Byens Fornyelse

Harmonisk utsikt fra Stortinget?

Carl Wilhelm Tyrén
sivilarkitekt og styreformann i stiftelsen Byens Fornyelse

På hjørnet av Stortingsgaten og Rosenkrantzgaten reiser seg et nybygg som vil være godt synlig fra Stortinget. Bygningen vil huse Fokus Bank. For vår lovgivende forsamling vil den bli et godt eksempel på hvordan plan og bygningslovens § 74, den s.k. skjønnhetsparagrafen, praktiseres. I 1997 skjerpet Stortinget bestemmelsen med følgende tillegg; "Tiltak etter denne loven skal ha god estetisk utformning i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser." I forarbeidene til tillegget uttalte stortingskomitéen at "vi vil peke på at et byggverks utformning må harmonere med omgivelsene."

Bygningen som Stortinget og Oslos borgere kommer å få se er en bygning i funksjonalistisk stil fra 30-40-årene. Fasadene er utformet som en kommode med skuffer som er mer eller mindre ut- og inntrukne. Mot nabogården i Rosenkrantzgaten er skuffene ordnet slik at nabogårdens branngavl blir delvis synlig.

Planene er forevist byantikvaren som har uttalt at arkitekten har oppnådd "en meget god tilpasning til omgivelsene uten at arkitekten har gitt avkall på et moderne formspråk". Rådet for byarkitektur, det tidligere Plan- og fasaderådet, sier i sin uttalelse at huset er "en interessant videreføring av det 20. århundrets viktigste uttrykksformer" og at det vil bli "et verdig tilskudd i rekken av bygninger som sammen avgrenser og gir karakter til Studenterlunden".

Jeg er spent på om Stortingets medlemmer og Oslos borgere er enig i byantikvarens og rådets vurderinger. Syns man at arkitekten har utformet fasadene i harmoni med de bygde omgivelser? Eller vil man karakterisere bygningen som et eklatant brudd på skjønnhetsparagrafen og lovens intensjon om at nybygg skal planlegges i harmoni med bygde omgivelser. For det er vel ikke meningen at nabogårdene skal rives med det første?

For menigmann må det forefalle som et mysterium at byantikvaren kan uttale seg som han gjør. Han om noen bør vel stå på kravet om harmoni? Men det er intet mysterium. Europas antikvarer er blitt enig om et Venezia-charter som foreskriver at man ikke må anbefale å bygge nytt i historiske stilarter. (Dette gjelder tydeligvis ikke funksjonalismen som også den er en historisk stilart.) Rådet for byarkitektur er bemannet med helhjertede modernister/funksjonalister og uttalelsen derfra er i tråd med det man kan forvente.

Hva skal til for å gjennomføre Stortingets intensjon om harmoni i bybildet? Jeg tror den beste løsning vil være å styrke politikernes, dvs legmennenes rolle i viktige avgjørelser for bybildet. Ekspertenes rolle bør nedtones.