Audun Engh
Stiftelsen Byens Fornyelse

Stiftelsen Byens Fornyelse håper Bygningsrådet vil avvise det forslag til Planprogram for gjenoppbyggingen i Midtbyen som foreligger fra administrasjonen. Evt. at saken utsettes fordi dette er en svært viktig sak og innstillingen nettopp er kommet.

Ettersom det er eierne av tomtene som har styring med arkitektkonkurransen, bl.a. ved å ha oppnevnt et flertall av juryen, er det kun gjennom Planprogrammet de folkevalgte kan påvirke den forestående planlegging.

Det forslaget til planprogram som foreligger fremstår som ensidig rettet inn på å tilfredstille utbyggernes og arkitektenes interesser. Det åpnes for stor frihet til eierne når det gjelder å øke utnyttelsen av tomtene, og det legges svært få bånd på arkitektenes frihet til utfoldelse. I et intervju i Adresseavisen med noen av de utvalgte arkitektfirmaene sies det at nybyggene ikke vil bli "stilkopier" og at konkurransen legger opp til at "hva som helst" kan bygges. Planprogrammet følger passivt opp disse holdningene i konkurranseprogrammet, ved bl.a. ikke å stille krav til utforming av byggene eller materialbruk.

Når det gjelder rekonstruksjon av den gamle bebyggelsen, heter det at den "vil ha en svært begrenset bygningshistorisk verdi". Dette standpunktet fremstår som underlig når både Riksantikvaren, direktøren for Arkitekturmuseet og presidenten i Norske Arkitekters Landsforbund i avisdebatten om branntomten har sagt at rekonstruksjon er en løsning som kan velges. Se dokumentasjon i notatet nedenfor.

Dessuten må det legges vekt på de tapte bygningenes verdi for byhistorien, bydelens helhet og ikke minst verdien for befolkningen. Også i Venezia-charteret for antikvarisk bygningsvern, som stiller strenge krav til rekonstruksjoner, heter det at bygningers store betydning for samfunnet er et argument for at de kan rekonstrueres. Når våre fremste fagfolk innen arkitektur og bygningsvern ser positivt på rekonstruksjoner, er det uttrykk for en ny tendens i mange europeiske land. Det ser ut til at endel fagfolk i Trondheim kommune hårdnakket holder fast på en motstand mot rekonstruksjoner mens dette synet er i ferd med å bli forlatt i internasjonale miljøer. Utfra forslaget skal det kun godtas at bevarte bygningsdeler brukes som pynt i "nyskapende" bygninger.

I stedet legges det i forslaget vekt på en "avveining mellom respekt for fortiden og nødvendig nytenkning". Selvsagt skal Trondheim slippe til nytenkende arkitektur, og det gjøres i mange av de nye prosjektene som ser dagens lys, særlig i de ytre byområder. Men er det "nødvendig" å prioritere "nytenkning" akkurat på denne historiske tomten?

Når det gjelder rekonstruksjon vil vi påpeke følgende:

- Innstillingen sier i avsnittet "Forholdet til Midtbyplanen": "Det aktuelle kvartalet slik det var før brannen ville sannsynligvis ha vært regulert som spesialområde - verneverdig bebyggelse". Med andre ord fremstår det som tilfeldig at branntomten ikke ble utpekt til spesialområde dengang, og at området bør regnes som like verneverdig som de definerte spesialområdene. Dette er vi helt enige i.

Konsekvensen av kvartalets verneverdi bør være at gjenoppbyggingen underlegges bestemmelser tilsvarende de som gjelder for spesialområdene. Det er intet i veien for at kommunen i Planprogrammet vedtar strengere bestemmelser for branntomten enn de som gjelder direkte etter Midtbyplanen. Det er naturlig at man legger vekt på verneverdier og befolkningnes holdninger hvis man skal tillate en rask prosess basert på Planprogram uten en vanlig åpen prosess.

En enkel måte for Bygningsrådet å sikre verneinteressene og ønsket om gjenkjennelighet er derfor å vedta at gjenoppbyggingen skal skje etter reglene som gjelder ved brann i spesialområdene. Se bl.a. §§ 27 og 33.

Videre vil vi foreslå at man med utgangspunkt i byantikvarens notat vedtar rekonstruksjon konkret av de fasadene som Byantikvaren selv fremhever: "Fra Dronningens gate 14 er fasadedekoren mot gate, et antall opprinnelige vinduer og en mulig opprinnelig dør, samt kjøreporten mot Nordre gate demontert og tatt vare på; et mindre utvalg av karakteristiske fasadefragmenter fra Nordre gate likeså. Sammen med fotogrammetriske oppmålinger som ble gjennomført etter brannen gir dette, spesielt for Dronningens gate 14s vedkommende, grunnlag for om ønskelig å rekonstruere gatefasadene med relativt høy grad av nøyaktighet".

Vi mener en slik rekonstruksjon i høyeste grad er "ønskelig", ikke minst utfra befolkningens ønsker. Det kan ikke være avgjørende at Byantikvaren senere har gått bort fra den positive holdning til rekonstruksjon som han uttrykte rett etter brannen, og at andre i administrasjonen åpenbart er prinsipielt mot rekonstruksjoner. Som dokumentert med sitater fra bl.a. Riksantikvaren fremstår dette idag som et minoritetsstandpunkt i ledende fagmiljøer.

Videre vil vi sterkt anbefale å vedta at alle bebyggelse skal oppføres i tre, også i de bærende konstruksjoner, basert på de gamle tomtegrensene. Trondheim og NTNU har i dag et av verdens ledende faglige miljøer innen tre som bærekraftig byggeteknikk, tildels basert på nyutviklet teknologi. Distriktet har lange tradisjoner og stor håndverksmessig kompetanse når det gjelder bygging i tre. Sammen med verneinteressene og befolkningens ønsker fremstår det som meningsløst ikke å forlange trebebyggelse her. Om ikke her, hvor skulle man da stille krav om miljøvennlig bygging i tre?

Det kan kun være eieres ønsker om optimal utnyttelse og arkitekters ønsker om total kunstnerisk frihet som kan begrunne noe annet enn gjenoppbygging i tre.

Til første side  | Bakgrunn |  Nettverket  |  Arkitektur  |  Byplan  |  Utstillinger  |   Prosjekter  |  Nytt  |   International