Øyvind Eikvam

I Aftenpostens arenaside 12.10. skriver direktør Jostein Skree om de forskjellige aktørenes rollefordeling når bygninger oppføres. Kostnadene for tekniske installasjoner i bygg har ifølge Skree økt fra 25 til 50 % på 10 år. Derav mener han at for å sikre god kvalitet for eierne bør byggeprosessen heretter styres av folk med kompetanse innenfor tekniske installasjoner, og ikke som nå av betong- og håndverksfolk.

Hvor kompliserte bygninger er byggeiere og borgere tjent med ?

En ytterligere økning av tekniske installasjoner utover det etter hvert kompliserte nivå vi nå har, med økt styring og innflytelse fra de tekniske aktører, vil tvert imot bety økte byggekostnader og økte driftskostnader gjennom uønsket energiforbruk.

Kompliserte bygg med omfattende kostbare tekniske installasjoner henger oftest sammen med den valgte veggkonstruksjon som i dag er langt fra de tradisjonelle konstruksjoner som gjennom århundrer har bevist gode egenskaper gjennom enkelhet.

Problemstillingen burde derfor være hvordan man kan forenkle byggene. Hvorfor bruke alt glasset når det stadig forekommer vannlekkasjer og det er et faktum at man samtidig må ha mer kompliserte og dyre tekniske installasjoner for at bygget skal fungere i vårt klima? Ett klima som er farlig påvirket av et økt energiforbruk fra 1612 til 6315 millioner tonn karbon de siste 50 år. Og hva om glasset over tid mister de egenskapene det hadde når det ble testet i et laboratorium ? Usikkerhet og kompleksitet kan neppe tjene byggeierne og samfunnet. I Berlin har man et påbud om minimum 50 % stein i fasadene, også fordi folk ikke lenger ønsker de mange ekspressive glasshusene som bryter både med egenart og stedenes historiske identitet.

Den første moderne kontorbygning med tradisjonell, men modernisert, veggskonstruksjon i bærende tegl er for lengst oppført i Berlins sentrum. I Oslo var vi også tidlig ute med dette konseptet og erfaringen viste fort at bunnlinjen både i byggebudsjett og driftsbudsjett nærmest burde tilsi "to indre og vekk" med andre konstruksjoner dog med full forståelse for nødvendig estetiske variasjon.

Miljøhensyn, økonomi, alt taler totalt for at en tilbakevending til enklere konstruksjoner og installasjoner, basert på velprøvd og solid håndverk bør finne sted og økes, ikke reduseres. Noen av våre beste arkitekter i 1920-tallets nyklassisisme kom til samme konklusjon og fikk oppført en rekke kvalitetsbygg. Når funksjonalismen fra 1930-tallet etterhvert overtok hegemoniet innen arkitekturen ble det også oppført mye bra, men skal ordet funksjonalisme være mer enn en merkelapp for estetikk, må bygningene også være godt brukbare over tid, kort og godt fungere med lave kostnader.

Til første side  | Bakgrunn |  Nettverket  |  Arkitektur  |  Byplan  |  Utstillinger  |   Prosjekter  |  Nytt  |   International