Ole Jørgen Benedictow
Professor emeritus
UiO, IAKH

Stygt og pent. Jan Carlsen svarer 03.08 på min kritikk av hans verbale overfall på H. Wium Lies innlegg og skriver uventet at det er "nødvendig å fortsette debatten om stygt og pent" i den moderne arkitekturen. Men hvis han mener det, hvordan skal vi forstå hans hensynsløse angrep på en samfunnsbevisst medborger som tok samfunnsansvar og bidro til den offentlige debatten om utformingen av byrommet og byens bebyggelse? Hvorfor var det uakseptabelt å ønske at nye bygg skulle "tilpassse seg strøket man bygger i" og at det bør tas hensyn til folkelige oppfatninger av pen og stygg arkitektur? Og dette er ikke første gang. Carlsens overfall på Arnstein Arnebergs innlegg i Dagbladet om "Arkitekturens alternativer" var mye grovere. Denne verbale "brutalisme" for å avskrekke vanlige mennesker fra å delta i det åpne samfunns meningsdannelse om byens bebyggelse og arkitektur og de tjenester som Carlsen slik yter arkitekteliten, taler for seg. Carlsen kan like gjerne la være å ta på seg fåreklærne.

Carlsens påstand om at jeg "i diskusjonen om Tullinløkkas utbygging, uttalte seg positivt til finansmannen Petter Olsens kitsch-arkitektur", er objektivt usann. Jeg har talt for mangfold og at også det var et gyldig bidrag. I offentlig diskusjon uttalte jeg at det beste ville være å utvide universitetshagen til et parkanlegg. Og alle forstår at "kitsch-arkitektur" ikke er en fagterm, men et skjellsord. Der falt fåreklærne av igjen.

Carlsen misliker at jeg viser til hans medlemskap i AKP-ml. Studieopphold i det gamle Øst-Europa gjør at jeg kjenner godt igjen mentalitet og argumentasjonsteknikk fra sovjettidas totalitære presse. Det er riktig at det ikke er så interessant for "professoren" at Carlsen etter å ha hyllet Stalin, Mao, Pol Pot i mange år, som mange andre avsluttet sitt medlemskap i det totalitære elitepartiet, da det utover i 1980-åra ble klart at det aldri ville føre dem til den totalitære samfunnsmaktas posisjoner og gleder. Men er det sant at om Carlsen har meldt seg ut av AKP-ml, så har han også skiftet sinnelag? Er det ikke slik at Carlsen har gått inn som talsperson i en kontekst der det utøves totalitær sektormakt over vanlige mennesker?

Jeg har utfordret Carlsen, arkitekteliten og modernister mer allment til å forklare det vitenskapelige grunnlag for påstanden om at deres smak om arkitektur og kunst er overlegen vanlige menneskers, med de styringsperspektiver som ligger i det. Jeg får aldri svar. Det er objektivt sant at smak og behag og stygt og pent ikke kan diskuteres på slikt grunnlag, det er subjektive opplevelsesformer. Da finnes det heller ikke kvalitativ ulikhet mellom elite og folk i slike saker.

Når arkitekteliten og andre modernisteliter kan hevde at de står for samtidas arkitektur, kunst, stil og smak og at andre oppfatninger er reaksjonære og derfor ikke gyldige, er det bare uttrykk for samtidas maktforhold. Definisjonsmakt er en av maktas sentrale uttrykksformer. Samtid er et kronologisk begrep, ikke et analytisk begrep om kvalitative forskjeller i uttrykksformer og opplevelse. Ingen kan forklare på faglig holdbar måte hvorfor brede strømninger av folkelige oppfatninger ikke er genuine uttrykk for samtida i betydningen springer ut av levd liv i nåtidas samfunn. Det er treffende å omtale modernistisk samtidsarkitektur og samtidskunst som maktarkitektur og maktkunst, fordi deres gjennomslag i hovedsak er uttrykk for udemokratiske maktforhold. Etter mitt syn er det åpent for en reell diskusjon om nordmenn har større innflytelse på utformingen av byrommet og byens bebyggelse enn folk i det gamle sovjetiske Øst-Europa.

Noen ord er blitt borte i den norske samfunnsdebatten, som de var i det gamle Øst-Europa: Hvor er det blitt av ord som autoritær, undertrykkelse og utbytting? Er det ikke undertrykkelse å påtvinge folk arkitekturformer som de opplever som ubehagelige og stygge? Er det ikke utbytting å sikre seg folks penger gjennom oppkobling til politiske eliter og det statlige maktapparatet og bruke dem på tvers av folks ønsker? Hvis dette ikke i elementær samfunnsvitenskapelig forstand er undertrykkelse og utbytting gjennom autoritære samfunnsstrukturer, når ble det slik? Og hvordan kan det ha seg?

Store offentlige modernistiske byggeprosjekter er planlagt og under iverksettelse knyttet til havneområdene i Oslo med massive innslag av høyhus og glass- og betongfirkantisme. Hvilken reell innflytelse har Oslos innbyggere eller det norske folk hatt på planleggings- og beslutningsprosessene? Slik framstår den offentlige diskusjon om stygt og pent som en studie i elitemakt og folkelig avmakt.

Eiendomseliten av entreprenører, eiendomsmeglere, grunneiere osv. er også med. Carlsen ber meg kommentere det: Gjennom å tilby en firkantistisk minimalistisk arkitekturstil med idealisering av høybygg og uten kostnadskrevende krav om utsmykning, variasjon og farge, legges forholdene til rette for ideologisk legitimisering av denne næringselitens profittmaksimering i form av billig byggproduksjon og maksimal utnyttelse av grunnarealene. Det overordnede interessefellesskapet mellom arkitekteliten, politikereliten og denne næringseliten er slående. Men næringsinteressene er bare en sekundær maktelite. Carlsens ansvarsfraskrivelse for arkitekteliten er uholdbar.

Det gjelder også hans ansvarsfraskrivelse overfor "vulgærfunksjonalismens fremmedgjørende arkitektur, de sjelløse boksene som folk med god grunn misliker, hånd i hånd med den fatale drabantbytenkningen". Med andre ord: Kunne det ha gått verre om folket hadde fått innflytelse på beslutningene? Er det ikke stygt og asosialt, fordi det er arkitektur som tjente makteliters vilje til makt? Vulgærfunksjonalisme er ikke en fagterm, men en karakteristikk. Denne funksjonalisme ble høyt hyllet som sin tids vakre arkitekturstil. Vanlige mennesker som mislikte den, forsto ikke samtidskunsten og måtte derfor tvinges til å godta den. Så kan jo vanlige folk si velkommen etter til Carlsen og arkitektureliten. Og man kan være sikre på at dagens funksjonalistiske stilidealer om noen år kalles postmoderne vulgærfunksjonalisme, når dens umenneskelighet og goldhet blir åpenbar. Bare vent til de nåværende planene for utbyggingen i Oslos havneområder er fullført.

Hvorfor ikke gi folket reell innflytelse på planleggings- og beslutningsprosessene? Hvorfor er ikke det en selvsagt demokratisk rett? Jeg har nettopp fått et valgkort i posten, peker ikke det på en grei måte å gjøre det på? Og hvorfor ikke bruke internett?

Publisert i kortere utgave i Dagbladet, som svar på innlegg fra Jan Carlsen: http://www.dagbladet.no/kultur/2005/08/03/439102.html

Til første side  | Bakgrunn |  Nettverket  |  Arkitektur  |  Byplan  |  Utstillinger  |   Prosjekter  |  Nytt  |   International