Arnstein Arneberg

Arkitektstanden bør holdes på god avstand når det skal bygges nytt etter den sørgelige brannen i Trondheim! Og riksantikvaren bør lyttes til med den aller største skepsis!

Allerede snakkes det om arkitektkonkurranse, og det høres jo tilforlatelig og demokratisk nok ut. Men konkurranser er aldri demokratiske ettersom forslag basert på tradisjon og gammel byggeskikk er sjanseløse. Blir det lukket konkurranse, så vil samtlige inviterte arkitektfirmaer være svorne modernister, ref. Vestbanen og Tjuvholmen. Og uansett lukket eller åpen, vil juryen være utpekt av og besatt av modernister. Vær advart!

På TV branndagen uttalte riksantikvaren seg på en måte som vanskelig kunne tolkes annerledes enn at han ønsker seg nye bygninger i samme format som de gamle,

men for all del ikke i samme formspråk. Alle som ønsker kompromiss-trearkitektur ber samtidig om det mest ubehjelpelige av all norsk arkitektur. Fordi arkitektene ikke er lært opp til det, blir nyskapninger av bymessige trehus bestandig en skuffelse. Høyder og takvinkler kan stemme - men så er det at modernisten stikker hoven fram og nytolker. Resultatet blir vinduer ute av symmetri, glass skåret på skrå, eller panel lagt på nye og festelige måter. Intet tradisjonelt formspråk kan gjøre hundre års fremskritt på en torsdag.

Nettopp hjemkommet fra en rundtur til gamle østsone-byer, kan jeg forsikre at patrioter i en tilsvarende historisk tysk by ville gjenreist de åtte gårdene. I Dresden skal den enorme domen som i 50 år var en haug av stein og skrap opp og stå som ny i 2006. I Berlin går man snart i gang med gjenreisningen av det kongelige slott som det ikke er en stein igjen av.

I byer som Potsdam, Schwerin og Lubeck foregår en rehabilitering av et enormt omfang. Rekonstruksjon sees på som en naturlig del av denne. Man er lykkeligvis ikke ridd av antikvariske myndigheter som legger seg langflate for modernistiske arkitekter slik vi som kulturnasjon lider under. Vær glad den by og den kommune i dette land som ikke har en antikvar som spiller på lag med dem som pr. definisjon skulle være fienden. Så enkelt både for arkitekter og antikvarer å dekke seg bak begrepet "kontrast" når nytt skal inn blant gammelt! Da er det fint lite man må ta stilling til. Finnes det noe mer ynkelig argumentasjon enn den som går ut på at fremtidige generasjoner skal kunne forvirres med hensyn til hva som ble bygget når hvis man bygger i stil med eldre naboer? Hva med et årstall på veggen?

I den norske folkesjelen bor det en stolthet og glede over tradisjon og historie som både modernistiske arkitekter og antikvariske myndigheter tillater seg å se fullstendig bort fra. Når menigmann i Norge får anledning til å bestemme selv, velger han stort sett tradisjonsbaserte hytter og hus. Like fullt får arkitektene med seg antikvarene på at vår tids stil er det eneste saliggjørende. Og vår tids stil - det er modernisme og intet annet i det offentlige Norge. Hva er det for slags fascistoid ensretting man er ute etter?

Arkeolog Axel Christophersen kaller rekonstruksjon for historieforfalskning og ønsker seg tydeligvis en rettlinjet historisk utvikling uten sidesprang. Kanskje tjener det faktisk trivselen i Trondheims by å ta et par skritt tilbake nå? Så får heller arkeologene klø seg i hue om tusen år.

Det er blitt opp til folket å passe på hvis man vil unngå modernismens iskalde, intetsigende kjedeligheter og latterlige nytolkninger, siden man for tiden ikke kan regne med verken arkitekter eller myndigheter. I dette klimaet må eiere og borgere forberede seg på å sloss hvis de vil sikre byens sjel. Erfaringen tilsier at gjenoppbygging er det eneste som kan garantere at det som kommer ikke blir fattigere enn det som forsvant. Slik man praktiserer i dagens historiebevisste Tyskland hvor man som en selvsagt ting gjenskaper de deler av fortidens byggekunst som man sårest savner.

Til første side  | Bakgrunn |  Nettverket  |  Arkitektur  |  Byplan  |  Utstillinger  |   Prosjekter  |  Nytt  |   International