|
Etter dette er det
rimelig å anta at Chateauneufs publisering av villa for Dr. Abendroth
(1832-1835) i ”Architectura
Domestica” 1839, fikk betydning for Schirmers oppførelse av bygården
til den velhavende Heftye-familien i Kirkegaten 6 B, på hjørnet av
Revierstredet (tidlig i 1840-årene). Likeledes antas at Schirmer i
forbindelse med forstudiene til Gaustad Sykehus, lærte Chateauneuf
personlig å kjenne under nyoppførelsen av ”Hornheim Asyl” i Kiel
(1843-1845).
Etter at Chateauneuf
gjorde furore i England med konkurranseprosjekt til et storslått
Nelson-monument og Børsen i London, ble han kalt til Hamburg. En
femtedel av byen brant ned i 1842 og han skulle nå lede Den
tekniske kommisjon med bl.a. professor Semper som medlem for å
gjenoppbygge byen. I høydepunktet av sin karriere gifter Chateauneuf
seg i 1846 med den 19 år yngre Kaspara
Møller (1819-1872) fra Christiania, samme år som stadskonduktør
Chr. H. Grosch ber ham bedømme restaureringsprosjektene til Vår
Frelsers kirke.
Med det første
familiebesøket i 1847 trer Chateauneuf for alvor og med konsekvens
inn i Christianias forhold. Han overrumpler ikke bare Grosch med en
forenklet og verdig plan for domkirken, men etter et overblikk over
byens terreng anså han tomten rett ovenfor apoteker Peter Møllers
have som best egnet for en ny kirke. Med sin reguleringserfaring fra
Hamburg, skaper han økonomisk fordelaktige grep som fjerner ”de
ildsfarlige Lader” på Hammersborg. Før avreisen tegnet han også
et komplett spisetue-møblement for familien Carl Collett.
Da Vår Frelsers kirke
endelig fant sin konkrete løsning (1848-1850) med Schirmer som
byg-geleder, tok Chateauneuf initiativ til å utlyse en lukket
konkurranse om byens nye kirke. På slutten av 1849 innkom forslag fra
Chateauneuf, Nebelong, Linstow og Schirmer, mens Grosch trakk seg.
Bare Nebelong (1817-1871) tok mål av seg som konkurrent, men etter en
heftig debatt blir Chateauneuf utropt som vinner og juryen uttalte at ”Chateauneufs
Kirke vil…blive vor Stads største Prydelse, og et Betydningsfuldt
Mindesmærke for den Slægt, der satte den i Værk”.
Under sitt siste sommerbesøk 1850 gjorde
Chateauneuf et utkast til Stortinget. Her tar han ut-gangspunkt i det
engelske parlamentsystem med et høyt sideinnfallende lys til
forhandlings-salen. Hovedinngangen skulle naturligvis bli prydet med
et høyt tårn, godt synlig over byen. –Chateauneuf hadde en
konsentrert interesse for helheten, fra det store byplanmessige grep
til boligenes innredningsdetaljer. Godt hjulpet av J. C. Dahl og
Christiania Kunstforening, ble fire nazarenske malere innbudt til
konkurranse i 1849 om en ny altertavle til Vår Frelsers kirke. Edvard
Steinle vant med motivet ”Christus
i Getsemane”, ferdigstilt i 1851.
|
