Alexis de Chateauneuf (1799-1853)

  

Arkitekt fra London og Hamburg 
til Christiania  

Opprinnelig var Chateauneufs familie franske hugenotter som flyktet til Hamburg omkring 1800. Straks etter farens død giftet moren seg med boktrykker Meissner som ga stesønnen en grundig utdannelse i Paris hos Achille Leclère (1817-1818) og i Karlsruhe hos den berømte Weinbrenner (1821). Stefaren besørget utgivelse av flere mønsterverk som dokumenterte en omfattende og allsidige produksjon av original og nyskapende arkitektur. Dette kan forklare at arkitektmiljøet i Christiania var så oppmerksomt beundrende for hans talent, kanskje allerede på slutten av 1830-årene. Ikke minst fordi Chateanuef ble hedret som æresmedlem i Royal Institute of British Architects i 1836 sammen med sine arkitektervenner Karl Friedrich Schinkel (1780-1841) fra Berlin og professor Leo von Klenze (1784-1864) fra München.

 

Etter dette er det rimelig å anta at Chateauneufs publisering av villa for Dr. Abendroth (1832-1835) i ”Architectura Domestica” 1839, fikk betydning for Schirmers oppførelse av bygården til den velhavende Heftye-familien i Kirkegaten 6 B, på hjørnet av Revierstredet (tidlig i 1840-årene). Likeledes antas at Schirmer i forbindelse med forstudiene til Gaustad Sykehus, lærte Chateauneuf personlig å kjenne under nyoppførelsen av ”Hornheim Asyl” i Kiel (1843-1845).

Etter at Chateauneuf gjorde furore i England med konkurranseprosjekt til et storslått Nelson-monument og Børsen i London, ble han kalt til Hamburg. En femtedel av byen brant ned i 1842 og han skulle nå lede Den tekniske kommisjon med bl.a. professor Semper som medlem for å gjenoppbygge byen. I høydepunktet av sin karriere gifter Chateauneuf seg i 1846 med den 19 år yngre Kaspara Møller (1819-1872) fra Christiania, samme år som stadskonduktør Chr. H. Grosch ber ham bedømme restaureringsprosjektene til Vår Frelsers kirke.

Med det første familiebesøket i 1847 trer Chateauneuf for alvor og med konsekvens inn i Christianias forhold. Han overrumpler ikke bare Grosch med en forenklet og verdig plan for domkirken, men etter et overblikk over byens terreng anså han tomten rett ovenfor apoteker Peter Møllers have som best egnet for en ny kirke. Med sin reguleringserfaring fra Hamburg, skaper han økonomisk fordelaktige grep som fjerner ”de ildsfarlige Lader” på Hammersborg. Før avreisen tegnet han også et komplett spisetue-møblement for familien Carl Collett.

Da Vår Frelsers kirke endelig fant sin konkrete løsning (1848-1850) med Schirmer som byg-geleder, tok Chateauneuf initiativ til å utlyse en lukket konkurranse om byens nye kirke. På slutten av 1849 innkom forslag fra Chateauneuf, Nebelong, Linstow og Schirmer, mens Grosch trakk seg. Bare Nebelong (1817-1871) tok mål av seg som konkurrent, men etter en heftig debatt blir Chateauneuf utropt som vinner og juryen uttalte at ”Chateauneufs Kirke vil…blive vor Stads største Prydelse, og et Betydningsfuldt Mindesmærke for den Slægt, der satte den i Værk”.

Under sitt siste sommerbesøk 1850 gjorde Chateauneuf et utkast til Stortinget. Her tar han ut-gangspunkt i det engelske parlamentsystem med et høyt sideinnfallende lys til forhandlings-salen. Hovedinngangen skulle naturligvis bli prydet med et høyt tårn, godt synlig over byen. –Chateauneuf hadde en konsentrert interesse for helheten, fra det store byplanmessige grep til boligenes innredningsdetaljer. Godt hjulpet av J. C. Dahl og Christiania Kunstforening, ble fire nazarenske malere innbudt til konkurranse i 1849 om en ny altertavle til Vår Frelsers kirke. Edvard Steinle vant med motivet ”Christus i Getsemane”, ferdigstilt i 1851.
     

Stiftelsen Byens Fornyelse
Editor: Audun Engh, St.Olavs gate 9 N-0165 Oslo,  Norway  Tlf: +47 22363710  Fax: +47 22363720
E-post: audun.engh@byen.org   webmaster: www.okkenhaug.com

line2.jpg (781 bytes)

Til første side  Bakgrunn  Nettverket  |  Arkitektur   Byplan   Utstillinger  |   Prosjekter   Nytt  |   International