Audun Engh, Stiftelsen Byens Fornyelse

Seierherrene etter bybrannen i Trondheim ser ut til å bli eierne av tomtene og arkitektene. Eierne får bygge større enn det som brant ned og tjener dermed gode penger på brannen. Arkitektene får utfolde seg fritt uten å måtte ta hensyn til Midtbyens særpreg og ønsker fra flertallet av befolkningen om en gjenoppbygging som viser respekt for Trondheims historiske kvaliteter.

Utbygggernes og arkitektenes medhjelpere har vært sentrale personer i kommuneadministrasjonen. De har gjort sitt beste for å hindre at de folkevalgte skulle vedta retningslinjer for gjenoppbyggingen i tråd med velgernes ønsker om å videreføre trebyens historiske særpreg.

HVA GIKK GALT?
Den avgjørende feilen var at Trondheims folkevalgte ikke fastsatte klare retningslinjer for nybyggenes karakter før utbyggerne utlyste sin arkitektkonkurranse. Viktige avgjørelser for både byform og arkitektur ble delegert til private interesser. Man skulle ha vedtatt en bindende formingsrettleder. Formelt sett kan kommunen fortsatt stanse prosjektet eller kreve vesentlige endringer. I praksis tillot politikerne at det ble startet en privatisert prosess som er svært vanskelig å stanse.

Etter forslag fra administrasjonen ble det ikke engang vedtatt at nybyggene skulle være i tre. Man kunne ha valgt å benytte de samme kravene om tilpasning som gjelder i de mest verneverdige delen av Midtbyen. Det programmet som ble vedtatt signaliserte "fritt fram" til utbyggerne. Prosessen må kunne karakteriseres som ansvarsfraskrivelse. Resultatet av arkitektkonkurransen var forutsigbart.

HVA KAN ENNÅ GJØRES?
I tråd med holdningen til flertallet av Trondheims innbyggere er det vårt håp at "Tjære Trondheim" aldri blir bygd. Planleggingen bør starte forfra med et helt annet utgangspunkt. Men i praksis er en prosess som dette svært vanskelig å stanse når den først har fått tillatelse til å starte.

Hvis prosessen ikke kan stanses , blir utfordringen å få endret prosjekt mest mulig i tråd med flertallets ønsker om større tilpasning til Midtbyens skala og trehuskarakter.

Flertallet i Bygningsrådet (SP, AP og SV) vedtok 16. mars merknader som åpner for krav om vesentlig bearbeidelse av prosjektet.

"Det er likevel en del forhold som må bearbeides/endres: Både veitene og den åpne plassen i kvartalet ("Borkeplassen") må være offentlig (ikke i privat eie), "trepreget" i fasaden bør styrkes, hjørnene mot Th. Angels gt. og Dronningens gate må bearbeides videre, det må skapes et bedre visuelt inntrykk av at kvartalet tidligere besto av to store gårder, overgangen mellom Nordre gate og Th. Angels gt bør gjøres "mykere" og butikkene som vender ut mot gateløpet bør tydeliggjøres slik at kvartalet ikke fremstår (fra framsiden) som et kjøpesenter".

Man kunne konkretisere dette til bl.a. følgende punkter:

- Saltak på nybyggene

- Oppdeling av prosjektet i flere fasader i tråd med de gamle tomtegrensene.

- Høye korsvinduer i tråd med byggeskikken.

- Malte fasader.

- Detaljering av fasadene i tråd med byggeskikken

- Orientering av butikkene mot GATENE, ikke innover i kvartalet. Dette også for å hindre et innadvendt kjøpesenter.

- Hjørneløsninger i tråd med typiske trekk ved Midtbyens eldre bebyggelse.

Alle slike krav vil utløse voldsomme reaksjoner hos arkitektene som fikk oppdraget av utbyggerne. De er som de fleste av sine kolleger styrt av den rådende modernistiske ideologi i faget. Den tilsier at tilpasning til strøkets historiske karakter er utelukket. Det andre kaller respekt og tilpasning vil disse arkitektene karakterisere som falske kopier, KITSCH og Kardemomme by. Den faglige prestisjen er knyttet til det motsatte av tilpasning og HARMONI: Man må markere et tydelig brudd med historien.

Det vil derfor ikke nytte med noen "dialog" for å oppnå slike endringer. De må pålegges gjennom bindende politiske vedtak.

HVA KAN MAN LÆRE AV DENNE SAKEN?
Man kan hente mye verdifull erfaring fra denne saken for kommende store utbygginger i Trondheim. Vi vil foreslå at de folkevalgte vedtar klare rammebetingelser for utforming og omfang av prosjekter på et tidlig stadium, før de foreligger som ferdige planer fra utbygger. Reguleringsplaner supplert med formingsrettledere er et offentlig ansvar.

Videre bør man benytte planleggingsmetoder som sikrer at alle parter og offentligheten kan delta i en åpen prosess der ikke ÉN aktør ­ utbygger ­ har styringen alene.

Som en løsning på disse utfordringer har Oslo Bystyre nylig vedtatt å ta i bruk såkalte "charetter", det vi si ukelange workshops viet et utbyggingsområde. Alle parter i saken, interesseorganisasjoner, fagfolk innen planlegging og publikum inviteres til å delta i prosessen. Målet er at man i åpenhat og dialog utarbeider en ferdig plan for området med tilslutning fra så mange som mulig.

Nedenfor er gjengitt en nyhetssak om den planlagte charetten for lokkprosjekt på Majorstua stasjon.

Her er også linker til internettsider der man kan lese mer om hvordan byutvikling kan skje med respekt for omgivelsene og befolkningens ønsker.

Vennlig hilsen
Stiftelsen Byens Fornyelse

Kontaktperson: Audun Engh, tlf. 92 62 26 26

Epost: audun.engh@broadpark.no
Adresse: St. Olavs gate 9, 0165 Oslo

-----------------------

CHARETTE PÅ MAJORSTUEN I JUNI
I første del av juni vil vi trolig oppleve Oslos første charette, en workshop for byplanlegging basert på metoder utviklet av bevegelsen New Urbanism i USA.

Oslos folkevalgte har flere ganger vedtatt at man skal bruke charetter i byplanleggingen. Kort beskrevet er charetter ukelange workshops der alle parter møtes og deltar aktivt i utarbeidelsen av en konkret plan for et utbyggingsområde. Charetter sikrer åpenhet i planprosessen, og hindrer at en enkelt parts interesser blir dominerende i utformingen av prosjektet.

Plan- og bygningsetaten arbeider nå med planer for en charette som skal skissere (eller utarbeide) et nytt forslag for utbyggingen av Majorstuen stasjon. Sporveienes prosjekt, med massiv utbygging, høyhus og kjøpesenter har vakt voldsomme protester i nærmiljøet. Det er dannet en folkeaksjon for å stanse prosjektet; "La Majorstuen Leve". Byrådet ønsker at det i samarbeid med lokalmiljøet skal lages et alternativt reguleringsforslag uten høyhus og kjøpesenter. Folkeaksjonen er nå invitert til å være med på å arrangere en charette i første del av juni. For tiden diskuterer "La Majorstuen Leve" og Plan- og bygningsetaten hvordan charetten skal gjennomføres.

ANBEFALTE INTERNETTSIDER:
Stiftelsen Byens Fornyelse: www.byen.org
CEU - Council for European Urbanism: www.ceunet.org
INTBAU - International Network for Traditional Building, Architecture and Urbanism: www.intbau.org

Til første side  | Bakgrunn |  Nettverket  |  Arkitektur  |  Byplan  |  Utstillinger  |   Prosjekter  |  Nytt  |   International