Byens Fornyelse - Arkitekter og gjenreisning

Gjenoppbygging i Trondheim:
Arkitekter og gjenreisning

(publisert i Aftenposten 11/2-03)

Av Gudmund Stokke,
President i Norske Arkitekters Landsforbund

Kunsthistoriker Arnstein Arneberg mener i et innlegg i Aftenposten 20. ds. at arkitekter bør holdes på god avstand når branntomta i Trondheim skal gjenoppbygges. Og dessuten bør man være skeptisk til Riksantikvaren.

Arneberg er redd for at resultatet skal bli "modernistisk" og ikke basert på tradisjon og gammel byggeskikk. Andre har uttrykt samme bekymring.

Gjenoppbyggingen på branntomta i Trondheim er en meget krevende oppgave. I tillegg er dette et byggeområde som ligger i et byområde som har stor nasjonal interesse og betydning. Det skal tas hensyn til de historiske tradisjoner på stedet, dett skal skapes bygninger som har form og målestokk som underbygger byens iboende kvaliteter. Det skal bli bygninger som tilfredsstiller dagens krav til funksjonalitet og brukervennlighet. Eierne krever at avbruddet i deres forretningsdrift blir så kort som mulig, og de vil følgelig bruke liten tid til planlegging og bygging.

Når man skal gå løs på denne oppgaven vil det være naturlig å bygge ut i en målestokk som har høyder, form og fasadelengder som ikke avviker vesentlig fra det gamle. Høye bygninger med lange fasader vil neppe bidra til å forsterke stedets ånd. Det er viktig at bygningene utformes med arkitektonisk dyktighet og at det avsettes nok tid og ressurser til at dette kan oppnås. Byggherrene har en spesiell forpliktelse i en så viktig oppgave til å bidra til et godt resultat, til glede for byens og landets innbyggere.

Så til spørsmålet om stil. Arnstein Arneberg har tydeligvis en aversjon mot moderne arkitektur. Til det er å si at modernismen har, på linje med tidligere tiders stilarter, frembrakt en mengde bygninger av ypperste kvalitet, til stor glede for det generelle publikum. Det er like klart at modernismen, i likhet med tidligere epoker, har frembrakt mange dårlige bygninger. Når Arneberg tar modernismen som en gitt uforanderlig størrelse, gjør han seg dessuten skyldig i en misforståelse. Det moderne er også i stadig endring. Det vesentligste er at det er forskjell på god og dårlig arkitektur uavhengig av hvilken stil den er tegnet i.

Arneberg gjør også den feil å drøfte stil som et spørsmål løsrevet fra form og funksjon. Han synes å tro at arkitekters arbeid og arkitektkonkurransers innhold kun handler om estetikk. Estetikk og fasadeutforming vil også i en sak som denne kun være et av mange forhold som må ivaretas.

Når det gjelder branntomta i Trondheim, er situasjonen spesiell. Ved en ulykke har en rekke særegne bygninger fra et gammelt Trondheimsmiljø gått tapt. Et reelt alternativ er da å gjenoppbygge disse helt eller delvis som de fremsto tidligere. Denne type håndtering har man sett mange gode eksempler på ute i Europa.

NAL går inn for at det skal arrangeres en arkitektkonkurranse om gjenoppbyggingen etter brannen. Trondheim fortjener at de beste arkitektene kommer på banen for å oppnå et best mulig resultat. Utkastene bør stilles ut offentlig før beslutning tas. NAL vil ta initiativ til at det i forbindelse med konkurransen arrangeres et seminar for utbyggere, politikere og arkitekter hvor spørsmålene om utbyggingsformer og stil vil bli belyst av fagfolk med ulike ståsteder i forhold til problemstillingen.

Målet er først og fremst å oppnå en kvalitet på arkitekturen som er byen Trondheim og vår fremtidige kulturarv verdig. Hvorvidt stilen blir modernistisk eller tradisjonalistisk, eller begge deler, vil være en del av problemstillingen og et resultat av den prosessen som nå må gjennomføres.