|
|
|
Gjenoppbygging i Trondheim:
MANGFOLD OG TRADISJON I MIDTBYEN (publisert i Adresseavisen 10/2-03)
Audun Engh og Arne Sødal
Lederen for Trondhjems Arkitektforening, Per Arne Tefre, ønsker en gjenoppbygd bebyggelse i tre med tradisjonell struktur og urbane funksjoner (Adresseavisen 3.2.). Dette er positivt, og vitner om en respektfull holdning overfor både byens historie og befolkningens ønsker. Men Tefre mener åpenbart at en rekonstruksjon av den urbane strukturen ikke skal kompletteres med historisk gjenskaping av tapte fasader. Han ønsker "nye innovative og spennende uttrykk". Her er vi uenige. Om man tok utgangspunkt i Trondheims nåværende størrelse og Midtbyens viktige sentrumsfunksjoner, tilsier alminnelige byformingsprinsipper den nye bebyggelsen burde få vesentlig høyere utnyttelse; f. eks. med 4 - 5 etasjer. Byens Fornyelse deler det syn at man i dette historiske området i stedet bør rekonstruere bebyggelsens i samme format som den som brant. Dette innebærer å beholde Midtbyen som et levende museum over en tidligere byhistorisk epoke. Sammen med den bevarte trebebyggelsen i resten av Midtbyen vil dette uten tvil bli et livlig område i småbyens målestokk; en attraktiv "gamleby" slik vi kjenner det fra mange sydeuropeiske byer. Den logiske konsekvens av dette er også å rekonstruere store deler av den tapte trearkitekturen. Bare på den måten vil den nye bebyggelsen fungere som et realistisk minne om Trondheim særpreg på 1700- og 1800-tallet. "Nyskapende" fasader inspirert av dagens designtrender fremstår som selvmotsigende i en slik museal sammenheng. Nybygg i kontrast vil ødelegge den spesielle magien som skapes av en helhetlig bebyggelse i gamle byområder. Midtbyen vil bli svekket som et bylandskap preget av tradisjonsbasert regional byggeskikk i tre. Gjennom utdanningen er arkitekter innpodet at bygninger må være unike og nyskapende for å kunne kalles arkitektur.Tefres ønsker om "spennende og innovative" løsninger er et uttrykk for dette. Bare arkitektur som stilmessig bygger på modernismen fra 30-tallet godtas som relevant for vår tid. Svært få av dagens arkitekter har særlig greie på nyansene i tradisjonell arkitektur; slik kunnskap er forlengst eliminert fra utdanningen. Av disse grunner fremstår alle nybygg inspirert av tradisjonell byggeskikk for flertallet av dagens konvensjonelle arkitekter som "banale kopier" eller "Kardemomme By". Man overser suverent at vi i Norge har en ubrudt og levende tradisjonell byggeskikk, holdt i hevd av byggmestre og håndverkere oftere enn av arkitekter. En samlet arkitektkonkurranse for kvartalet med en jury som også er dominert av arkitektstanden vil derfor være en effektiv barriere mot tradisjonelle fasadeløsninger. Rådende smak i fagmiljøene og ikke befolkningens ønsker vil styre gjenoppbyggingen. En gjenoppbygging organisert som ett stort byggeprosjekt vil også styre resultatet bort fra mangfold og tradisjon. Vi vil foreslå en annen modell som åpner for at byens innbyggere og folkevalgte kan få sine ønsker om historisk helhet i Midtbyen prioritert. Mange aktører kan delta i gjenoppbyggingen samtidig som det åpnes for en mangfoldig bebyggelse innen helhetlige rammer. Forutsetningen er at byens folkevalgte tar ansvar for å fastsette klare rammebetingelser, og ikke delegerer viktige avgjørelser om byens fremtid til markedet og fagmiljøene. Oslo har de siste årene overlatt mye av byutviklingen til private aktører, men resultatet er få fornøyd med. Trondheims folkevalgte kan vedta en reguleringsplan som i stor grad er basert på den gamle kvartals- og tomtestrukturen. Man kan likevel gi rom for å benytte bakgårdene på en måte som skaper mer liv i bydelen. (Da tenker vi ikke på et stort kjøpesenter i det indre av kvartalet, men f .eks. butikker og kafeer i nye bakgårder som er tilpasset bebyggelsens karakter). Videre bør det fastsettes retningslinjer for bebyggelsen: Bevarte grunnmurer og kjellere bør benyttes der det er mulig. På de gamle tomtene oppføres individuelle bygninger i bærende treverk. Det åpnes for nye planløsninger utfra dagens behov, men med krav om næringslokaler henvendt mot gaten i 1. etasje. Når det gjelder fasadene, bør byens folkevalgte få utredet hvor verdifulle de enkelte nedbrente bygningene var. Iinteressante og stedstypiske fasader kan vedtas rekonstruert. Nybygg som erstatter mindre vesentlige og sterkt ombygde bygninger kan få nye fasader som respektfullt følger opp den typiske historiske byggeskikken i kvartalet. Vil man ha arkitektkonkurranser, kan de gjelde enkeltbygg som man ikke vedtar å rekonstruere. Arkitekter kan inviteres til å vise ulike måter å tilpasse nye fasader til de rekonstruerte bygningene. Juryen eller juryene bør ha bred deltakelse fra berørte parter og fremtidige brukere. Med slike politisk vedtatte retningslinjer kan gjenoppbyggingen overlates til grunneierne, gjerne med mange arkitekter og byggmestre involvert. Disse prinsippene vil sikre en gjenoppbygging i tråd med målsettinger om bærekraftig byutvikling. Bærekraftbegrepet bør også omfatte offentlig deltakelse og en kulturell dimensjon, i betydning respekt for stedets særpreg og byggeskikk. Det er en slik modell man er i ferd med å realisere i Dresden i forbindelse med gjenoppbyggingen av barokkbebyggelsen rundt det historiske byrommet Neumarkt, tapt under krigens bombetokter. Den imponerende barokkdomen Frauenkirche er snart ferdig gjenoppbygd, og rundt den skal torget og bebyggelsen gjenskapes. Kvartaler og tomtegrenser blir som før andre verdenskrig. Alle, også byens arkitekter, er enige om at et betydelig antall av de viktigste bygningene skal gjenskapes med fasader nøyektig som de var. Diskusjonen går livlig om hvor mange av fasadene som skal gjenskapes, 30, 50 eller 80 %. Det er også diskusjon om hvor strenge krav man skal stille om tilpasning når det gjelder resten av gårdene. Det er nylig samlet inn 60.000 underskrifter - 15 % av Dresdens stemmeberettigede - med krav om at et flertall av bygningene skal rekonstrueres. Resten skal tilpasses byens historiske barokkstil. Vedtar ikke bystyret dette, tilsier valgloven at spørsmålet skal legges ut til folkeavstemning. Meningsmålinger tyder på at 80-90 % ønsker en historisk gjenoppbygging Det er flere likhetstrekk mellom Dresden og Trondheim. Begge er gamle byer som har hatt en viktig rolle innen politikk og kultur, og som er kjent for vakker historisk arkitektur. Begge har lidd smertelige tap av av verneverdig bebyggelse, og har innbyggere som er sterkt engasjert i hvordan byen skal se ut. Vi vil foreslå at Trondheims folkevalgte tar lærdom av Dresdens erfaringer når Midtbyens fremtid skal formes. Vi slutter oss til riksantikvar Nils Marsteins synspunkter i hans artikkel i Aftenposten 24.1: "Jeg poengterer videre at jeg i motsetning til mange av mine arkitektkolleger ikke er allergisk mot arkitekturkopier, men at det, når det kommer til stykket måtte være Trondheims-borgerne som skulle avgjøre hvordan de gjenreiste bygningene burde utformes, og hvordan Trondheim som treby burde ivaretas og styrkes"... "Min oppfordring er at Trondheims-borgerne må engasjere seg i debatten og påvirke utviklingen på branntomten".
En relatert sak i Adresseavisen: |
|
|
Til første side | Bakgrunn | Nettverket | Arkitektur | Byplan | Utstillinger | Prosjekter | Nytt | International |
