Stil er den enkleste begrepet for å definere og sikre en estetisk tilfredsstillende tilpasning i forbindelse med kommunale estetiske retningslinjer og reguleringsbestemmelser

Pbl § 74. Planløsning og utseende nr 2 lyder:

2. Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret.

Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven.

I forarbeidene til bestemmelsen i Innst. O. nr. 37 (94-95) utalte komiteen følgende om § 74 nr 2:

Komiteen er av den oppfatning at § 74 annet ledd ikke i tilstrekkelig grad har vært anvendt til å forplikte hverken kommunale myndigheter eller private tiltakshavere når det gjelder å vektlegge/etterspørre estetiske kvaliteter. Komiteen vil understreke at denne bestemmelse er et uttrykk for at også estetiske kvaliteter i byggevirksomheten er et viktig offentlig anliggende, og at kommunene må være seg sitt ansvar bevisst når det gjelder den estetiske utformingen av byggverk. Komiteen finner derfor å ville gi en eksplisitt hjemmel for kommunene til å utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven. Komiteen viser til det som er sagt ovenfor om behovet for å bruke lovgivningen i arbeidet for å ivareta estetiske hensyn. Komiteen mener at det ikke vil være ønskelig å lovfeste en definisjon av et estetisk kvalitetsbegrep. Men komiteen vil peke på at det likevel er visse faktorer som i seg selv er så viktige for en god estetisk utformning av et byggverk at de bør fremheves i lovsammenheng. Komiteen vil her trekke frem viktigheten av samsvar mellom den estetiske utformingen av bygninger/tiltak og den funksjon som det aktuelle tiltak er tiltenkt. Videre mener komiteen at et byggverks utforming må harmonere med omgivelsene. Dette gjelder både naturgitte omgivelser, som f.eks. eksisterende terreng, vegetasjon og tomtestruktur, og bygde omgivelser der faktorer som volum, form, materiale og ikke minst farger hører med i vurderingen. Komiteen ønsker ikke med dette å legge opp til en «autorisasjon» av en eller flere stilretninger, men viser til at de elementer som her er fremhevet må sies å kunne danne et viktig grunnlag for bedre estetisk kvalitetssikring.

Merk at dette er alt som finnes av forarbeider fra lovgiver. Lovgiver tok selv initiativet til en skjerpning av bestemmelsen og innføring av hjemmel for kommunale retningslinjer. Departementet hadde ikke med noe om dette i sin proposisjon ettersom man ikke hadde tenkt å endre bestemmelsen.

Konklusjon
Lovgiver ønsket at et byggverks utforming må harmonere med omgivelsene.

Lovgiver ønsket ikke i selve bestemmelsen å legge opp til en «autorisasjon» av en eller flere stilretninger, men viste til at de elementer som ble fremhevet, dvs volum, form, materiale og ikke minst farger, må sies å kunne danne et viktig grunnlag for bedre estetisk kvalitetssikring.

Men lovgiver la i forarbeidene ingen restriksjoner på hvordan kommunene kan utforme sine retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven.

I slike retningslinjer vil kommunen derfor kunne kreve tilpasning og definere kravet med stilart. I et område med hus i nyklassistisk stil (1800-1850) vil kommunen eksempelvis kunne kreve at nybygg også utføres med former, detaljer og farver som hører til den nyklassistiske stil, dvs i den nyklassistiske stilart..

Stil er jo bare en beskrivelse av en samling karakteristika for en viss form for arkitektur eller malerkunst. At et hus eller maleri er utformet i en viss stilart betyr ikke at huset eller maleriet alltid til 100% er utført i denne stilen. Mindre avvik forekom i tidligere tider og vil kunne forekomme nå. Men hvis avvikene bli for store kan huset eller maleriet ikke lengre defineres som tilhørende en viss stilart. Begrunnelsen for å bruke stil som definisjon i retningslinjer og reguleringsbestemmelser er at ulike stilarter er vel beskrevne med hensyn til former, detaljer og farver m.v.. Det er dermed en enkel måte å definere hvordan tilpasning skal skje. Den gir arkitekten full frihet innenfor stilarten å utforme det nye bygget.

Alternativene er enten å beskrive i detalj hva som kreves med hensyn til former, detaljer og farver m.v. Dette er en administrativt tungvint måte. Det andre alternativet er å kreve kopiering av bestemte former, detaljer og farver m.v.. Det er en rigid måte som ikke gir formgiveren frihet innenfor stilartens ramme.

Skulle kravet om stilart være uforenlig med bygningens funksjon vil det jo alltid være mulig å søke dispensasjon helt eller delvis fra kravet.

Å bruke stilart som krav i forbindelse med tilpasning er en enkel og praktisk måte å sikre at nybygg tilpasses estetisk samtidig som arkitekten har full frihet å bruke alle de elementer som hører stilarten til.

Til første side  | Bakgrunn |  Nettverket  |  Arkitektur  |  Byplan  |  Utstillinger  |   Prosjekter  |  Nytt  |   International