skal legge premissene for etterfølgende bebyggelse ved fortetting. Det må tenkes helt nytt med hensyn til parkeringsnormene, slik at de smale boligveiene ikke blir parkeringsplasser.

4) Plan- og bygningsetaten må håndheve "skjønnhetsparagrafene" i tråd med allmennhetens syn på estetikk og oppsluttende karakter. (Plan- og bygningsloven §§ 74 og 79 samt "Småhusplanens" (S3591) §§ 3.1, 3,2 og 3.3).
Etaten hevder gang på gang at de ikke har hjemmel til å avslå byggetiltak som ellers passer inn med hensyn til U-grad, høyder og avstander til naboer. Men i disse paragrafene har de hjemler for avslag. - Miljøene i småhusområdene er altfor viktige til at en liten gruppe arkitekters og byråkraters subjektive syn skal kunne overstyre allmennhetens oppfatninger på dette punkt.
En "arbeidsulykke" fra 1960- eller 1970-tallet må aldri rettferdiggjøre en ny arbeidsulykke ved å vise til den eldre bygningen som heller ikke er av oppsluttende karakter. De nye bestemmelser må tillate langt mindre skjønn, og skjønnet må begrunnes grundig.

5) Det er en kjennsgjerning at mange i byggebransjen er langt fra så seriøse som loven forutsetter, selv om de er offentlig godkjente. Noen har ennå ikke forstått S3591 og / eller loven, eller de forsøker bevisst å tøye grensene og / eller omgå begrensningene.
I Miljøverndepartementets veileder "Fortetting med kvalitet - Bebyggelse og grøntstruktur" står det:
"Om vi ikke satser på god kvalitet i fortettingen, kan vi stå i fare for å bygge ned umistelige naturverdier og områder for lek og opphold inne i tettstedene, redusere bokvaliteter og ødelegge eller forkludre vakre og interessante bygningsmiljøer."

6) Folk flest forventer at byggeprosjekter blir beskrevet og presentert på en ærlig måte.
Det finnes dessverre en rekke eksempler på at det motsatte er tilfellet. Reguleringsbestemmelsene misbrukes. Prosjektene presenteres på en misvisende måte både når det gjelder ordvalg, målestokk på tegninger og strøkstilpasning.

7) Det er vanlig at kunngjøring om Varsel om bebyggelsesplan står i avisene på tider av året hvor folk, inkludert naboer, har dårligere mulighet til å følge så godt med.
Når nabovarselet kommer, har Plan- og bygningsetaten allerede godkjent bebyggelsesplanen. Da er det som oftest allerede for sent å protestere. I verste fall kan utbygger saksøke kommunen for "mangel på forutsigbarhet" og dermed for tapte inntekter. Kunngjøringer må varsles gjennom dagspressen på hverdager utenom skoleferier og høringsfristen må fastsettes med tillegg for det antall dager skoleferie som inngår i den vanlige fristen.

8) Boligspekulantene prøver å kjøpe eiendommer som er over 3 daa., eller de forsøker å få kjøpt flere tomter ved siden av hverandre for å få tomteareal som er over 3 daa.
Dette resulterer i en utilsiktet effekt og må "tettes" i den nye reguleringsplanen.

9) Infrastrukturen er helt uforberedt på utbyggernes rovdrift.
Hva med barnehager, skoler, sykehjem, eldreomsorg, veinett, kloakk, strøm osv.?
Småveier som er skoleveier og nærmeste turmulighet for beboerne, forvandles til underdimensjonerte parkeringsplasser og tett trafikkerte småveier, eller utvidede veiløp etter ekspropriering av hagene på hver side.

10) Reduserte muligheter for rekreasjon i nærområdene der man bor. For høy utnyttelse av småhusområder med smale veier reduserer rekreasjons- og turmulighetene nær hjemmet. Da øker behovet for transport til marka og andre områder hvor det er bedre og tryggere å ferdes.

11) Plan- og bygningsetaten uttaler at den "er imot riving av hus for stor økonomisk vinning ved maksimal utnyttelse" og at "strøkstilpasning betyr at man ikke skal fravike omgivelsene i størrelse og volum". Men hva skjer i praksis?

12) Å kjøpe eller bygge hus i Oslo er nå en meget usikker investering som følge av fortettingsplanen.

13) Dyre tomter gir ingen sosial boligbygging i eksisterende småhusområder.
Utbygger betaler som regel betydelig overpris for villa med stor have.
Det er ikke uvanlig at boligspekulantene betaler flere millioner kroner i overpris. Priser for eiendom med 1,7 - 2 mål betales ofte med 7 - 10 mill. kroner og 3 - 4 mål
9 - 15 mill kroner. Da blir det ikke rom for sosiale priser på de nye boligene, og utnyttelsen må bli høy for å greie å dekke inn overprisen.

14) Prosjekter forandres under oppføring med eller uten lov; det søkes om dispensasjon.
Naboene er maktesløse. I prosjektfasen før byggetillatelse gjøres tomter klare; dvs. hager raseres, gjerder fjernes, trær hugges. Eventuell bot for forholdet budsjetteres i etableringskostnader.

15) Det er nasjonaløkonomisk forkastelig å rive så mye hvis man skal ha noen mulighet til å få en god tilvekst i boligmassen.
Småhus- eller / fortettingsplanen (S3591) gir ikke den ønskede tilvekst da en stor del av boligmassen rives før det bygges nytt.
Det er kjent at hus så nye som 5 år blir revet. Det er ikke samfunnet tjent med.
Dersom man fortsetter å praktisere håndhevingen av "småhusplanen" (S3591 og S3842) som til nå, må det bygges ca. 50 000 til 55 000 nye boliger for å få en tilvekst på 40 000 innen 2015. Uten revisjon av planens dårlige sider er det lite som tyder på at dette forhold vil bedres, snarere forverres.

16) Eksisterende boligmasse kan utnyttes bedre.
Eksisterende hus som ønskes revet, er ofte relativt store. Om bygningene i dag benyttes av få familier eller personer, er potensialet for disse husene ofte stort.

17) Nedlagte industrianlegg og industritomter kan omreguleres.
Kontorer kan bygges om til boligformål uten å ødelegge eksisterende småhusbebyggelse.

18) Høydeangivelsene i planens §4 er fullstendig i strid med eksisterende bygningsmasse i småhusområdene i Oslos ytre soner.
Det oppfordres til å bygge hus med flate tak, som i seg selv er lite strøkstilpasset og dårlig egnet i vårt klima. Taknedløp må legges midt i huset, og varme må lekkes ut til nedløpet for at det ikke skal fryse. Is- og vannskader er hyppige problemer med slike tak. Om vi gjør forsikringsbransjen oppmerksom på dette, er det gode sjanser for at de også vil støtte en omskrivning av § 4.
Med andre ord: Planen (S3591) er IKKE tilpasset de strøk den skal virke for.