HØRINGSUTTALELSE - HØYHUSUTREDNINGEN

Av Audun Engh, Stiftelsen Byens Fornyelse, høsten 2002

Stiftelsen Byens Fornyelse er uenig i konklusjonene i høyhusmeldingen med anbefaling av bygging av flere høyhus i Oslo.

Oslos særpreg som en samling bydeler med stort sett lav bebyggelse bør beholdes også når det fortettes og utvikles nye byområder. Det er meget tvilsomt om høyhus gir noen arealgevinst i forhold til f.eks. utbygging i kvartaler. Vi vil anbefale at man istedenfor en høyhusstrategi baserer Oslos videre utvikling på tradisjonelle byformingsprinsipper, slik vi ser dem i Oslos mest attraktive bydeler i indre by, både øst og vest.

Mange steder i Europa bygges det idag nye bydeler basert på kvartalsstruktur med blandede funksjoner, variert arkitektur og moderate byggehøyder. Denne tendensen finner sitt faglige uttrykk i New Urbanism, en internasjonal strømning for gjenoppdagelse av den tradisjonelle byens kvaliteter, tilpasset dagens behov. New Urbanism legger også stor vekt på bærekraft og brukerdeltakelse i tråd med målsettingene i Lokal Agenda 21.

De siste års trender i endel arkitektmiljøer har resultert en byplanideologi som går i motsatt retning, med satsing på store frittstående bygg, høyhus og en idealisering av oppløste byrom slik vi kjenner det fra etterkrigstidens byplanlegging. Bl.a. bebatten om Vestbanen har vist at denne ideologien resulterer i byggeprosjekter som provoserer store deler av byens befolkning. New Urbanism representerer et faglig alternativ som antakeligvis er mer i samsvar både med flertallets ønsker for den gode by og markedets behov. New Urbanism representerer også en åpen planprosess som trekker lokalmiljøet og brukerne aktivt med istedenfor å skape opprivende konflikter rundt prosjekter utviklet i en lukket prosess.

Vi vil derfor anbefale at Oslo kommune istedenfor en høyhusstrategi igangsetter et prosjekt for anvendelse av New Urbanism som verktøy i byutviklingen. Et slikt prosjekt bør omfatte studier av utenlandske prosjekter basert på New Urbanism og bruk av ledende internasjonale fagfolk tilknyttet New Urbanism som konsulenter i enkeltsaker og som kursledere for skolering av fagfolk.

Plan- og bygningsetaten har i flere sammenhenger vist til Berlin som et forbilde når det gjelder byplanlegging, bl.a. når det gjelder høyhus. Det er riktig at det har vært oppført noen få høyhus i Berlin de siste årene, men langt mer relevant for Oslo er etter vår mening byplanprinsippene som styrer store deler av de sentrale historiske områdene i Berlin Mitte. Definert som "kritisk rekonstruksjon" innebærer dette at man videreutvikler kvartalsstrukturen der den er i behold, og gjenskaper den historiske bystrukturen der den er blitt ødelagt etter 2. verdenskrig. I store sentrale byområder tillates ikke bygg med gesimshøyde over 22 meter, det er krav om at nybygg skal følge byggelinjene i kvartalene og krav om bruk av sten i fasaden for å skape et helhetlig preg på bebyggelsen.

Et aktuelt eksempel som kan studeres som et forbilde for Oslo er det store nybyggingsprosjektet Tacheles i Oranienburgerstrasse. Her skal det oppføres det en helt ny bydel basert på kvartaler, bygårder og moderate byggehøyder. Ansvarlig for byplanen er amerikanske DPZ, som er det internasjonalt ledende firmaet innen New Urbanism. Et annet eksempel er den nylig igangsatte gjenoppbyggingen av Leipziger Platz (rett ved Potsdamer Platz) som et klassisk byrom med en arkitektur basert på bygårder som underordner seg helheten på en harmonisk måte.

Høyhus i Oslo vil etter vår vurdering ha en negativ innvirkning på byens sosiale og estetiske kvaliteter. Vi vil her vise til den utredningen om høyhus som INBY gjennomførte for ca. 10 år siden på oppdrag av Oslo Kommune. Denne rapporten fremstår etter vår vurdering som faglig sterkere og mindre preget av "misjonering" for høyhus enn den nye Høyhusutredningen. Vi vil anbefale at INBYs rapport blir tillagt stor vekt ved den videre behandling av saken. Man bør forøvrig også ta opp INBYs forslag om et utbyggere bør pålegges å vise flere ulike typer byforming og bebyggelse i forbindelse med byggeprosjektet, slik at de folkevalgte kan få reelle valgmuligheter for å styre byutviklingen i ønsket retning

Det har fra flere hold, bl.a. professor Svendsen i en større artikkel i siste nr. av Arkitektnytt, fremkommet vektig kritikk mot Høyhusutredningen som faglig svak og preget av en forhåndskonklusjon om anbefaling av høyhus i Oslo. Svendsens artikkelen bør studeres i den videre behandling av meldingen.

Byens Fornyelse mener også. at det kan stilles spørsmålstegn ved endel av de beregninger som presenteres i utredningen, bl.a. når det gjelder utearealer i henholdsvis høyhus- og karrebebyggelse. Beregningene kan evt. gi et feilaktig inntrykk av fordeler ved høyhusbebyggelse. For å sikre en bred opplysning av denne viktige saken har Byens Fornyelse derfor satt i gang arbeid med en motmelding der flere punkter i Høyhusutredningen vil bli etterprøvd. Denne vil foreligge noe senere i høst og ettersendes.

I forbindelse med arkitektkonkurransen for Vestbanen skrev et av jurymedlemmene, den verdenskjente tyske arkitekten Hans Kollhoff et brev til Statsbygg der han trakk seg fra juryen. Kollhoffs begrunnelse knyttet til Oslos særpreg og bykvaliteter gir også vektige argumenter mot en høyhusstrategi av den type som nå foreslås. Vi vil derfor anbefale at Kollhoffs vurderinger studeres også i forbindelse med høyhusspørsmålet. Det bør også vurderes å engasjere Kollhoff som konsulent for den videre utredning av viktige byutviklingsspørsmål i Oslo. Såvidt vi har kunnet bringe i erfaring er forøvrig Kollhoffs brev ikke registrert i Oslo Kommunes brevarkiv, men det finnes hos Statsbygg.

Vi vil som konklusjon anbefale at Oslos folkevalgte vedtar retningslinjer som utvetydig setter stopp for ytterligere høyhusutbygging. Generelt bør man for fortetting og nybygg i Oslo vedta rammevilkår som sikrer større grad av respekt for byområdenes særpreg enn det dagens regler og praksis legger opp til. I et område med småhus kan boligblokker på 5-6 etasjer få like dramatisk effekt som et høyhus i sentrumsområdene. Store næringsbygg vil ofte fungere som "liggende høyhus" selv om de ikke er spesielt høye.

Om man vedtar en "restriktiv" linje når det gjelder høyhus, men åpner for unntak i enkelttilfeller, er det utfra generelle erfaringer med utbyggingssaker i Oslo de siste tiårene grunn til å frykte at unntakene vil bli mange. Etterhvert kan det bli etablert en praksis som gir høyhus mange steder i byen med et forsimplet bybilde som resultat.

Forøvrig bør det legges stor vekt på at flertallet ev Oslos befolkning i henhold til flere meningsmålinger er mot høyhus. Befolkningsens syn bør tillegges større vekt enn utbyggeres økonomiske målsettinger og endel arkitekters personlige ønsker om å tegne høyhus. Målsettingene om flere boliger kan oppnås lettere ved en satsing på fortetting basert på bymessig kvartalsbebyggelse slik man kjenner den fra mange etablerte sentrale byområder.

Oslo 30.8.02

Audun Engh

Til første side  | Bakgrunn |  Nettverket  |  Arkitektur  |  Byplan  |  Utstillinger  |   Prosjekter  |  Nytt  |   International