I foreliggende politiske vedtak om Fjordbyen ligger det mange gode prinsippielle målsettinger når det gjelder både bymessige kvaliteter i den fremtidige Fjordbyen, tilknytning til Oslos eksisterende bebuggelse og en åpen og deltakende planprosess.
Etter å ha fulgt planprosessen de siste årene er Sfitelsen Byens Fornyelse sterkt i tvil om Plan- og bygningsetaten er villig til lojalt å følge opp disse målsettingene fra Bystyret.
Det ser for oss ut til at PBE har en egen agenda som innebærer å favorisere visse typer urbanisme og visse typer arkitektur. Prioriteringene ser ut til å være styrt av ideologiske holdninger og rådende smak i endel fagmiljøer av arkitekter og planleggere, bl.a. i etaten selv.
Et eksempel er den såkalte "Oslo-Charretten" som PBE avholdt sent i 2004. Resultatet fra dette arrangementet var grunnlaget for dokumentet som nå er ute på høring.
Ved den måten PBE gjennomførte prosjektet undergravde etaten politiske ønsker om både reell og bred deltakelse i planproessen, og et mangfold i faglige forslag til hvordan Fjordbyen kan formes.

CHARRETTE ELLER LUKKET ARKITEKTKONKURRANSE MED HÅNDPLUKKEDE DELTAKERE?
I vedtaket om reguleringsplan for Bjørvika heter det at man i planleggingen av delområder i Bjørvika skal benytte charretter / workshops som alternativ til arkitektkonkurranser.
I en vedtatt sak fra Byrådet om arkitektkonkurranser fremheves også charetter som en ønsket planprosess i Oslo. Byrådet nevner konkret Bjørvika, Filipstad og Majorstua som særlig godt egnet for charretter.
Disse anvisningene er ikke fulgt opp av PBE i Fjordbyen.

HVA ER EN CHARRETTE?
"Charrette" brukes som betegnelse på en arbeidsmåte der alle parter samles til en felles innsats for å komme fremtil en konklusjon som flest mulig kan være enige om.
Der er særlig i USA og England at man de siste årene har laget planer for byutvikling på denne måten. I England kalles metoden "Enquiry by Design". Det kan oversettes til "høring gjennom byforming", altså en prosess der offentlighetens rett til å påvirke planprosessen utøves ved direkte deltakelse i utarbeidelsen av prosjektet.
En charette er med andre ord noe langt mer enn idedugnader og informasjonsmøter. Charetten er en forpliktende prosess med et klart mål: I løpet av en ukelang workshop skal det lages ferdig en plan for et fremtidig byområde. Både fagfolk, utbyggere, offentlige etater, frivillige organisasjoner og interesserte borgere inviteres til å delta i prosesen. Først får man alle fakta, ønsker og målsettinger på bordet, deretter lages det utkast basert på de beste forslagene. Underveis korrigeres forslagene i åpne høringer. Til slutt har man forhåpentligvis kommet frem til et konkret, uttegnet forslag som flest mulig kan støtte.
Selve designarbeidet gjøres av et team med kompetente fagfolk. Disse bør være mest mulig uavhengige av aktørene i prosjektet, men de må være villige til å lytte til alle parter og finne seg i å bli tittet over skulderen mens de arbeider.
Det er mange fordeler ved charetter fremfor en vanlig planleggingsprosess: Det går raskere, man unngår at planleggingen blir styrt av bare en parts interesser og det sikres deltakelse og åpenhet,. Man kan slippe runder med protester, noe ellers som kjennetegner prosjekter der det ikke er tatt tilbørlig hensyn til alle parters interesser.

VAR "OSLO-CHARRETTEN" EN CHARRETTE?
Stiftelsen Byens Fornyelse var som eneste frivillige organisasjon tilstede på samtlige åpne arrangementer i løpet av Fjordby-prosjektet, og vil konkludere slik:
Dette var ingen charrette, men en lukket arkitektkonkurranse med tre team håndplukket av PBE. De ble under oppstartmøtet instruert om at de ikke behøvde ta hensyn til hva andre måtte mente. De skulle følge sine egne visjoner.
Bystyret har vedtatt bruk av charretter for bl.a. delområder i Bjørvika. PBE gir inntrykk av at etaten oppfyller dette pålegget ved å kalle et arrangement "charrette", mens det i realiteten er en toppstyrt prosess med noen få arkitekter rekruttert blant etatsledelsens favoritter.
En charrette derimot er en kollektiv, forpliktende prosess der alle parter og interesser målrettet arbeider for å skape konsensus. En av fagfolkenes hovedoppgaver blir å illustrere de forslagene som utvikles i fellesskap. Med andre ord det motsatte av "Fjordby-charretten" og dens preg av konkurranse i posisjonering og eksperimentering innen et lite fagmiljø.
Å kalle dette en "Charrettte" er nytale i George Orwells ånd, i "1984" blir krig til fred og hat til kjærlighet. I PBEs versjon blir en toppstyrt og ekspertdominert prosess til en "charrette".
Denne sentraliserte modellen ble kanskje valgt på grunn av erfaringene fra Majorstuen-charretten i juni 2004. Beboere og næringsdrivende insisterte på aktiv deltakelse fra bydelen og engasjement også av fagfolk som sto for strøkstilpasset byutvikling.
Forslagene for byutvikling på Majorstuen stasjon fikk dermed mindre preg av trender i arkitektkretser, og mer preg av Majorstuen slik bydelen har utviklet seg gjennom 100 år. Ikke alle var glade for det.

ENSIDIGHET I ARKITEKTFAGLIGE HOLDNINGER
De tre teamene som var utpekt av PBE til å lage planer for Fjordbyen var i stor grad kjent fra lignende prosjekter de siste årene. Ingen av de engasjerte firmaene står for byforming basert på den europeiske byens prinsipper, med et planlagt gatenettverk, kvartalbebyggelse, bygårder og definerte offentlige rom integrert i kvartalsstrukturen.
I USA og Storbritannia er slike New Urbanism-prinsipper grunnlag for stadig mer av stedsutviklingen. I Stockholm og Berlin er dette de rådende prinsipper for planleggingen av nye bydeler. I PBE anses åpenbart byforming og tradisjonell urbanisme som uspennende og reaksjonært.
Forslagene fra den lukkede arkitektkonkurransen var som en katalog over sesongens moteriktige trender innen arkitektfaget. Ingen tegnet gatenettverk, kvartaler og byrom i tråd med Oslos urbane særpreg. Alle tegnet gigantiske enkeltbygg.
Alle teamene ville bevare siloen ved Akershus festning. Dette er neppe fordi bevaring av det store anlegget rett ved siden av klenodiet Akershus festning er den eneste fornuftige løsning. Samstemmigheten er derimot et signal om hvor ensidig sammansetningen av teamene var. For noen arkitektmiljøer er siloen åpenbart et essensielt tidlig modernistisk kulturminne, viktigere enn festningsmurene.
Byrådet og Byutviklingskomiteen bør utfra denne prosesen se med kritiske øyne på den utredningen som nå foreligger. De folkevalgte organer bør starte en prosess basert på reell åpenhet og deltakelse; en byutvikling basert på dialog mellom politikere, befolkningen, utbyggere og fagfolk som representerer alternative modeller for hvordan Fjordbyen skal utvikles..
I en slik prosess kan gjerne de tre arkitektforslagene og PBEs bearbeidelse legges frem til vurdering på linje med andre innspill. Men de kan ikke være de eneste "nominerte" alternativer vi får velge mellom.

HVA ER BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING I FJORDBYEN?
I PBEs utlysning av palallelloppdrag i Fjordbyen (frist 2.12.) legges det vekt på bærekraftig byutvikling. Det nevnes en rekke aspekter ved bærekraft i urban sammenheng. Flere av disse punktene gir anvisninger for byformingen.
Vi vil be de folkevalgte sørge for at disse bærekraft-målsettingene blir tatt på alvor. Vi frykter at miljømessige og sosiale målsettinger vil måtte vike til fordel for "nyskapende og spennende design", dersom PBE og arkitektmiljøer skal styre byutviklingen i Fjordbyen.
Utlysningen nevner bl.a. disse kvalitetene som elementer i en bærekraftig byutvikling.

- Sjøfronten som en del av et eksisterende bymessig nettverk.
Etter vår mening må dette innebære at byformen i Fjordby-områdene fanger opp og viderefører den urbane strukturen som preger de eldre naboområdene. Denne sammenhengen må være umiddelbart lesbar for folk flest, ikke abstrakt og kun lesbar for eksperter. Det vil åpenbart måtte innebære en struktur med kvartaler og bygårder. Ikke enkeltbygg i en oppløst struktur. Det blir essensielt å ha politisk vedtatte prinsipper for dette. Videre må man sørge for å engasjere fagfolk som behersker disse byformingsprinsippene, evt. fra utlandet.

- Funksjonsblanding.
Funksjonsblanding er bærekraftig bl.a. fordi det reduserer bilavhengighet og skaper et levende gateliv som virker integrerende og hindrer ghetto-dannelse. Skal funksjonsblanding fungere, må den være finmasket. Å planlegge funksjonssblanding på gateplan er en kunst som krever innsikt og erfaring. Man må engasjere fagfolk som har solid erfaring med å planlegge bysentre (ikke kjøpesentre og næringsparker) God funksjonsblanding oppstår ikke av seg selv.

- Sosial sammensetning.
Også en mandfoldig sosial sammensetning av beboere, næringsdrivende og brukere krever planlegging. Kompetansen er i stor grad den samme som for vellykket funksjonsblanding.
Alle disse prinsippene tilsier at man akivt sørger for å hente inn kompetanse innen tradisjonell byforming og New Urbanism, gjerne i konkurranse med andre modeller basert på modernistisk urbanisme.

BEHOV FOR DEMOKRATISK STYRING OG DELTAKELSE Byrådet bør derfor pålegge PBE å sørge for en langt bredere utvalg av arkitekter og planleggere enn vanlig ved etatens prosjekter de siste årene..
Videre bør man kun engasjere fagfolk som er villige til å arbeide tett sammen med brukergrupper og borgere av byen, og som er åpne for å integrere andres ideer i forslagene som utvikles..
Byrådet bør også sørge for at det arrangeres reelle charretter for delområder i Fjordbyen, slik Bystyret klart har gitt utrrykk for.
Disse charrettene bør arrangeres av Bydelen. PBE har lagt mye faglig prestisje i de foreliggende forslagene. Charrettene må kunne forholde seg fritt til alle forslag som allerede er presentert, og de bør derfor arrangeres av en nøytral instans, som Bydelen.

Audun Engh
Prosjektleder, Stiftelsen Byens Fornyelse

Til første side  | Bakgrunn |  Nettverket  |  Arkitektur  |  Byplan  |  Utstillinger  |   Prosjekter  |  Nytt  |   International